“Hei, hva heter du?”   Det hang 4 -5  barn på gjerdet mellom barnehagen og  parkeringsplassen da jeg kom ut fra fastlegen her om dagen.  Jeg smilte til de glade barna i parkdressene, og sa hva jeg het.. Noen av de mumlet “Hei Brit” , og en av de fortsatte mens han nesten falt over gjerdet i sin iver, all snøen som har falt i vinter gjorde at gjerdet var relativt lavt,  “Er Steffen snart ferdig med å reparere mennesker så han kommer ut og leker med oss?” .

Jeg svarte som sant var at det satt en del mennesker inne på venterommet, så det var nok en stund før Steffen kom ut.. 
Steffen er fastlegen min. En hyggelig mann i 60 åra, og legen på dette lille tettstedet litt utenfor byen.  En lege som ikke alltid er helt som andre leger.  En lege som har tid til pasientene,  som lytter og som byr på seg selv.  Og som tydeligvis er kamerat med barna  i barnehagen.  Nettopp en slik fastlege jeg vil ha