Du kjenner RIMI -mannen.? Du vet han lille halvfete i kassa på den lokale RIMI butikken. Jeg har lenge hatt et anstrengt forhold til han. Effektivitet tror jeg er en egenskap som ikke lgger for mannen. Ikke høflighet heller….
Det toppet seg for noen år siden da jeg tidlig en mandag morgen, sikkert etter natttevakt ellr etter å ha kjørt datteren på skolen fordi hun nok en gang ikke rakk bussen, altså en dag jeg heller ikke hadde humøret på min side. Vel, jeg skulle altså kjøpe et ukeblad, men i RIMI-butikken lå alle de nye ukebladene i høye stabler pakket inn i plast. Jef sto demonstrativt og tok på plasten og så oppfordrende på RIMI mannen som satt bak kassa. Etter noen minutter sa han langsomt og uten å gjøre tegn til å bevege seg, “:::Ska du ha et bla…?” Jeg vet jeg ikke alltid er høflig, men jeg sa “Ja, gjerne.” Han sukket gjespet og så på meg lenge uten å reise seg. Jeg er ikke alltid like høflig og snill, desverre, Men denne gangen var jeg imøtekommende og sa “Men hvis det er for mye bry, kan jeg sikkert kjøpe det i en annen butikk.” “Fint” svarte RIMI-mannen.
Siden har jeg vært kort og effektiv i mine møter med RIMI-mannen. Helt til en dag jeg var der med min gamle mor. Når hun kom til kassa var han ekstremt høfflig, pakket ned varene for henne og småspøkte. Kort sagt god gammel kjøpmann. Ute av butikken påpekte jeg for Mamma at RIMI mannen måtte ha fått solstikk elleer noe. Han som alltid var så sur og uhøfflig. Mamma var uenig. Hun syns denne RIMI mannen alltid var blid og imøtekommende. Jeg ble litt tankefull. Det kunne da ikke være bare meg han var sur mot? Jeg som alltid var så….sur, trøtt og kritisk.?
Jeg har forsøkt å møte RIMI-mannen med et smil, og har fått smil og hyggelig småprat tilbake. Dette har styrket meg i min tro på kanskje det var min noe resserverte væremåte som gjorde RIMI-mannen kort ogtverr.
I dag var jeg igjenn på RIMI: Trøtt etter nattevaktshelga. Sliten og sulten etter å ha kjørt yngstemann på skolen. (Den gutten rekker ALDRI skolebussen. Datteren var flink mot denne.) Jeg har begynt og lufte hunden likt som jeg kjører gutten på skolen. Så nå var jeg trøtt, sliten etter å ha stresset med å få yngstemann på skolen, gått en time med hunden og handlet. I tillegg var jeg sulten. Spiser først frokost når jeg kan sette meg ned i ro og fred med tekoppen og avisen. Jeg sprudlet ikke da jeg kom til kassa, og RIMI-mannens “Hei” ble besvart med noe som i beste fall kan betegnes som et grynt. “Du har tenkt å være sur i hele dag, ser jeg.” sa RIMI-mannen. Jeg skvatt til og skulle til å svare noe biskt om at han var ikke akkurat noen solstråle han heller da jblikket fallt på varene han slo inn på kassa. En pose med 13 store gule sitroner. (Skal brukes til å lage salte sitroner). Jeg smilte og sa.”Ja, viktig med påfyll hvis jeg skulle få tilløp til å smile eller være blid.”
Dette er slik dagligdags humor som jeg har sansen for. RIMI-mannen, du gjorde at dagen min fikk en positiv retning, og jeg smiler for meg selv når jeg ser den store posen med sitroner på kjøkkenbenken.