Jeg satt oppe til klokka var 01.00 i natt.  Det er noe med disse lyse sommerkveldene, det er ikke like lett å komme seg til sengs..  Vi var ute med hundene og gikk en times tur seint på kvelden, var ikke hjemme før klokka 23.00.  Så ble jeg bare sittende oppe kanskje litt for lenge, men hva gjør det? Jeg har ferie, og ingen planer.  Kan ta igjen den søvnen jeg har mistet i morgen tidlig.  

Gamle Gubben Grå la seg rundt midnatt. Jeg registrerte at han tok en siste luftetur med den gamle hunden før han krøp til køys.   “Trenger og orker den gamle hunden noen kveldstur nå”, tenkte jeg, det var jo han som ville snu og ikke orket mer da vi var ute og gikk for en snau time siden.  

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den gamle hunden er en alle tiders 15 år gammel Australsk Sheppard, som har blitt litt sær på sine eldre dager.  Blant annet har han de siste tre- fire årene ikke likt å sove alene, men vil sove på gulvet inne på soverommet vårt om natta.  
Jeg så han ikke på soverommet da jeg gikk og la meg, og klok av skade ropte jeg på han, ikke noe svar.  Bare dype pust og små snorkelyder hørtes fra under svigermors antikke skrivebord, så jeg lukket soveromsdøra og krøp til køys.  Det hadde vært mange, og til dels lange turer i dag.  Han var sikkert trøtt.  Han hadde jo og selskap av Charlie, den lille hunden som sov i buret sitt i gangen med hodet langt under pleddet.

En halv time senere, jeg hadde ennå ikke rukket å sovne ordentlig, våknet tydeligvis kjøteren under skrivebordet.  Med såre bjeff sa han tydelig fra at han savnet oss, og jeg sparket bort i Gubben. Han ligger nærmest døra.  
Gubben våknet, tok de to skrittene bort til døra, snudde seg surt mot meg og forklarte at det var natt og at han sov. Ja, det var akkurat det jeg og prøvde på tenkte jeg surt.  Ingen av oss er spesielt lystige når vi ikke får sove.  

Søvnen som var så nær for en liten stund siden, er som blåst vekk.  
Alle de tankene som har det med å svirre i søvnløse netter kommer smygende.  Gamle foreldre,  oppvaskmaskinen som er i ustand, kneet som verker, Yngste Sønn som er i Japan…  Det er nok av tanker å velge i når en ligger uten dyne en tropenatt i juli.

Utenfor vinduet hører jeg regnet som kommer tassende over singelgangen.  Deilig, etterlengtet regn denne verste tørkesommeren på over 60 år.  Lufta føles lettere, jeg smiler, lytter til regndråpene og kjenner søvnen komme langsomt smygende.  Svakt torden i det fjerne….

Og der var vi i gang igjen. 
Det er to ting den gamle hunden ikke liker.  Det ene er fyrverkeri.  Det andre er tordenvær.  Han er redd, han er nærmest hysterisk.  Så, han bjeffer, bjeffer og skjelver.  
Jeg snakker rolig til han. Prøver og få han til å komme på min side av senga, så jeg kan klappe og berolige han.  Haha – han er ikke dum.  Jeg ligger nærmest vinduet, ergo nærmere stedet hvor lynene flerrer himmelen, og tordenbrakene ruller. Vi har lystette blendingsgardiner på soverommet.  Mine mange år med nattevakter har gjort at soverommet er innredet for soving selv på solrike sommerdager. Men selv jeg ser lynene gjennom gardinene og gjenlukkede øyelokk..
På ny sparker jeg bort i Gubben. Kjøteren ligger på hans side av senga.. Han er ikke noe blidere, men på min klare oppfordringer tar han hånden ut over sengekanten og klapper…. vegg til vegg teppet.  Kjøteren ligger og skjelver i kroken ved døra utenfor rekkevidde hvis Gubben ikke reiser seg fra senga.  Et par minutter senere kommer det snorkelyder fra Gubben – og nye bjeff fra Kjøteren.  
Klokka har passert 02.00.  Den neste timen sitter jeg på gulvet i kroken ved døra klemt mellom en skjelvende hund og skittentøyskurven.  Jeg klapper, koser og snakker rolig til den redde hunden, tror jeg prøvde meg på et par vuggeviser og.
Etter en time har tordenen rullet videre, hunden begynner å bli roligere og jeg kryper forsiktig opp i senga.  Endelig,  nå skal jeg sove! Øyelokka er tunge og jeg er snart i drømmeland…

Så er det i gang igjen.
Gamle Gubben Grå har rullet over på ryggen og skjærer tømmerstokker så det durer.  
Denne gangen sparker jeg hardt! 
Resultatet er at han velter over på siden med ansiktet mot meg, og fortsetter snorkingen om mulig med enda mer intensitet.  Det er ingen som har så mange, høye og varierte snorkelyder som Gamle Gubben Grå.  Vi hadde en svigersønn-kandidat en gang som overnattet på rommet til Datteren som var vegg i vegg med soverommet vår.  Han hadde en natt vekket Datteren og livredd forklart at noen forsøkte å skjære seg gjennom veggen med motorsag!  Det var Gubben (og muligens meg) som snorket….

Da klokka nærmet seg 03.30 ga jeg opp, tuslet ut i stua og la meg på sofaen.
Det tok to minutter før en svært så glad liten hund kom løpende, hoppet opp med forbeina mot sofakanten og  sleiket meg ellevill på nesa.  Charlie chihuahua som vanligvis er et murmeldyr var lysvåken og svært glad for å se meg.  Jeg tok den lille hunden og løftet den opp til meg, ga han plass under pleddet og håpet han raskt falt til ro igjen.  Han er en ordentlig kosegutt som kan ligge og kose i timevis. 
Han gjorde i grunn det. Mellom sofaryggen og min brede rygg lå han og breiet seg og masserte ryggen min med små chihuahua-labber.  Flere forsøk på å løfte han ned til området bak knehasene førte bare til snarlig retur.  Det er utrolig hvor stor plass en chihuahua kan ta når den går inn for det.
Litt over 04, fikk vi selskap av den gamle hunden som også ville ha kos.  
Så lå jeg der, ytterst på sofakanten mens jeg fikk ryggmassasje av en hund og ga kos og klapp til en annen.  Inne på soverommet snorket Gubben fremdeles.  

Det lysnet av dag. En klar fin dag.  Tordenskyene og regnet var borte.  En titt ut av de store stuevinduene ga den gamle hunden en fantastisk god ide.  “Mor, hva med en tur, NÅ!” formidlet han med glade, og litt såre bjeff.  Han er en lur hund. Han vet hvordan han skal mase så mor kommer seg opp.  Bjeffing, klynking og små-løping mellom verandadøra og inngangsdøra kan jo bare være mas om tur, men det kan jo og være et tegn som ikke skal overses hvis man ikke ønsker å starte dagen med gulvvask.  Det er en gammel hund, jeg tok ingen sjanser og snart var kjøteren og jeg ute på tur. Charlie chihuahua sovnet godt under pleddet etter å ha vunnet kampen om sofaen.

Ellevill glad hund og en ikke så glad kjerring gikk tur mens morgensola langsomt farget skyene rosa.  Litt markering av nabolagets lyktestolper og hageporter, men ingen store forretninger.  Lurt igjen. 

Fiksa med meg avisen på vei inn, skrudde på radioen og kokte meg en tekopp. Klokka har passert 05.00. På tide å begynne dagen.