På 60tallet lokkes husmødre ut i arbeidslivet med annonser om muligheten til selv å kunne finansiere oppvaskmaskinen sin. Det står ikke noe om lønns- og arbeidsvilkår i denne annonsen. Annet enn at arbeidstid, varighet og oppgaver avpasses etter medarbeiderens ønsker og kvalifikasjoner, og at hun, dama i annonsen kan kombinere husmoryrket med en hyggelig post som ga henne avveksling fra den vanlige hverdagen. Ja, og at hun arbeidet i to måneder for å finansiere oppvaskmaskinen, men siden hun kunne kombinere det med husmoryrket, så var det nok ikke snakk om en heltidsstilling.
Mest trolig var det en stilling som tilkallingsvikar, eller 0 %stilling som vi sier i dag.
Da jeg var student på Ullevål på 1980-tallet var jeg en 0%arbeidstaker, eller tilkallingsvikar om du vill.
Hvis jeg hadde litt lite penger på kontoen, hadde funnet ei bukse som fristet litt mer enn studielånet tillot, eller bare kjedet meg en helg, kunne jeg stikke innom “Ekstravaktkontoret” på det gamle “Søsterhjemmet” og høre om de hadde noen ledige vakter. Så fikk jeg ei vakt eller to på geriatrisk-, kirurgisk-, infeksjonsmedisins- eller en av de mange andre potene på Ullevål. Når vakta var over signerte sykepleieren på post på ekstravakt-skjemaet jeg fylte ut før jeg la lappen i postkassa til Avdelingssykepleieren før jeg gikk hjem til hybelen. Og så kom lønna inn på konto en gang i måneden.
På noen poster hadde jeg mange vakter i løpet av studietida. På andre poster var jeg bare en vakt.
At studenter har mulighet til å spe på studielånet har jeg ingenting i mot.
Men de tilkallingsvikarene jeg møter i min hverdag nå for tiden er ikke studenter. Ikke husmødre som drømmer om oppvaskmaskin heller, så det er sagt. Det er heller ikke pensjonister som ønsker å beholde en flik av kontakten med arbeidsplassen. De som har blitt pensjonister på min arbeidsplass de siste 10 åra har ikke hatt noen restarbeidsevne de å bruke på jobb. De fleste har hatt mer en nok med hverdagen som pensjonist.
Nei, hos oss er tilkallingsvikariat, 0 % stillinger det vi har å tilby unge, nyutdannede radiografer. Og de arbeider ikke en vakt eller to i uka, nei de arbeider 80, 90 og i perioder helt opp i 130 % stillinger.
De må jo ta de vaktene de blir tilbudt, for de vet ikke hvor mange vakter det blir i neste uke eller neste måned.
Hva er det jeg klager over? De har jo jobb? Jeg sier jo selv at de arbeider tilnærmet fulle stillinger. En jobb er en jobb er det ikke? De får lønn i følge tariff. Ikke noe sosial dumping her. Så vær så snill ikke kom med noen sammenligning med tilstandene i bygge-bransjen!
Vel, 0 % stillingene, tilkallingsvikarene, har et ansettelsesforhold som arbeidsgiver mener gjelder fra vakt til vakt. Du er altså ansatt for en vakt av gangen, og mellom vaktene har arbeidsgiver ingen forpliktelser over for deg. Har de garantilønn og lønn mellom oppdrag? Det er jo noe av de kritikken man møter i bygge-bransjen.
Nei, selvsagt har de ikke lønn mellom oppdrag. Selvsagt har de ikke garantilønn. Er min sammenligning med bygge-bransjen så sær?
Moksnes tordnet fra stortingets talerstol i budsjettdebatten om arbeidstakere i bygge-bransjen som hadde ukes kontrakter og som på fredag ettermiddag ikke visste om de hadde jobb på mandag. Jeg snakker om arbeidstakere som er ansatt på 8 timers kontrakter og ikke vet om de har jobb i morgen.
Er min sammenligning med bygge-bransjen så feil?
Arbeidslivet endrer seg, sier arbeidsgiver. Dagens arbeidsliv etterlyser mer fleksibilitet enn det var da jeg ble ferdig utdannet i forrige århundre.
Fleksibilitet er bra. Men hvis fleksibilitet er det samme som lite forutsigbarhet, så er det kanskje ikke like fristende?
For du kan glemme boliglån hvis du har 0% stilling. I bankens ører høres 0% stilling ut som akkurat det det er; 0 i forutsigbar lønn. De fleste banker ønsker mer forutsigbarhet i økonomien din før de gir deg lån.
Hva skjer hvis en 0 % arbeidstaker skulle være så uheldig å bli gravid? Unge i etableringsfasen ønsker seg ofte barn. Jo, da ville man nok raskt få færre vakter, og etter fødsel og nattevåk ettårs tid, ville det nok være et nytt 0 som fylte plassen din på ekstravaktlista.
En 0% arbeidstaker i turnusstilling og med barn skal ha et svært så fleksibelt nettverk for å få hverdagen til å gå opp. Sier man ja til aftenvakt ,eller nattevakt må man ofte finne ut hvem som kan hente og levere i barnehage, kjøre på trening eller gå på foreldremøte.
Liker ikke arbeidstakerne betingelsene, kan de jo bare arbeide et annet sted, var arbeidsgivers siste argument..
Hadde valget stått mellom fast 100 % stilling ett sted eller 0% stilling et annet sted, så hadde nok svært få valgt 0 % stillingen. Det vet arbeidsgiver. Hadde det vært rift om arbeidstakerne, hadde de hatt problemer med å rekruttere, ja så hadde man nok hostet opp faste hele stillinger, slik som da jeg var ferdig utdannet. Men hvorfor ansette noen fast, når du kan plukke arbeidstakere kun til de vaktene du trenger uten noen forpliktelser?
0 % arbeidstakere er det mange av i dag. I bygge-bransjen, i helsesektoren, i restaurantbransjen, i varehandelen… ja i stadig flere bransjer.
Er det en utvikling vi ønsker?
Jeg skjønner poenget, men skjønner samtidig andre siden av bordet også. Jeg har jobbet i VIkarbyrå i nesten fem år. Helt frivillig, fordi jeg stortrivdes med variert arbeidsdag og kunne ta meg noen uker fri om jeg ville det. Gjennom de årene ble jeg tilbudt flere faste jobber som jeg takket nei til. Jeg sluttet der for omtrent ti år siden da jeg hadde vært vikar daglig i samme bedrift i omtrent et år for ei som var langtidssykmeldt. Hun sluttet og jeg ble tilbudt jobben. Vi bruker selv vikarer ved langtidssykmeldte, men vikarmarkedet har endret seg siden jeg var vikar. Det er vanskeligere å få stabile vikarer nå, enn tidligere.
Lillian: Vikarer vil en alltid trenge. For noen passer sikkert den fleksible og varierte arbeidsformen i et vikarbyrå.
I min situasjon nå. Som voksen kvinne, snart ferdig med lån og ingen barn å forsørge, så kunne sikkert den arbeidsformen passe greit.
Vikarer i navngitte vikariat for arbeidstakere som er syke eller borte av annen grunn er helt greit.