Frisøndag

Dette var i utgangspunktet den eneste dagen jeg kunne sove lenge denne uka, så hva er vel mer naturlig enn at jeg står opp 07.30.? Men sånn er det når Mamma-hjertet forbarmer seg over ei arbeidsom datter som skal tidlig på jobb.  Taxinæringen har en god konkurrent i meg…

Kjørte innom 7-11 så vi fikk oss hver en kaffekopp til skravlestunda i bilen  fra leiligheten til Datteren og opp til jobben hennes.  Det gjelder å utnytte en hver mulighet for kvalitetstid med disse store ungene..

På veien hjem kjøpte jeg med meg søndagsavisene. Så ble det endelig tid for frokost. Lang, deilig helgefrokost med masse aviser.

Etter lang deilig frokost med både en og to tekopper var det tid for litt husarbeid.  Jeg sa litt. Man skal jo holde hviledagen hellig…

Men plantene må ha litt vann. De gror så fint inne i påvente av vår og sommer.  I år har jeg store forventninger til kjøkkenhagen..

Nå har jeg tenkt å ta meg en liten strekk på sofaen under pelspleddet. Lade batterier litt, så får vi se hva resten av dagen har å by på.

Supermeg

jeg er et liste-menneske. 
Det finnes alltid en liste over ting jeg skal gjøre, ting jeg bør gjøre, ting jeg må gjøre, ting jeg har lyst til å gjøre og ting jeg burde ha gjort or lenge siden.

Jeg ønsker, og dette er ikke en prioritert liste,
 å være oppdatert på alle saker jeg trenger å være oppdatert på som tillitsvalgt.
å være engasjert lokalpolitiker. Skrive leserinnlegg, lese sakspapirer og alltid være godt forberedt til møter.
å være en engasjert blogger.
å være verdens beste Mamma for mine store barn.
å ha verdens beste forhold til drømmemannen.
å skape Gamle Gubben Grå om til å være drømmemannen
å alltid ha et vakkert og striglet hjem med stadige oppussingsprosjekt.
å være en hjelpsom datter for mine gamle foreldre
å  ha gode opplevelser sammen med mine svigerforeldre
å få pusset opp hytta
å ha mange flotte opplevelser
å reise ….

I og med jeg ikke klarer å oppfylle alle krav og ønsker jeg har til eget liv, blir jeg ofte frustrert og sliten. Jeg føler at jeg ikke strekker til. jeg blir fylt med dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort.  Så blir jeg sur og gretten på de som betyr mest for meg.

Jeg må lære meg å se alt jeg får gjort i stedet for alt jeg ikke får gjort.

Det står mye på dagens liste som ikke er gjort.  Men jammen har jeg fått gjort litt i dag og.
Jeg fikk opp guttene så de var klare til Bessa kom:
Jeg hadde en hyggelig telefonsamtale med Mamma.
Jeg snakket nesten en time med Storesøster i telefonen. (Der kan jeg og krysse av for engasjert lokalpolitiker, for vi snakket om  at nedleggelse av Vegård skole skal opp i Kommunestyret til torsdag, og hvor håpløst det er at det virker umulig å få flertallet av politikerne til å vedta det vi ønsker)
Jeg vannet grønnsakene vi har for kultivert, og ryddet i aviskurven.
Jeg kjøpte en signert utgave av den nye krimboka til en lokal Frp politiker, og fikk meg en hyggelig prat med han.
Jeg nøt en kafe latte på et lokalt konditori
Jeg handlet inn til helga
Jeg samlet inn underskrifter slik at vi får stille liste også ved valget til høsten
Jeg lagde middag og spiste den sammen med guttene og Gamle Gubben Grå. Kvalitetstid rundt middagsbordet.
Jeg sov en stund under pelspleddet på sofaen
Jeg skriver et blogginnlegg. 

Ikke så verst, og så slutter jeg der før jeg begynner å ramse opp alt jeg ikke har fått gjort…..

Dagens outfit

I dag da jeg sto opp var klokka knapt 7.00. Jeg labba ut på badet. Der fant jeg buksa som lå slengt på badegulvet fra i går, tok med meg den tilbake til soverommet og fant ei gammel truse i truseskuffen. Tok bare den første jeg fikk tak i. Titta inn i klesskapet og etter å ha løfta vekk et par t-skjorter fant jeg en topp med lange ermer. Det er den jeg har på profilbildet mitt, så siden det er et gammelt bilde er dette en gammel topp, og det bærer den preg av.. Så etter å ha funnet pelstøflene under skrivebordet var dagens outfit klart.

Hva har du på deg i dag?

(Øver meg på å bli rosablogger)

Det er deilig å være norsk…i Danmark

Har hatt noen fine dager på tarifkonferanse i Middelfart i Danmark.  Det var deilig å komme ned til ordentlig vår. Hvitveisen blomstret i skogbrynet, og langt fler enn røykerne tilbragte alle pausene ute i solveggen. Interessant kurs, det må jeg innrømme, selv om jeg var litt kritisk til  denne arrangement formen i utgangspunktet.  Valgkomiteen var og samlet, eller nesten alle da. Og vi fikk unna litt arbeid i forkant av høstens landsmøte.  Men du verden. Det tror jeg kan bli et spennende landsmøte . 

.

Middelfart viste seg å være en liten by ved Lillebælt.  Jeg så ikke stort mer enn konferansesenteret, men allikevel planlegger jeg å ta en tur tilbake snart.  Jeg fant nemlig ut at i Middelfart starter de i mai opp med “Bridge-walking”   Man kan da gå på den gamle broa over Lillebælt  på en gangsti, høyt over togskinnene (selvsagt med hjelm og sikkerhetsutstyr)  Det må være en helt fantastisk opplevelse å vandre høyt over havflaten over Lillebælt. Dette må være midt i blinken for vår familie.  Så nå tror jeg at jeg har ennå en sommeropplevelse å legge inn i kalenderen. 

