Det var en flott vårdag der ute i går.  En slik dag som burde brukes til å gå tur med Kjøter og Gubbe og kjenne vårsola varme.  
Jeg lå inne på sofaen under pelspleddet med verdens dårligste samvittighet og var sur og gretten helt uten energi.  Det ble vel litt mye i forrigeuke da.  Tre turer til Drammen, engasjerende og interessante dager.  Lunsj med verdens beste Aina på lørdag. Utrolig hyggelig. Jeg savner virkelig å ha Aina i dagliglivet mitt. Dumt at dama har flytt fra Hønebyen og slutta på jobben.  Kontordag på mandag, med etterfølgende gåtur med Gubben og Kjøteren.  
En stund tenkte jeg at nå begynner energien å komme tilbake:  Nå går alt riktig vei. Snart kan jeg begynne å jobbe litt i hvitt igjen. 

I går kom smellen. Optimistisk blid, energisk kvinne med tro på fremtiden ble nok en gang forvandlet til gretten, humørsyk utslitt gammel kjerring under pleddet på sofaen.  
“Det er deilig her ute” lokket Gamle Gubben Grå der han satt ute i godstolen på terrassen med bok og snadde. “Over 10 grader og sol”  Mulig det tenkte jeg der jeg lå på sofaen og knapt orket å bla i et interiørblad.  Vanligvis er det jeg som forsøker å lokke Gubben ut på terrassen. Det måtte være fint der ute, siden han hadde kommet seg ut dit helt på egenhånd. 

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Sjefen sendte SMS. Trengte underskriften min på en sykeoppfølgingsplan. 
Det burde være en tynn plan, tenkte jeg. For siden hun beordret meg ut i sykemelding for over to måneder siden, har ikke hu gjort stort for å få meg tilbake på jobb.  Hva ei utslitt, sur, gammel kjerring som bare orker å ligge under et pledd skulle kunne bidra med på jobben, vet jeg ikke.  Jeg vil bare ha livet mitt tilbake OK?

Når jeg skrudde på PCn i dag tikket mail etter mal inn.
Godkjenning av referat fra Hovedutvalgsmøtet i Går…… HOVEDUTVALGSMØTET I GÅR????   Det hadde jeg helt glemt.  
Man glemmer ikke et møte i Hovedutvalget hvis man ønsker å fremstå som engasjert opposisjonspolitiker.  Og så kostnadseffektivt som helse- og omsorgssektoren i denne kommunen blir drevet, så trener det hovedutvalget i høyeste grad en engasjert, oppegående opposisjonspolitiker som husker møtene. 
Man glemmer ikke et møte i Hovedutvalget eller andre politiske utvalg. Man melder forfall slik at vara blir kalt inn.  
Jeg begynner å bli redd, når jeg ikke engang klarer å huske mitt politiske engasjement, ja da er det noe alvorlig galt.  

Jeg smører frokostbrødskiva med raske, sinte bevegelser. Brødskiva smuldrer seg opp og smøret blir klint utover skjærefjøla.   Tårene brenner bak øyelokka. Store jenter gråter ikke.  Tårer er tegn på svakhet. Jeg gråter ikke – ikke ne gang alene på mitt eget kjøkken klokka 06.35 om morgenen.  Hva det salte som renner nedover kinnet er vet jeg ikke.  Store, tøffe jenter gråter ikke.  

Ute på gårdsplassen står bilen nedfrosset på tredje uka og venter på at noen skal få taua den til verksted – igjen.  
Jeg kyler smørkniven veggimellom. ( i retning oppvaskkummen) og forbanner alt og alle, og aller mest Gamle Gubben Grå.  Kan han ikke bare ordne opp.  Ordne ALT slik at jeg får livet mitt tilbake og alt blir som før.  

I dag skal jeg til legen og få svar på alle prøvene jeg tok før påske.
Håper de kan gi meg et svar på hvorfor jeg ikke har energi lenger. Hvorfor jeg ikke orker det aktive, pulserende livet som gjorde at døgnet sjelden hadde nok timer og jeg sovnet før hodet traff puta om kvelden.  Så kan  Steffen-Lege trylle litt.  Gi meg en pille eller to og så SIMSALABIM kan livet mitt bli som før.