På leiting etter vårfølelsen….

Jeg begynner å bli litt desperat etter vår, og det tosifrede antall med kuldegradene  de siste dagene har ikke gjort savnet noe mindre. I går skinte sola fra klar blå himmel, og jeg hadde virkelig lyst til en tur ut for å kjenne sola varme.  Men i går var jeg helt utslitt, og tilbragte dagen på sofaen. under pelspleddet. 
I dag derimot, ville jeg ut.  Vi har fine turområder i nærområdet, og Krokskogen liker like ved.  Men der er det vinter, skigåere, masse snø -og lite med vårfølelse.  
Vi kunne gått tur på isen. altså Steinsfjordisen. Men siden det er ekstraordinær båndtvang både i Ringerike og Hole, så kan ikke Kjøteren få løpe fritt på isen.  Det ville være en stor nedtur for han, med pistring og mishag, for det å gå på isen er noe av det morsomste han vet.  Og jeg ønsket meg ordentlig vårfølelse.  Ikke en blåfrossen Steinsfjord.  Jeg ville til kysten. 
Nærmeste kyst er Oslofjorden. Så jeg tok med meg Kjøteren og Gamle Gubben Grå og dro til Fornebu.

 

Nå fikk jeg liksom ikke helt vårfølelsen, for det var  minus 9 og vind,  Noen steder var til og med gangstiene føyka igjen – i Bærum- Da er det vinter i Norge!  Jeg er ikke noe særlig glad i å gå med lue.  Henger vel igjen hos mange av oss som var unge på slutten av 70 tallet. Så i dag var jeg utrolig glad i den store deilige hetta på jakka mi.

Men det var en flott tur i vakkert kystlandskap.  Vi gikk rundt på det området som kalles Storøya, og som er et opparbeidet turområde som ligger der den gamle flyplassen lå. Sikkert veldig fint her på vår og sommer.  Vi får ta en tur til senere i år.

På østsiden av Storøya, mot Kokstadbukta, gikk stien langs en samling siv, eller “Stårn” som vi sa i Åsa da jeg var liten. Lenge siden jeg har gått tur langs høye strå slik vi gjorde da jeg var barn.  Vekte gamle minner til live.  Men dessverre var Stårn her gjerdet inn, så jeg kunne ikke gå inne i strå-skogen.  (Kanskje like greit….)

Vi gikk en seks kilometers tur, og var ute i ca halvannen time.. Vaset gjennom noen stier som var føyka ned i et åpent område på slutten av turen. Såkalt snarvei tilbake til bilen. Vinden blåste friskt, og snø som var føyka hvisket ut stien slik at vi ikke helt så hvor den gikk hele tiden. Det ble et preg av ekspedisjon, når vi plutseligtro igjennom og sto der med snø langt oppover leggene.  
Tror både Kjøteren og vi var like fornøyde da vi kunne sette oss inn i bilen og skru på varmen..
På hjemveien unnet vi oss en liten stopp i Sandvika og fikk oss en varm kopp kaffe og kanelsnurrer mens Kjøteren snorket fornøyd i baksetet.

 

2 kommentarer
    1. Det er jo litt godt å være på tur i dette været også – ETTERPÅ i det minste. Når lemmene tiner og innmaten blir oppvarmet igjen med en kopp varm drikke. 🙂 Ha en fin dag.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg