I eventyrene er det jo slik at når helten får kongsdattera, eller prinsen får Askepott så er det Snipp Snapp Snute og så er eventyret ute. De levde bare lykkelig alle sine dager, enkelt og greit, og ferdig med det.
Vi som har levd en stund vet jo at det er da eventyret, marerittet eller noe midt i mellom begynner.

Noen møter prinsen ved første forsøk og blir trofast hos han av kjærlighet, makelighet eller fordi det bare ble slik.
Hos andre blir prinsen skiftet ut både en og to ganger.
Noen drar ut på eventyr selv om de har en prins som har begynt å falme sittende hjemme.

Gamle Gubben Grå var han jeg valgte en gang for lenge siden.
Han kom inn i livet mitt som en stormvind, og sammen virvlet vi av gårde. Jeg var så forelska at jeg svevde, og innen jeg rakk å lande satt jeg der med stasjonsvogn, rekkehus, springer spaniel, mann og barn.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi lovte hverandre å holde sammen i gode og mindre gode dager en regnfull septemberdag.
Siden da har det vært 25 år med gråværsdager.
Jeg sier ikke at vi har hatt et stormfullt ekteskap, for det har vi ikke.
Det har vært ett og annet tordenskrall. De er det stort sett jeg som har stått for. Med temperament som en humørsyk italiener har det blitt en og annen tordentale fra denne kjerringa her.
Men stort sett har det vært en jevn strøm av gråe hverdager uten de helt store avbrekkene.  En og annen solskinnsdag har det selvsagt vært, blå himmel, fuglesang  og rødvin på terrassen. Men hverdagene, de litt kjedelige hverdagene med overtidsjobbing, hauger med klesvask og slunken bankkonto har vært i klart flertall.

For Gamle Gubben Grå og meg har utfordringene og de gråe skyene liksom stått i kø.
Og jeg innrømmer det gjerne, livet har langt fra hvert en dans på roser.
To barn har vi mistet,
Lange perioder hvor Gamle Gubben Grå har vært arbeidsledig.
Lange arbeidsdager og mye overtid på meg.
Bekymringer for økonomien. Som på 90 tallet, når vi akkurat hadde kjøpt hus og banken satte opp renta to ganger i måneden
To knekte albuer, en sliten rygg og et totalt ødelagt kne. – og da snakker vi bare om mine helseutfordringer.
En bil ble totalvrak etter en tur ut av veien.  En bil traff en elg, en annen et rådyr – og en rekkverket på Rådhusbrua. Og da snakker vi bare om mine kjøreferdigheter.

Kjærestetid har det vært lite av.
Biff og rødvin etter kveldsvakt en gang i blant. Sniler med hvitløksmør en lørdag etter at barna var lagt.
Lite med restaurantbesøk, reiser og fancy hotellopphold.
Vi hadde ei natt på danskebåten i 92.
To netter i Risør i 2008 da vi besøkte Datteren på folkehøgskole.
To netter på Kragerø Resort i 2011, bare for å dyrke kjærligheten og hverandre.
To netter på flotte hotell på Vestlandet da vi kjørte Yngste Sønn med parg tilbake på folkehøgskolen etter ferie, og ei natt på ei veikro da vi hentet han etter endt skoleår.

Alle andre reiser, og de er ikke så mange, har vi hatt med familie, venner – eller 30 speidere.
4 helgeutflukter på 30 år….
8 døgn med kjærestetid for å pleie forholdet i løpet av 30 år…..
Det blir litt i overkant av 6 timer kjærestetid i året.

Jeg ser bort på Gamle Gubben Grå der han sitter på sofaen og leser.
Flanellsskjorte og arbeidsbukse. Mulig den samme flanellsskjorta som da vi traff hverandre i 89…
Lurer på om han vet hvor mye jeg hater flanellsskjorter og arbeidsbukser – og blåe bevernylonjakker med teddypels.

Ungene er store.
Utrolig stolt av de tre ungene vi har vært med på å oppdra. Tre flotte, selvstendige unge voksne. Det har innimellom vært hardt arbeid,  mye logistikk, oppfølging og noen bekymringer. Men vi har klart det.

Ser meg rundt i Drømmehuset. En sliten enebolig fra 80 tallet, moden for renovering.
Men likevel Drømmehuset for oss..
Vi har klart boligreisen fra leid leilighet, via rekkehus, lite hus til Drømmeboligen. Mye hardt arbeid og noen våkenetter når økonomien var på det strammeste. Men vi har klart det.

Det har vært utrolig mange gråe hverdager. Det har vært hardt arbeid og noen ganger har utfordringene vært litt mange, virket nærmest uoverkommelige. Det var ikke slik jeg tenkte meg voksenlivet en gang for lenge siden.

Gamle Gubben grå har vært ute og luftet hundene til kvelds.
Med skyggelue og grønn militærjakke  – eller sånn selvlysende refleksjakke.
Jeg hater refleksjakker – og militærgrønne jakker til alt annet enn turbruk. Og da mener jeg tur langt ute i skog og fjell. Ikke en tur rundt kvartalet.  Det var ikke slik jeg så for meg drømmemannen en gang for lenge siden.

Gamle Gubben Grå steller seg bak meg der jeg sitter og klaprer på tastaturet. Masserer de stive skuldrene mine og gir meg et lett kyss i nakken. Venter at jeg skal la blogg være blogg og gå og legge meg sammen med han. Sammen med han og Charlie Chihuahua.  Jeg snur meg og smiler til han.
Han smiler tilbake.
Jeg ser alle smilerynkene jeg elsker. Ser gutten jeg forelsket meg i. Ser mannen jeg har delt hverdagene, ansvaret og bekymringene med de siste tretti årene.
Vi har klart det.
Vi har klart å bevare kjærligheten gjennom alle disse årene.
Det har vært hardt arbeid, men vi har klart det.