04.30.  Bip Bip Biiip.
Jeg stønner lavt, ser bedende bort på Gamle Gubben Grå.  Du kunne ikke tenke deg…Han vet hva jeg skal spørre om. Svarer søvnig nei, snur seg, slipper en promp og kryper bedre sammen under dyna. Jeg sukker en gang til og kreker meg ut av senga.
Kjapp tur på badet, og så roper jeg opp trappa. “Klokka er snart 5. På tide å stå opp.”  Yngste Sønn svarer søvning “Ja…”
Etter et par påminnelser til kommer han seg opp. I felleskap skraper vi is av bilen og så er vi på vei.
Heldigvis er det bedre kjøreforhold i dag, og veien er nesten tom for trafikk.  Vi rekker Nakkerud før 06.00 med god margin.  
Yngste Sønn blir satt av, og jeg kan kjøre hjem,  Ankommer hjemmet 06.30.  Da pleide jeg å stå opp før…  Tar en dusj, syeller meg, rekker frokost før jeg begir meg på jobb.
I går kveld var det Datteren som trengte transport hjelp – og jeg kjørte.  
Hva gjør vi ikke for disse “barna” våre.