Det har gått noen dager siden Mamma døde Det meste praktiske er ordnet, virkeligheten har seget inn. Mamma er borte. På tide at livet går sin skjeve gang videre. I dag er det mandag og ny uke. Planen min var å dra på jobb.
Men jeg klarer ikke. Klarer ikke kle på meg hvitt og yte omsorg. Det er plent umulig.
Gamle Gubben Grå var på jobb dagen etter at han mistet faren sin for noen år siden. Jeg tror ikke en gang jeg tenkte over at han kanskje burde være hjemme. Og Svigerfar døde brått og uventet.
Ungene har vært på jobb hver dag. Datteren dro på jobb bare få timer etter at hun hadde fått beskjed om at Mormor var død. Jeg foreslo at hun kanskje skulle ta seg fri, men nei…
Men jeg klarer ikke å gå på jobb, selv etter mange dager….
Heldigvis har jeg ev forståelsesfull sjef.
Jeg sendte henne en melding i morges, og sa at jeg ikke klarte å gå på jobb og ba om å få fri til over begravelsen på fredag. Altså fri hele uka. Og etter bare to minutter fikk jeg svar, klart det. Vi tar kontakt og forteller hvordan vi fikser det.
En halv time senere ny melding fra arbeidsgiver om at jeg hadde mer enn nok fri å ta av, bare bli hjemme og ta vare på deg selv..
Det gjør godt og få lov til å være svak.
Så hvis jeg tar vare på meg selv denne uka, så skal jeg få orden på tankene og følelsene mine og komme tilbake på jobb neste uke.
Så godt at du kan senke skuldrene og bare tenke på deg selv. <3
Uff, så trist hun er gått bort. Klart du må ta deg fri. Når de nærmeste forsvinner så blir det en tomhet man trenger å få kjenne litt på tror jeg. En uke er hvertfall det man trenger, og trenger du mer så TA DET. Jobben klarer seg.
Sorgprosess kan ta lang tid, og du må gi deg den tid det trenger. Det er jo helt individuelt hvordan og hvor lenge man sørger og hvor lenge det er før man greier å ta hverdagen inn igjen. Tid for å tenke på bare deg selv! Og det har ikke så mye med å være tøff eller ikke…
maiken: Takk .Jeg vet at folk sørger forskjellig. Jeg var en periode med i sorggruppe etter at vi mistet et barn, og har og vært kontaktperson når noen mister et barn. Det har kanskje fått meg til å tro at jeg var en “proff” sørger som skulle takle sorg, jobb og alt…
frodith: har litt problemer med å tro at jobben klarer seg uten meg…. men samtidig har jeg ikke noe omsorg å gi, og derfor ikke noe i hvitt å gjøre. Kanskje ikke så mye å gjøre som tillitsvalgt i personalsaker..
Lillian: Ja. Jeg senket skuldrene etter meldingen fra sjefen. Men egentlig visste jeg at det kom til å ordne seg, for jeg kjenner sjefen og vet at hun er en slik sjef som fikser sånt…