I går var jeg sliten og lettere gretten da jeg kom hjem etter endt arbeidsdag. Jeg skjelte og smelte litt fordi jeg mente at Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn kunne bidra med litt mer husarbeid og vedlikeholdsarbeid i heimen. Så etter å ha laget middag, luket jordbær og sikkert gjort mer enn det inntok jeg horisontal stilling på sofaen. Egentlig surmulte jeg. Jeg hadde bedt Gamle Gubben Grå finne en slipemaskin til meg blant alt rotet i garasjen slik at jeg fikk slipt de hagemøblene jeg liksom skal pusse opp. Men han adlød ikke umiddelbart.
Det er ikke lett å finne roen når man ligger på sofaen og er sur.
Lettere blir det ikke av en hund som maser og vil ut på tur. (Yngste sønn sitt ansvar i dag, men han ligger og sover på pallesofaen på verandaen etter endt arbeidsdag.) Som om ikke Kjøteren og bråket hans er nok, så ringer telefonen. Gamle Gubben Grå tar den raskt. Det er sjelden hustelefonen ringer. Det er en av fire muligheter. Mine foreldre, Svigermor, Datteren eller telefonselger. Uansett hvem det var, var et blikk på meg nok til å forstå at jeg var i stand til å drepe vedkommende gjennom telefon hvis jeg hadde måttet reise meg fra sofaen for å ta telefonen.
Det var Svigermor.
Jeg trengte bare lytte et par sekunder til samtalen for å slå fast det. Så jeg snudde ryggen til verden. Forsøkte å puste rolig, og hadde et lønnlig håp om at nå som Svigermor hadde fått Gamle Gubben Grå opp fra sofaen, så ville det føre til litt fortgang i å finne den slipemaskinen.
Men Gamle Gubben Grå kunne ikke ha tolket humøret mitt godt nok. Nå sto han ved sofaen og rakte telefonen mot meg. Svigermor ville visst snakke med meg.
Svigermor ville snakke om min fremtidige 50 års dag. “Det er jo ikke lenge til” Jeg nektet. Det å fylle 50 er en milepel jeg ikke ser ubetinget positivt på. Jeg føler meg gammel, og forsøker å fortrenge det faktum at jeg, JEG; blir 50 så lenge som overhode mulig. OG Det er godt over en måned igjen.
Men Svigermor var ikke til å stoppe. Jeg var snart 50, og det var visst bare å innfinne seg med det.
Hun tenkte å gi meg – og Gamle Gubben Grå en tur til Oslo i 50 års gave.
Først skulle vi på Rekecruise i Oslofjorden, fr så å overnatte hos henne. Få frokost og så skulle vi på et spel på Akershus Festning, såkalt vandreteater dagen etter sammen med henne.
Kunne det vært av interesse? .Og hvilke dager kunne passe?
JA: Svigermor. Det kunne være av interesse.
Faktisk står både Rekecruise i Oslofjorden og Vandreteater på Akershus på lista over ting jeg har lyst til å gjøre i sommer.
Vi ble raskt enige om dag, og Svigermor skulle ordne med billetter.
jeg hørtes kanskje ikke så entusiastisk ut i telefonen, men svigermor, det skal litt til å snu humøret fra piss-sur kjerring som furter på sofaen til strålende blid Svigerdatter på få sekunder.
JEG ble glad. Og jeg gleder meg.
Men det er fremdeles lenge, veldig lenge til jeg blir 50.
