Ikke helt min dag…

Jeg har ferie, så dette burde være en god dag. En helt blank, fin dag jeg kan bruke til hva jeg vil.

Vekkerklokka ringte 05.30. Fordi om jeg har ferie er det andre som må opp å på jobb, og da må jo a mor opp å mase. Men 05.30 var litt vel tidlig for meg, så jeg skulle bare slumre bittelitt til. Våknet 05.57…

Så var det å mase opp Yngste sønn, samtidig som to firbente kjøtere sto med beina i kors og maste på meg. Kjørerne fikk Gamle Gubben Grå ta seg av når nå det murmeldyret hadde planer om å stå opp. En tempo-etappe ut til Tyristrand ventet på meg. Men når Gamle-Kjøteren hadde spydd opp restene av kotelettmiddagen fra søndag, og Charlie løp i sirkel og klynket, forsto jeg tegninga, stakk føttene i et par crocs og tok med hundene ut i hagen.

Jeg har sagt det før men gjentar det nok en gang; crocs på våt tre-trapp en tidlig høstmorgen kan være risikosport. Og når disse crocsene er noen dårlige etterligninger kjøpt på Rusta for 39,- kr sommeren 2017, flittig brukt og nå totalt uten mønster i sålen bedrer ikke akkurat det veigrepet.

Så gikk det som det ofte går. Jeg satt med rompa godt plassert i vått underlag mens hundene fornøyd fikk utrette det de ønsket. 

Med våt bukserumpe, plastikk crocs og ei øm skinke kjørte jeg tur-retur Tyristrand. På veien hjem skulle jeg innom Kiwi for dagens handletur. Godt å få det gjort, og siden det var ferie kunne jeg unne meg ferske ostebricks, litt godt pålegg og Aftenposten. 

På vei inn døra på Kiwi kom jeg på at jeg ikke hadde latt hårbørsten fly gjennom håret. Jeg skulle jo bare en snartur ut i hagen med hundene. Sveisen min ligner da gjerne litt, eller i grunn ganske mye, på sveisen til Odd Nerdrum. Så med håret til alle kanter og ei bukse som var blaut og betydelig mørkere i baken entret jeg butikken. Jeg prøvde å gjøre meg så liten som mulig, ikke enkelt når man er ei diger dundre på over hundre og i tillegg har på seg rød bukse og en rosa diger genser. 

Jeg dro i genseren for å gjøre den så lang som mulig, i håp om at den skulle dekke den våte bukserumpa. Det var da jeg kjente det. Det lille glatte merket i sømmen på genseren. Du vet det det står flere symbol for å vise hvordan du skal vaske genseren. Merket var på utsiden… eller rettere sagt; genseren var vrang.

Med blaut buksrbak, håret i vill uorden og en vrang genser prøvde jeg å få unna handlerunden på rekordtid. 07.50 var jeg hjemme – og oppdaget at jeg hadde glemt det viktigste, bremykt til feriefrokosten.

Det er fremdeles tidlig, lurer på hvilke flere pek dagen har på lur. Kanskje burde jeg bare krype til sengs igjen?

 

8 kommentarer
    1. Jeg trøster meg som regel med at de som sitter i kassa nok vil ha pengene mine for varene jeg skal ha uansett hvordan jeg ser ut. Blir nok bedre i morgen…

    2. Hehehe … uffda! Sånn sveis har jeg også, nesten alltid. 😉 Har ikke hatt børste siden før sommeren, først trodde jeg den lå hjemme (da vi bodde på hytta), men da vi flytta hjem var den ikke her heller. Men nå har jeg endelig kjøpt meg ny! Holder som regel å bare dra fingrene gjennom. Jeg er litt sånn rufsete jeg. Tenker innimellom på at jeg både er for gammel og for feit til at det kan være sjarmerende lengre, men så bryr jeg meg ikke så mye likevel. Det er noe som er gått over med årene! Heldigvis. Håper du ikke slo skinka både gul og blå! God tirsdag til deg.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg