Det er en del folk som har reagert på at vi som alltid har hatt “ordentlige” hunder nå har begynt å ha sånne små “pynte-hunder”.  Vi fikk høre det ganske mange ganger da vi anskaffet oss Turbo, som var en papillon, og enda mer nå etter at Charlie ble en del av familien.  Chihuahua var liksom ikke helt den hunderasen man forbandt med oss. 

Men man skal ikke skue hunden på hårene.
Charlie er en stor chihuahua på hele 3,5 kg og har blitt oppdratt av tidligere eier som hund. ikke leketøy eller accessoirer.

Her om dagen hadde jeg satt meg ute i yndlingsplassen, kurvstolen på trammen. Charlie svinset uten bånd rundt føttene mine.  Jeg skulle til å løfte han opp i fanget for en liten kosestund da jeg fikk øye på en katt som kom gående over plena vår i retning trammen.  Jeg tenkte at i og med at Charlie var opptatt med å undersøke noe halvveis under kurvstolen, og ikke så katta, så var det kanskje like lurt å vente med å løfte han opp til katta hadde fordufta. 

Jeg hadde knapt rukket å tenke tanken før Charlie får øye på katten, starter å gjø  og spretter ned fra trammen i retning katten.  Katten ble ikke stående å vente, men satte avgårde med Charlie rett bak.  Rundt hjørnet på terrassen og under hagegjerdet bar det før jeg fikk sukk for meg.  Jeg hørte Charlie gneldre og katta frese mens de forsvant nedover veien.

Jeg ble i grunn litt bekymra.  Ropte på Yngste Sønn og tok med meg bånd for å gå på leting. Det er ikke bare og bare å hamle opp med en velvoksen hannkatt når du er en chihuahua på godt under halvparten av vekta.  Det ble i grunn stille og, og det var enda mer bekymrende.

Men når vi rundet hjørnet på terrassen, så vi Charlie komme stolt små-løpende opp over gata med halen rett til vers,  
Vel er han liten, men tøff som få jaget han katta som var minst dobbel så stor ut av hagen og ut av boligfeltet.