I går var liksom ikke humøret helt på topp da jeg sto opp. OK, humøret er i grunn sjelden på topp når jeg må stå opp 05.30, men i går var det litt sånn ekstra surt. 

Det er den derre litt kjipe siste uka før lønning. Vi lider ingen nød, fryseren og potetbingen i kjelleren er fulle. Vi har tak over hodet og fulle klesskap. Det er ikke det. Men litt mange utgifter i oktober og innkjøp av nye vinterdekk til to biler gjør at det er relativt skrapa både på konto og i lommebok.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Og i går skulle jeg så gjerne vert i Oslo på samling for tillitsvalgte og rekke møte i Hovedutvalget i Hønefoss etterpå. Det krevde enten buss tur retur Oslo eller helst bensin på Lille Bille, penger til parkering i Sandvika og togbillett Sandvika Oslo tur retur.  Det å bare fylle opp bensintanken til Lille Bille og så parkere i Hagenissebyen for å labbe tur retur sentrum til tillitsvalgtssamlingen ville by på logistikk problemer sånn med tanke på å få med seg mest mulig av samlinga og også rekke møtet i Hønefoss. Men det var det siste alternativet jeg hadde råd til.

Jeg hadde klaget litt over problematikken til Gamle Gubben Grå kvelden i forveien. Men siden det er jeg som har hatt fast inntekt de siste månedene, var det mer for å lufte frustrasjon enn ønske om reell hjelp. I løpet av natta hadde jeg kommet til at jeg droppa tillitsvalgtssamlinga og konsentrerte meg om møte i Hønefoss.  Litt funderinger er jo fint å fylle tiden med når man likevel ligger våken fordi kneet verker. Men jeg skulle som sagt utrolig gjerne vært på den tillitsvalgtssamlingen…

Så da jeg litt sånn små-sur sto opp, dro jeg på meg ei sliten joggebukse og en hullete men utrolig god ullgenser. Jeg skumle jo bare lufte hundene og ha hjemmekontor på formiddagen. Så kunne jeg dusje og dresse meg før Hovedkomite møtet på ettermiddagen. Prøvde å si til meg selv at det ble OK med en dag hjemme, godt å kunne ta ut litt avspasering, fint med en tur med hundene i dagslys…. Men det hjalp lite på den litt kjipe følelsen.

Da jeg satt i bilen sånn litt over 06.30 og ventet på Yngste Sønn som skulle kjøres på jobb sjekket jeg mobilen. Det var en vips melding. Noen hadde sendt meg penger.?.. Men jeg hadde da ikke lagt ut for noe nå..? Det var da ingen som skyldt meg penger…? Jeg åpnet undrende meldingen. Det var Gamle Gubben Grå som hadde vipsa meg penger sent kvelden før. Nok penger til at jeg kunne rekke begge møtene!  “God tur i morgen” og smilefjes og greier sto det i kommentarfeltet.

Gamle Gubben Grå hår startet i  jobb før en drøy måned siden. Første lønning har dukket opp på konto, og han kunne bidra og hjelpe meg med å få gjennomført noe som betød mye for meg.

Jeg er innimellom ei lettrørt skrulle. Og der i den mørke bilen kjente jeg det kom ei tåre eller to i øyekroken. Ikke fordi jeg kom meg på samlinga. Jeg hadde kommet over å miste den. Men fordi Gamle Gubben Grå med dette viste at han forsto hvor mye det betød for meg å kunne delta, en aksept på alt mitt engasjement som til tider stjeler tid fra både parforhold og plikter her hjemme. Der og da gikk det også opp for meg at Gamle Gubben Grå på ny hadde inntekt, at jeg kunne senke skuldrene. Jeg var ikke alene om det økonomiske ansvaret lengre. Nå skulle vi igjen dra lasset sammen. En utrolig lettelse.

Det ble en rask kjøretur med Yngste Sønn, en rask dusj og på med gå-bort-klærne. Jeg rakk samlinga i Oslo med 2 minutters margin, gikk glipp av den siste halvtimen men rakk møtet i Hønefoss med 5 minutters margin. Glødende og engasjert deltok jeg begge steder. 

Vel hjemme igjen etter en lang dag ga jeg Gamle Gubben Grå en god klem. Jeg er gift med verdens beste Gubbe.