4 ganger på Kiwi i løpet av dagen….

En lang dag går nå mot natt, og om jeg ikke har gjort så mye annet fornuftig i dag har jeg i det minste vært en aktiv kunde på den lokale Kiwi-butikken.  Hele 4 ganger har jeg vært der i dag..  Jeg vet Kristin i Sparekollektivet vil riste oppgitt på hodet hvis hun leser dette, men sånn er livet for ei som ikke er så strukturert og ryddig som deg.

Første gangen var litt over klokka 7 i morges.  Jeg hadde kjørt Yngste Sønn på jobb, og da pleier jeg og ta dagens handletur samtidig når jeg ikke skal på jobb.  Så og i dag.  Men jeg hadde glemt igjen handlelista hjemme.
Jeg er helt fortapt uten handlelista.  I vårt hjem ligger den på kjøkkenbenken, og så skriver vi opp ting på lista når vi kommer på dem. Det systemet har fungert greit for oss i snart 30 år, Vi har jo i perioder arbeidet masse, og møtt hverandre i dør, den ene på vei ut og den andre på vei inn. Kjekt da å ha en liste liggende hvor ting ble skrevet opp etter hvert som en av oss oppdaget at vi snart gikk tom. Bleier, dopapir, hvetemel, brød….
Da ungene var små og jeg ofte skulle ha med meg to trøtte barnehageunger gjennom matbutikken etter endt arbeidsdag var lista gull verdt. Jeg bare plukket de tingene som sto på lista, slapp å tenke og kunne raskt komme meg gjennom butikken og hjem.
Selv i dag plukker jeg bare slavisk det som står på lista, og det er sjelden jeg kommer hjem med et impulskjøp som ikke står oppskrevet.
Jeg plukket med meg litt pålegg, hundemat og noe til middagen og tenkte jeg hadde fått med meg det viktigste.

Andre gangen var utpå ettermiddagen.
Jeg hadde tenkt å bake. Hadde funneten spennende Brownie-ostekakeoppskrift jeg hadde lyst til å prøve,  Og da manglet vi noen ingredienser. Dessuten var det tomt for saft.
Baking ja.  Da jeg var ung og bodde hjemme hos mine foreldre var jeg glad i å bake, og det var ikke få kaker jeg bakte oppgjennom årene.  I begynnelsen jeg var sammen med Gamle gubben Grå var jeg også ganske flink til å bake, men etter at jeg ble dobbeltarbeidende trebarnsmor med mange jern i ilden har de fleste av mine bakeprosjekt blitt temmelig mislykket.  Så i familiebursdager og liknende har det gått mye i jordbær og is eller disse toro-variantene. Selv de har blitt mislykket til tider.  Så ille til å bake har jeg blitt at da jeg fylte 50for et par år siden ønsket jeg meg hjemmebakte kaker i 50 års gave.  Og heldigvis hadde jeg venner som ga meg nettopp det. Takk Einar, Nina og Gunn. (Selv om Gunn kastet sin kake i bakken og smadra den før hun fikk gitt den til meg.  Den var sikkert både god og vakker, snille Gunn.)  Men i det siste har jeg bakt litt med ganske greit resultat. Det har gitt mersmak

Tredje tur til Kiwi.
Jeg hadde kommet nesten ut i bilen med handleposen med sjokolade, vaniljestenger, egg og smør da jeg kom på at jeg ikke hadde kjøpt bakepulver – og jeg husket det hadde stått på lista.  Jeg var og helt sikker på at vi ikke hadde bakepulver hjemme. Jeg husket jeg tømte boksen sist jeg bakte.
Det var bare å sette handleposen i bilen og begi seg inn på Kiwi igjen.
Da jeg kom hjem og Gamle Gubben Grå pakket ut av handleposen, dro han frem både brunt sukker som jeg hadde kjøpt og ikke mindre enn to bokser med bakepulver fra skuffen med bakesaker.  Så mye som vi baker så har vi sikkert bakepulver i bortimot 10år….

Fjerde tur til Kiwi.
Denne brownie-ostekaka var litt av ei kake.  Og selvsagt skulle det være 100 gram mer med sukker enn det jeg hadde i huset.  Samtidig sto Gamle Gubben Grå og laget middag og manglet melk til kantarellsausen.
Så da var det å kaste seg i bilen og kjøre ned til Kiwi igjen.
Da jeg gikk ut av bilen og inn mot butikken denne siste gangen, kjente jeg en velkjent smerte i ryggen, og beinet ga litt etter. Alt blir stivt, og jeg klarer ikke å rette meg helt opp.   Det blir sånn når jeg er sliten. Jeg går skakt.  Pleier å bli sånn etter harde arbeidsdager eller når jeg har trått litt forkjært, løftet litt feil eller på andre måter gjort noe dumt.  Vel. melk og sukker ble handlet og kaka ble bakt ferdig.  Gamle gubben Grå ble ferdig med middagen.
I morgen er forhåpentligvis ryggen rett igjen..

 

 

2 kommentarer
    1. Om noen trodde “hjemmeværende” er sofaslitere… 😁.
      Av en eller annen grunn minner du om en av døtrene mine når det gjelder visse ting. Hun måtte raske til butikken i full fart midt under baking pga brukt opp melet. Klissete gjærdeig trenger garantert en del mel til utbaking. Hun spurte meg via melding om mer mel var nødvendig. Jeg sa ja og fikk en emojii, et dødninghode, tilbake. Litt senere bilde av nyinnkjøpt melpose. Livet som mor er fremdeles morsomt, selv om man henger på sidelinjen.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg