Kjører som ei kjerring…….som har vært ute en vinterdag før.

Bildet er lånt fra nettet.

Etter kveldsvakt i går og kun tre timer på øret var det plutselig morgen. Metrologisk og yr.no hadde rett, og i løpet av natta hadde det blitt vinter.  Det var med  spente skuldre og stramt blikk jeg satt meg bak rattet for å kjøre gjennom snø-drevet og nattemørket for å få Yngste Sønn på jobb.  
Ingen hensikt i å bare ta den lille, kjappe kjøreturen ned til rutebilstasjonen heller.  For det første gikk vel bussen litt før vi satte oss i bilen, og for det andre skulle jeg samme vei som arbeidsplassen til Yngste Sønn og videre til Drammen.  Det var noen møter og intervju som skulle fylle dagen min.  Planlagt hjemreise var ikke før tidligst klokka 20.00. Lenge etter at det varslet mildværet og regnbygene skulle ha satt inn hvis man fremdeles forholdt seg til metrologisk og yr.

Bilde lånt fra nett

Sikten var elendig,  Det snødde tett, og det var fremdeles mørkt. Klokka var ikke 7 ennå. Snøplogene hadde en umulig jobb med å være over alt hele tiden, og kjøreforholdene var krevende.  Radioen meldte om trafikkuhell med tre biler og en trailer ved Sundvollen,  og flere utforkjøringer og trafikkuhell i distriktet.  En travel avslutning på vakta for nattevakta, tenkte jeg der jeg snirklet meg av gårde.

 bilde lånt fra nettet

.Vi kom ikke så langt før vi kom til den første utforkjøringen. Heldigvis sto sjåføren utenfor bilen, så jeg slapp å stoppe midt i nedoverbakken for å sjekke om alt sto bra til. Da hadde jeg vel enten sklidd i grøfta sammen med han, eller fått en bil eller to i hekken på bilen min.  Det er fort gjort å miste kontrollen hvis du begynner å bremse i nedoverbakkene på slikt føre.
Kjørte samme ruta til Drammen på lignende føre for ett par år siden. Da telte jeg 8 utforkjøringer eller andre trafikkuhell på veien.  

Fikk levert Yngste Sønn på jobb, kanskje litt senere enn jeg hadde ønsket, og så at med denne farten hadde jeg ikke mulighet til å rekke første møte i Drammen.  Så jeg stoppet på en matbutikk, kjøpte meg Cola, og kjørte mot kontorplassen her oppe. Har jeg ikke mulighet for å være til stede fysisk på møtet, finnes det elektroniske løsninger. Vi skriver tross alt 2017 på kalenderen. 

Bilde lånt fra nett.

I bakken, der bilen vi så hadde kjørt ut i sted fremdeles sto godt parkert i grøfta med nødblinken på, nådde du meg igjen.  Og du la deg raskt helt opp i støtfangeren min.   Over Fegritoppen og gjennom Aronsen svingen kjørte jeg nok alt for sakte for deg.  for du la deg enda tettere opp i bagasjen min og blinket desperat med lysene.  Hva det skulle være godt for skjønner jeg ikke. Du, skjønner, når jeg har avpasset faren etter forholdene og mine kjøreferdigheter, så kjører jeg ikke noe raskere selv om du ødelegger sikten min med å blende meg med fullt-lyset ditt i speilet.  Lysene dine er sterke, men de er ikke så sterke at de kan dytte bilen min fremover. Og hvis du tror jeg raskt og effektivt styrer ut i grøfta for at du skal komme raskere frem, tar du fullstendig feil.  Denne dama har det ikke med å vike for noen.   
Det kom flere svinger. Tror de er oppkalt eller Magnussen.. Og du ble hissigere med fullt-lyset.  50 i 60 og 70 sona er i grunn grei fart på dette føret.  Og det fristet ikke meg å kjøre min lille bil inn på en ubrøytet rasteplass bare fordi du har feilberegnet tiden din. Å svinge innom ei busslomme hvor skolebarn venter, og med skolebussen like bak deg, er heller ikke løsningen på det føret vi hadde i dag. 
På den første rette strekningen senket jeg farten ytterligere og la meg godt ut mot høyre. Du kom forbi meg i løpet av ett sekund mens du lå på hornet.  fikk en sleng på bilen rett før neste sving, men det kom heldigvis ingen i mot.

bilde lånt fra nett

Du synes sikkert at jeg kjørte som ei kjerring. Og, ja, jeg gjorde det.   Jeg kjørte som ei kjerring som har vært ute ei vinternatt før. 
Du skjønner, når biler havner i fjellveggen, ned skråningen eller i fronten på en møtende trailer er det sånne som meg som møter deg i akuttstua på det lokale sykehuset.  I løpet av snart tretti år i dette yrket har jeg lært meg hvor fort uhellet kan være ute.  Jeg har lært meg at det kan skje helt vanlige mennesker som deg og meg.  Jeg vet hvor store skadene kan bli – på deg, og at til tross for at kirurgene er flinke er det ikke alt som kan fikses på 1-2-3.

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg