Om n oen minutter må denne vakre dagen avsluttes med å gå på nattevakt.
Ideen som virket så god da jeg byttet disse vaktene er ikke like god nå. Det er så deilig sommervær ute. Skulle gjerne ha sittet utover sommernatta på terassen med Gamle Gubben Grå og et lite glass rødvin…. men jobben kaller.
En lat formiddag er sjelden vare i mitt liv, og nå byter jeg en slik dag for andre dag på rad. NYYYYDELIG!!!! Vet at jeg skal på jobb til natta men det er fremdeles laaangt frem og jeg kan kose meg lenge ennå. Det var ikke så dumt å forskyve denne dagvakta til natt….
Har gått en tur med Kjøteren og kost meg med lang frokost med avisen. Nå venter litt husarbeid. Må jo forsøke å være litt flink.
Opp og vekke guttene.
Så en liten tur med Kjøteren før handling og frokost med avisen.
Unner meg så litt kvalitetstid med datteren, en telefonprat med Datteren og litt husarbeid.
Så ringer eldste tennåringssønn. Han rakk ikke bussen, og mener han har store problemer. Neste buss går ikke før om en time. Hører han girer seg opp. (Han har asperger 0g slike småting kan være “katastrofale” for han. Slapp av. Jeg kommer og henter deg. Vel fremme spør jeg han hvorfor han mener han har store problemer bare fordi han ikke rekker en buss når det kommer en ny om en time? Jo Bessa hadde sagt han skulle ringe klokka 15.00 og da måtte han være hjemme.
På vei hjem får vi øe på yngstemann på gangveien 3 km hjemmefra og tar med han og. Han rakk ikke sin skolebuss fordi læreren hadde flytt skoledagen til idrettsplassen og da rakk de ikke tilbake til skolen til bussen gikk. Ikke så nøye. Det er jo bare en elev som da må gå de 4.5 km hjem og ungdommene har sikkert ikke noe annet å drive med…
Hjemme rekker jeg en rask dusj før jeg drar til Drammen Middag med de andre i forhandlingsutvalget. Feire at vi er i havn. Koselig kveld med deilig mat og munter prat. Vi er en fin gjeng som trives sammen.
Hjem ca klokka 23.00. Godt jeg bytta den dagvakta i morgen til natt så jeg kan ha en litt rolig start på morgendagen.
Våkenr av at eldste tennåringssønn står i soveromsdøra. “Sjekk klokka di” sier han dr han står med yttertøyet på. Hjelp. Klokka er snart 07.30. Eldste tenåringssønn går på sklebussen. Yngste tenåringssønn sover fremdeles. Morgenkaos. Men gutten når skolen i tide, og jeg drar på jobb.
Snkker med kollegaer. Det er litt behov for lufting av frustrasjon. Folk er slitne. Bestemmer meg for å ta en av nattevaktene i helga og slippe dagvakt på fredag. Har behov for litt hjemmetid.
Så går turen til Bærum. Er med to medlemmer på samtale med sin nye sjef De skal ha samtale om arbeidsvilkår og arbeidsinstruks før de skal over i stabsstillinger. Møtet går bra. Enighet i gruppa. Morro og være med på slike møter.
På vei hjem stikker jeg innom et hagesenter. Oase i hverdagen og det blir med noen blomster og noen grønnsaksplanter hjem. Så er det kontoret igjenn. Stikker innom sjefene. Har dere fått dekket oppp nattevaktene? Det har de ikke hatt tid til. Nei, å sikre forsvarlig bemanning er nedprioritert oppgave. Det løseer jeg jo alltid. Noen må ta vakta, og ansvarsfølelsen blant medlemmene er stor. Snakker med ferievikaren. Hun føler seg ikke klar for nattevakt, og eg støtter henne i den avgjørelsen. Får sett gjennom ferieturnusen og sendt den tilbake med nye inspill og forlag på løsninger. Håper den blir ferdig nå så den kan bli godkjent innen fristen og medlemmene snart får vite hvordan de skal arbeide.
Datteren og Sambo har skillt lag. Datteren flytter hjemover om en månedstur og må ha et sted å bo. Hun kan selvsagt bo hjemme for en periode, men det hadde vært kjekkt å ha en leilighet på plass når hun kommer. Garagen vår er full og vi har liten plass for et flyttelass. Hun har bodd hjemmefra så lenge. Det er nok best for alle parter at hun ikke flytter hjem. Rimelig leilighet sentrumsnært. Jeg ringer og går på visning. Datteren får se bilder og avgjøre.
Handler litt mat og er hjemme klokka 20.00. Lager middag. Prater litt med Gamle Gubben Grå. Leser litt i et interiørblad og stuper til køys før midnatt. Ikke verst.
Tirsdag starter med å få opp tennåringssønnene. og få de avgårde på skolebussen. Så løper jeg ut døra litt over 07.30 og setter kursen mot Drammen. I dag skal vi forhåpentligvis sluttføre årets lønnsforhandlinger.
I bilen innover til Drammen legger jeg siste hånd på strategien. Kommer til at jeg må være med inn i forhandlingsrommet. Har overlatt alt til min nestkommanderende så langt, og det har godt glimrende. Men her må man bruke erfaring og den tyngden det er å ha vært med en stund. Men hjelp,klokka går fortJeg begynner å få dårlig tid. Veien er full av busser med nødblink, traktorer . og ved rundkjøringa på Hokksund banner jeg høgt over en idiotisk søndagskjører som krabber avgårde forran meg. Må ringe de andre og si at jeg også i dag blir noen minutter for sen. Fa…. Jeg hadde god tid da jeg løp ut døra hjemmefra.eiarbeiding.
Fremme i Drammen. Arbeidsgiver har og hatt behov for særmøte. Vi rekker å enes om strategien før vi går inn. Det blir noen runder men i løpet av et par timer er vi i havn. Vi er sånn rimelig fprnøyd og går lettet over å være ferdig til lunch. Stemningen rundt bordet er god. For et team vi er.
Så er det å sette kursen mot jobb. Finner litt sjelefred i frete butikken, men det blir ikke noen kjøp i dag.
Så er det kveldsvakt. Folk er slitne. Trykksprøyta er fremdeles i ustand. Gir meg litt dårlig samvittighet. Det var jeg som ødela den…. Vakta er sånn passe arbeidsom. Nattevakta ringer og sier hun er syk, Det blir min jobb å finne vikar. Vanskelig. Denne nattevakta har stått utlyst i tre uker. Hun som er syk, var pålagt å ta den men er blitt syk. Folk er slitne. Mange er av forskjellige grunner fritatt for nattevakter. Vi er kun 6 radiografer som kan ta vakta. En sitter l, ei er syk. Da er vi fire igjenn. Vurdereer å ta den selv, men jeg jobber alt dobbel vakt. Orker ikke trippel, og jeg må på et møte i Bærum i morgen. Tre igjenn. EN skal på kveldsvakt i morgen, en skal ha opplæring i en ny rolle. En igjenn. Jeg ringer henne. Hun er alltid positiv. Sier alltid ja, og det siste hun sa da hun gikk hjem for to timer siden var at jeg bare måtte ringe hvis det var noe. Jeg ringer. Hun sier NEI _ ikke utenom beordring. Hun er så sliten. Men må hun jobbe nå tar hun ingen av de andre nattevaktene som er ledig i helgen og neste uke. Jeg er overrasket. Trodde ikke hun kunne si nei. trodde ikke hun var så sliten. Får og greie på at ledelsen vurderer å sette inn en ny sommervikar på nattevaktene til helga.
Ringer sjefen. ber henne bestemme hva jeg skal gjøre med nattevakta. Får beskjed om å beordre hun som må beordres. Får og bekreftet at man vurderer å sette erievikaren på nattevaktene i helga. Men at det er helt opp til henne
Etter en lang prat med hun som kommer på nattevakta kan jeg endelig dra hjem. Klokka har passert midnatt før jeg finner puta. I morgen er atter en dag….
Mandag var det styremøte i styret til Vestre Viken hvor jeg er innvalgt som ansattes representant. Styret ble holdt på vakkre Sem gjestegård. Det er et vakkert sted, jeg har vært der før. En sommerfest for noen år siden. Gamle Gubben grå har arbeidet der som kokk, et vikariat for lenge siden.
Med foku s på økonomi og harde sparetiltak som må vedtas møtes vi styremedlemmene med våre fete styrehonorar til lunch på denne vakre plassen. God mat, aldeles nydelig og stilfulle omgivelser. Så møtes vi i møterommet for å ta tak i sakene som ligger til behandling.
Virksomhetsrapportering. Vi går i pluss. den siste måneden, men vil det vare ut året? Mange av klinikkene har underskudd, de leverer ikke på måltall. De bruker for mye humankapital. For mange ansatte, for mange vikarer og for høyt sykefravær Det må nye innsparinger til. Færre årsverk, færre vikarer, lavere sykefravær og høyere produksjon. Produksjon? Hvordan produserer man helse?
Økonomisk Langtidsplan. ØLP. De neste 4 årene må vi kutte 400 årsverk.
400 årsverk i en organisasjon som skriker etter høyere grunnbemanning, hvor sykefraværet er høyt og vikarbruken stiger i tråd med at årsverkene reduseres Lite realistisk, je, men vi vedtar det…. De ansatte skal ikke arbeide raskere, skal ikke løpe fortere. De skal arbeide klokere. Dette hørte vi på forrige styremøte. Da jeg sa at vi ansatte er ganske fornuftige og at mine kollegaer arbeider klokt nok, ble økonomidirektøren stille. I dag lærte jeg et nytt ord. Hverdagsrasjonalisering. Same shit – mew wrapping.
Styremøtet var fra klokka 12.00 til klokka 19.00. Ødelegger hele dagen. Jeeg måtte få fri fra kveldsvakta. Hvorfor kan de ikke legge møtene i normalarbeidstiden slik at en stakkars turnusarbeider ikke får arbeidsdagen helt ødelagt. Skulle hatt kveldsvakt med verdens beste assistent, men den fikk noen andre ta seg av.
Dro på kontoret etter styremøtet. Det er lønnsforhandlinger på tirsdag, og argumenter og strategier må finpusses. Sommerturnusen burde og godkjennes hvis ledelsen har fått retta opp de feilene jeg har påpekt. Noen timer kontorarbeid og en liten prat med verdens beste assistent og NK som hadde tatt vakta mi og så hjem.
Klokka har passert 23.00 før jeg kommer inn døra hjemme. Får jaget to tennåringssønner til køys. Spiser ei brødskive , snakker litt meg Gamle Gubben Grå før jeg stuper til køys.
Det er ikke alltid like lett å aktivisere tennåringssønner. Helst vil de jo gjøre kule ting og helst uten dustete foreldre,
Vår yngste er en action man. Han liker fart og spenning og masse fysisk aktivitet. Vi andre tre her hjemme liker best rolige aktiviteter. Bøker, film og stelling i hagen. Ikke lett,
Men i dag kjørte vu han avgårde på fjellklatring og rappelering med turistforeningens ungdomsgruppe. De var borte i 5 timer en glad gjeng på7 stykker, hvor det og viste seg at bestekompissen dukket opp.
Han var så vidt kommet hjem før han begynte å mase om sykkeltur med far eller storebror. Storebror gad ikke. Han var sliten. Men Gamle Gubben grå lot seg merkelig nok overtale til å bli med. Jeg staket ut kursen og ble med som følgebil. Jeg tok de med på en runde på ca 3 mil. De brukte 5 timer på turen med stopp, og Gubben får nok en litt vond dag i morgen… Men det var en glad og fornøyd gutt som gikk til køys i kveld, forhåpentligvis får han en god natts søvn…
I min hverdag som helsearbeider ser jeg av og til pasienter som er blå, gule, grønne og røde. De ha vært utsatt for skader noen dager eller uker tilbake i tid. Det kan være sportsutøvere bilulykker, fall ulykker eller slosskamper. Av en eller annen grunn har de fått hard medfart, selvforskyldt eller ikke. Påført bevisst eller ved uhell eller ved hendelser de ikke rådde over. Men kort opsumert har de blitt riktig mørbanka. De er stive og har vondt. Kroppen lider i større eller mindre grad.
