Gamle Gubben Grå får prøve litt av min hverdag

Helt siden Yngste Sønn var så utrolig heldig å få jobb i sommer har jeg stått opp klokka 05.30 hver hverdagsmorgen for å få han på arbeid til klokka 07.00. Det innebærer også en kjøretur, enten til bussholdeplassen nede i byen eller, hvis klokka går litt for fort en morgen, de to milene ut til Tyristrand.  Nå som bilen min ikke starter og jeg er sykmeldt har Gamle Gubben Grå overtatt den oppgaven.  Gamle Gubben Grå er ikke A-menneske! Han er ikke B-menneske eller C-menneske heller men mer….G-menneske…  
I går var bevegelsene raske og irriterte før han og Yngste Sønn kom seg ut døra. Jeg så på hele mannen at han var trøtt og sliten, og listet meg rundt i sokkelesten til de var ute av døra. Jeg så på klokka. Ute var det bek-mørkt, og det snødde.  Klokka var så mye at jeg tvilte på at de rakk bussen nede i byen, så Gamle Gubben Grå måtte nok ta turen på slapseføret ut til Tyristrand.  Gamle Gubben Grå er enda mindre glad i å kjøre på glatt vinterføre enn det jeg er. 
Han kom igjen rundt klokka 07.30, etter ganske riktig å ha kjørt til Tyristrand.  Etter å ha startet på hjemveien hadde han møtt bussen i de førstesvingene. Altså hadde bussen vært forsinket – og bak dem.  Turen til Tyristrand hadde vært unødvendig. Det var som om det sto damp og røyk ut av ører, nese og munn på Gubben.  
“Ta det med ro. Ta en kopp kaffe. Slapp av litt.” sa jeg. “Det er to timer til du må kjøre meg på jobb.” Han fnøs. Bråsnudde. Dro på seg jakka, og forsvant ut og begynte å måke innkjørsel og gårdsplass som en gal. 

Da jeg kom ut to timer senere, drev han fremdeles og måkte.  Han satte fra seg måka med like sinte bevegelser som jeg hadde sett før på dagen, og kjørte meg til jobben. 
Jeg er delvis sykmeldt, men det er tanken at jeg skal arbeide den delen av stillingen min som er knyttet opp mot frikjøpet som tillitsvalgt. I det vervet kan jeg til en viss grad styre dagen selv. og jeg trenger ikke ha det overskuddet man må ha når man arbeider med pasienter. I dag skulle jeg i et møte en times tid, og så få unna litt kontorarbeid. 
Jeg kan kjøre Gamle Gubben Grå sin bil.  Jeg har sagt det.  Men det virker ikke som om han har lyst til å overlate nøklene til meg.  Det er Svigerfars gamle bil. Gamle Gubben Grå overtok den da Svigerfar døde for snart år siden.  Jeg tror vi begge ser på det litt som om det fremdeles er Svigerfar som eier bilen. Som ny svigerdatter i familien, Gamle Gubben Grå og jeg hadde ikke flytt sammen engang, lånte jeg en bil Gubben disponerte men som sto registrert i Svigerfars navn.  Den klarte jeg både å kjøre litt for fort forbi en sånn fotoboks som knipser fartssyndere og rygge ned steinbordet under tuntreet på gårdsplassen til barndomshjemmet mitt.  Det ble litt rabalder av det… Kanskje best jeg holder meg unna “Svigerfars bil”.

Tre timer senere var jeg virkelig sliten der jeg satt bøyd over kontorpulten.  Kjente virkelig at formen ikke er på topp. Så jeg ringte Gamle Gubben Grå så han kunne hente meg.  Gubben får ikke mye hvile når han skal være sjåfør for meg.
Gubben ville at vi skulle kjøre innom sentrum. Han hadde et ærend. han skulle ha ordna.  Jeg var sliten, så vi ble enige om at jeg skulle sette meg på en kafe på Senteret mens han stakk og handlet det han skulle.  så kunne vi ta en kopp kaffe eller lunsj sammen før vi handlet mat og dro hjem. 
Jeg hadde ikke før funnet et ledig bord på kafeen før jeg fikk øye på en tidligere tillitsvalgts-kollega, nå pensjonist.  Hun lurte på om jeg hadde avtalt å møte noen,eller om hun kunne sette seg ned så vi kunne ta en kaffekopp og få oss en prat.  Selvsagt kunne hun sette seg ned.  Jeg sendte en sms til Gubben om at han bare måtte sirkulere litt til jeg var ferdig med å skravle….

Innen vi kom oss hjem begynte det å skumre, og snøen hadde begynt å falle ned i store tette filler.  Gamle Gubben Grå kastet seg over snøskuffa nok en gang.  Jeg tok med meg Kjøteren ut på luftetur før jeg gikk inn og fikk unna litt husarbeid  Ikke de helt store tingene. Jeg var for sliten. Yngste Sønn kom hjem en drøy time etter oss, og ble med Gubben og måkte vekk resten av snøen.  
Vel inne tok Gubben oppvasken og lagde middag før han endelig kunne ta kvelden rundt klokka 21.00, 15, 5 timer etter han sto opp.  Han virket sliten og har nok sovet godt i natt. Men i grunn har han bare gjennomført noe som lenge har vært en helt vanlig dag for meg når det gjelder arbeidsoppgaver, tidsforbruk og transportoppdrag.

I dag må vi prøve å få bilen min på verksted, og håpe at det ikke blir for dyrt.
 

1 kommentar
    1. Ja, de skulle bare visst disse gubbene, grå eller ei, hvor mye vi faktisk gjør i løpet av en dag. Hadde jeg tenkt å skrive nå. Helt til jeg kom på at jeg ikke gjør noe særlig lengre, og har ikke gjort det på årevis. Ikke sånn som før. Nå sitter jeg mer sånn på pynt, som en sliten, litt nedstøvet gammel pyntegjenstand som en ikke helt har hjerte til å kaste … mens drømmemannen handler, lager middag og hele pakka, etter at han har vært på jobb. Jepp!
      Lykke til med bilen, det der er jo like skummelt hver eneste gang.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg