Stua vår er holdt i fargene hvitt og gull. Veggene har en  offwhite tapet med gullmønster.  Det er offwhite høy brystningspanel på to av veggene.Mellom iapet og brystning har vi en list som er malt gullfarget. Vi har en hvitmalt gammel spisestueskjenk som har utskjæringer som er malt i gull.  Hvite skinnsofaer og hvitt salongbord. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

I karnappvinduet (sossevorta fra 80 tallet ) står ett rundt gammelt spisebord, to spisestuestoler og “tante-sofaen”.  “Tante-sofaen” er det eneste møbelet i stua som ikke er hvitt.  “Tante-sofaen”  har en litt morsom historie.  Den hørte i sin tid til ett sett i grønn plysj som antakelig mine oldeforeldre anskaffet seg en gang på begynnelsen av 1900 tallet. De hadde 9 barn. 4 av dem, tre døtre og en sønn bodde i barndomshjemmet hele livet.  Disse fire var tanter og onkel til min mor, og derved mine grandtanter (og grandonkel) De eide møblementet i grønn plysj da jeg var barn. 
Men en gang midt på 70 tallet ville de modernisere litt, og fikk trukket om plysjsofaen i oransje ullstoff.  Oransje var jo utrolig moderne på den tiden.  Hvorfor de ikke fikk stoppet om stolene også vet jeg ikke, men de forble i grønn plysj.  
Når siste tante døde en gang på 90 tallet arvet Mamma møblementet, og plysjstolene og sofaen i oransje ullstoff ble satt tørt i et uthus hjemme hos mine foreldre.
Plysjstolene havnet en eller annen gang hos min søster, flotte gamle stilmøbler med sjel, men sofaen i oransje ullstoff forble i uteboden .  
Så kjøpte vi Drømmehuset i 2007.   Noen ukeretter at vi hadde overtatt og så vidt begynte å komme i orden hadde jeg fødselsdag..  Jeg fylte 41 år, og hadde ingen planer om noen som helst markering.  Jeg tilbragte kvelden alene hjemme, hvor de andre var husker jeg ikke.  Da ringte Mamma og sa at hun og Pappa ville komme en tur og besøke meg på bursdagen min. De bor 10 km vei herfra  ,så det er jo bare en hyggelig kveldstur.  Jeg fortet meg å slenge sammen ei eplekake, rydde litt og tørke over gulva da telefonen ringte på ny.  Det var Mamma, nok en gang.  Hun hørtes litt nervøs ut.  Hun ville bare advare meg, for Pappa hadde fått den gode ideen at jeg skulle få sofaen i oransje ullstoff i bursdagsgave, og nå drev han og fikk den opp i pickupen..
Det er kanskje en av de merkeligste gaver jeg har fått. Skal man bli glad? Skal man bli sint?  Vel, jeg tok i mot…
Først hadde jeg tenkt å ha den på loftstua.  Men så ble den satt  spisestua til noen orket åbære den opp den svingete loftstrappa.  Og der sto den lenge, for den er så god å sitte i.  Ogden passet inn og ga rommet sjel.  
De siste årene har den holdt til i stua, etter at jeg fikk ny spisestue., og jeg elsker den fine gamle “tante-sofaen” med sin sjel og sin historie.  

I høyere side av bildet over ser dere et bord vi kaller “anretningsbordet”. (Det bordet med lysene på).
Det er egentlig et toalettbord, eller det bordet Gamle Gubben Grå sin oldefar pleide å ta barberingen og morgenvasken ved.  Vi fikk bordet av “tante Astrid” “Tante Astrid” var kusina til Svigerfar, men familien til Gubben kalte henne bare tante Astrid.  

Vi har en hvit elementpeis som jeg gjerne skulle ha byttet bort med en god gammel kakkelovn – men de er ikke så lette å få tak i til en pris en radiograf rett før lønnsforhandlingene kan ha råd til.  Så elementpeisen får duge så lenge. I jula er peisen overstrødd av nissesamlingen min, .  Veggen vedsiden av peisen er tapetsert med glassfiberstrie som jeg har malt med en maling som gir den et visst gullskimmer i riktig lys.   

Vi har en filosofi i innredningen vår, og det er at vi i stor grad bruker loppefunn og funn fra Fretex og den flotte designbutikken Finn.no. Men det skal ikke se ut som ting bare er kastet sammen,  Det oppnår vi med å ha en plan på fargevalg og stil og holde oss stramt til den ideen.Det gjør hjemmet vårt veldig personlig og fullt av gode minner.
Kanskje viser jeg frem andre rom i senere blogginnlegg.