Kommunen jeg bor i har over tid lidd samme skjebne. Den er styrt av flertallskoalisjon av Ap, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Blå, gul, grønn og rød.Politikerne vil ikke endre strategier de inførte i forrige århundre – eller forrige årtusen om duvill. Deler av kommunen har det vondt. Den ene delen som lider er de mange eldre som er avhengig av tjenester fra kommunen. Vi mangler sykehjemsplasser fordi flertallskammeratene over tid har satset på hjemmebasserte tjenester.
Hjemmebasserte tjenester er vel og bra. De aller fleste, unge som gamle ønsker jo å bo hjemme i sitt egen bolig. På samme måte som de fleste ønsker å “dø med skoa på” dvs dø mens de fremdeles er friske og raske før sykdom og smerter begrenser livet og livsutførselen.
Hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger er flotte tiltak. Men da må de ha en forsvarlig bemanning. Da må de vite at når de trenger hjelp, skal på toalettet eller forflytte seg fra stolen på terassen og inn på sofaen for en liten lur så kan de trykke på knappen og få hjelp. – Selv om de allerede har trykket på knappen seks ganger før det samme døgnet.
Hjemmebasserte tjenester er vel og bra, men da må de som arbeider i hjemmetjenesten slippe å råkjøre mellom brukerne, ha tid til å gi reell og god omsorg og slippe å komme tilbake på fritida uten å skrive timer for å gjøre den jobben de ikke rakk.
Min kommune gikk med overskudd i fjor. Til uka skal politikerne i kommunestyret velge. Skal vi bruke overskuddet på å forsterke pleie og omsorg, opprette flere sykehjemsplasser og gi de ansatte i hjemmetjenesten nok ressurser til at de kan gjøre en kvalitetsmessig god jobb. Eller skal vi bruke overskuddet til å betale tidligere års underskudd slik at vi kommer ut av ROBÆK fortere enn planlagt og fortest mulig kan ta opp nye lån. Nye lån til f.eks å starte planleggingen av et nytt stort flott sykehjem. Slik at vi er siket at det står et nytt og moderne sykehjem klart når vi en gang måtte trenge det.
Ja, hvis ikke morgendagens politikere har lagt ned de sykehjemsplassene før den tid.
Er vel som de fleste andre litt patriotisk instillt når det gjelder hjemplassen min.
I går tok jeg meg en tur med kameraet for å ta noen bilder av vannmassene i den stolte fossen vår. (Vanligvis er den en pislete bekk i en steinørken med noe “turistvann” til bestemte tider i turistsessongen) Men nå, som elvene våre går flomstore slippes fossen vill og vakker fri og er et mektig syn.
For en nydelig maidag!!!!
Sola skinnte fra blå himmel og temperaturen krabbet opp mot 20 tallet. Det har vært en nydelig dag.
Opp i otta og få tenåringsgutter avgårde på skogplanting med Bessa. Gøy at guttene trives sammen med min gamle far. Her er det mye kunskapsoverføring. Jeg vet guttene setter pris på disse dagene med Bessa og at han setter pris på å ha de med seg.
Så var det frokost med Datteren og Gamle Gubben Grå før jeg og Datteren tok med oss Kjøteren og gikk en tur. Det er så fint i skogen på denne tiden av året, og siden været var bra og selskapet så hyggelig var det virkelig trivelig. Kjøteren fikk årets først bad i elva.
Etterpå dro Datteren, Gamle Gubben grå og jeg på loppemarked. Kom ikke hjem med så mye skrap men heller ikke de største skattene… Men vi hadde en trivelig formiddag. Å det er så kos at datteren er hjemme.
Etter loppemarkedet nøt datteren “sydenturen” sin på terassen hjemme med litt solbading. Jeg fikk unna litt avislesing og litt smårydding i hagen i det flotte været Så var det tid for årets første utepils på trammen mens Datteren lagde middag til oss. Rotmos og biff. Vår første middag på terassen ble intatt i det sola gikk ned.
En tvert i gjennom herlig dag.
