På nyhetene hører jeg at kvinnen som ble angrepet på en gravlund i går er død.  Meldingen gjør meg trist, usigelig trist.  For en tragedie.

En kvinne er på en gravlund. Dit går man vanligvis for å stelle gravene til sine kjære, tenne lys, legge fra seg blomster og minnes. Som regel er en gravlund en fredfull plass.

Her, på denne fredfulle plassen blir hun angrepet av en ukjent mann med øks. Han skader henne såpass at hun dør av skadene på sykehuset. Det er ingen ting som tyder på at offer og gjerningsmann kjenner hverandre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gjerningsmannen er mest sannsynlig i psykisk ubalanse. Forsvareren hans har snakket med han, men ikke om saken.  Antakelig var han for utafor, for syk til at det var mulig.

Gjerningsmannen var kjent av politiet, også for vold.  Jeg vil anta at han og var kjent for personer innen hjelpeapparatet som NAV, og eller folk innen psykisk helse- og rus området.  Et menneske i total balanse går ikke løs på andre mennesker med øks sånn helt uten videre.

Vi har hatt knivdrap på busser og trikker, i barnevernet og andre steder hvor det i ettertid blir kjent at gjerningspersonen har vært under behandling, men likevell skjer tragedier.

Jeg vet og at det er en trend på at flere og flere pasienter, også innen psykiatrien, skal behandles poliklinisk i stedet for å få døgnbehandling At til tross for stadig fagre løfter om satsing på psykiatri, så øker presset på å få ned køene, kutte behandlingstiden.  Få behandlet flere for samme, eller helst en litt mindre sum penger.

Det er viktig at sykehus og kommunehelsetjenesten driftes så kostnadseffektivt som mulig. Også innen psykiatrien.

Jeg ber til høyere makter om at denne gjerningsmannen ikke var kjent for behandlingsapparatet. At ingen hadde ropt varsko.

Det er et fullstendig meningsløst dødsfall! Hvis det viser seg i etterkant at noen kunne tatt grep og hindret tragedien, blir det enda mer meningsløst.  Jeg krysser fingrene og håper.