Så har jeg vært ute og kjørt på hvite vinterveier igjen. Og ja, jeg skjønner at det er irriterende at jeg ligger foran deg. At jeg og “Lille Bille” ligger og sinker forrest i køa og holder fartsgrensa både i 50 sona og 70 sona. Ja, jeg kan til og med være så ubetenksom og ligge under fartsgrensa gjennom Aronsen svingene og ned bakken ved Skjærdalen. Men du får bare venne deg til det. For jeg kommer til å være der, foran deg, hver eneste morgen ved disse tider i hele vinter…
Jeg forstår at det er skikkelig irriterende å ha meg foran deg når sekundene teller. Det er sikkert derfor du i den store dyre suven kjørte forbi 3 biler i bakken oppover mot Fegri. Det var ikke bare jeg som heftet deg, tydeligvis.
Og du, i firmabilen med tydelig logo, som freste forbi meg ved Sandaker mens du lå på hornet. Du som hadde måttet ligge bak meg gjennom svingen og ca 400 m, Hvor mye tid vant du egentlig på det? Jeg nådde deg jo igjen i første lyskryss nede i byen, og lå bak deg gjennom 3 lyskryss og oppover Hønengata. Jeg lå bak deg helt til du blinket inn til Asbjørnsensgate og arbeidsplassen din. Jeg antar du vant toppen 2 sekunder på den forbikjøringa. Var de to sekundene så viktige?
Du var litt treig med å starte opp når det ble grønt i krysset ved Tippen, og sinket meg i 2 sekunder. Så da er vi skuls.
