“Hvem av OSS skal kjøre Yngste Sønn på jobb i morgen” spurte jeg Gamle Gubben Grå i går kveld. Jeg lå søvnig under pelspleddet på sofaen i stua. “Nei…” det må vel en av OSS gjøre” svarte Gubben, litt distre og konsentrerte seg om boka han leste i.
Klokka er 05.30 og vekkerklokka VÅR ringer. Gamle Gubben Grå slår den av, og blir liggende helt rolig. Jeg ligger også helt rolig under dyna mi. Etter et minutt eller to dytter Gamle Gubben Grå lett i meg. “Du må stå opp nå, skall VI få Yngste Sønn på jobb…” Så jeg står opp. Vekker Yngste Sønnen gang , minner han på at han må opp et par ganger til. Endelig står han opp.
Klokka har passert 06.00. Yngste Sønn roper fra gangen “Skal VI gå?” Jeg svarer ja, tar på meg støvler og jakke og begir meg ut i vintermørket. Koster vekk all snøen på bilen, skraper vinduene og snur bilen på den gjensnødde gårdsplassen VI burde ha måkt i går. Endelig kommer Yngste Sønn og VI kan kjøre. “Nakkerud eller bussterminalen” spør jeg. “Bussterminalen, hvis VI rekker det”. VI rakk det!!