 

Her ser du reklamebilde til de som arrangerer dette, lånt fra google

Og dette er broen man skal gå på, høyt der oppe.  Turen, med sikkerhets instruksjon er berammet til å ta to timer.  Og slik form for bridgewalking foregår her, i Sydney og ett sted i USA.  Dette må jeg få til.

 

Hvor er de røde strømpene?

I dag er det kvinnedagen, og debatten i media går over hvorvidt man skal demonstrere mor kjønnslemlestelse og tvangsekteskap eller mot private barnehager og for 6 timers dagen.
Jeg har aldri sett på meg selv som feminist. Aldri gått i 8.mars tog, og eneste markering av dagen har vært å feire fødselsdagen til Lillesøsteren som tilfeldigvis er i dag. 
Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er saker det er verdt å stå opp mot, og en kamp som er verdt å sloss for.  Men jeg er ikke sikker på om det ville bli færre tvangsekteskap og mindre kjønnslemlestelse i verden om jeg tok med meg en plakat og vandret rundt i Hønefoss sine gater.  Det er jo ikke her på Ringerike eller her i Norge det problemet er størst. 
Da er det større sannsynlighet for å møte  på en lokalpolitiker fra de rød-blå-gul-grønne sammarbeidskammeratene i kommunen og at vedkommende kunne få med seg at jeg syns en utvikling av privatisering av kommunale barnehager er en dårlig ide. Men siden kvinnebevegelsen i mange år sloss for å få opprettet nok barnehageplasser, syns jeg det blir litt historieløst å sloss mot barnehageplasser.
6 timers dagen vil jeg ikke kjempe for å få, for den er jeg faktisk i mot.  Å tro at vi vil få en 30 timers arbeidsuke med samme lønn, er urealistisk,  og ufrivillig deltid er jeg sterkt i mot.  Ikke er jeg interessert i å arbeide 6 dager i uka a 6 timer heller.  Som jo vil være det reelle alternativet ved innføring av 6 timers dagen. 

Jeg vil kjempe for at kvinner skal ha like mye rett til å slå i bordet som menn.  (Navasæter er kjeftesmelle, Kjos er myndig…)
Jeg vil kjempe for at det ikke føles som spesielt at det er tre kvinner på topp på ei politisk liste ved valget.
Jeg vil kjempe for at fossilene i Kommunestyret skal slutte å kalle meg “Jentungen” , når jeg er ei snart 50 år gammel kjerring.
Jeg vil kjempe for at kvinner skal kunne være hovedforsørger i familien uten at mannen blir sett på som en “dott”.
Jeg vil kjempe for at de kvinner som vil vie livet sitt til hus og hjem, blogging og cup-cakes skal få lov til det.
Jeg vil kjempe for at kvinner ikke skal tvinges inn i fulle stillinger mot sin vilje.

Kort sagt, jeg vil kjempe for et likestilt samfunn, der man ikke skiller mellom kvinner og menn, men ser på alle som individer med unik og ukrenkbar egenverd, og med de samme forutsetninger og muligheter her i livet.

I dag kom våren

I dag nådde gradestokken pluss 10 grader, så pluss 11 og til slutt 12 plussgrader. 
Jeg bel rent våryr og dro av sted å kjøpte blå perleblomster som ble plassert på bordet på trammen, og masse frø.

Jeg ELSKER våren.

Da jeg var 24….

Da jeg var 24 år var jeg nyutdannet radiograf,. Slutta skolen en fredag et par måneder før 24 års dagen, og begynte i fast radiografstilling påfølgende mandag.  I løpte av sommeren frem til 24 års dagen i august hadde jeg og rukket å bli gravid, og jeg og barnefaren hadde så vidt startet prosessen på å flytte sammen.   Livet lå foran føttene mine… eller?

For var det ikke omtrent der livet også sluttet å utvikle seg? 
Nå 25 år senere har jeg fremdeles nøyaktig samme stilling.  Samme arbeidsplass.  Bor fremdeles sammen med Gamle Gubben Grå.  Sykehusleiligheten er skiftet ut med rekkehus, så lite hus og så stort hus etter som familien ble større og økonomien ble bedre.  Det kom ett barn, så ett til og i alt fem barnefødsler- familieliv, stasjonsvogn, to biler og hund.   Livet har bare rullet videre . en dag av gangen.

Alle de spennende valgene ble tatt før jeg var 24.  Hva skulle jeg bli?  Hvor skulle jeg jobbe?  Hvem skulle jeg dele livet med? 
Etterpå har det vært ren plankekjøring.

Dårlig samvittighet

Hele vinterferien gikk med til å ha influensa. 
Det gir meg dårlig samvittighet for alt husarbeidet jeg hadde tenkt å få gjort mens jeg hadde ferie og som fremdeles er ugjort.
Ikke fikk jeg laget super duper ferie for Yngste Sønn som hadde skolefri heller. Tre dager på hytta, det var alt. Nå mener jeg vel at 17 år gamle ungdommer burde være i stand til å aktivisere seg selv, og at de kuleste aktivitetene er det ikke Mamma som arrangerer, men av og til trenger de et spark bak for å komme seg vekk fra PC og TV, og i ferien har jeg ikke hatt overskudd til å sparke, skrike, kjefte og mase..

Føler meg i grunn bedre i dag.
Burde ha klart nattevakta i natt. Det var sikkert ikke så ille. Jeg hadde ikke stort mer enn 38,5 i feber i går kveld, og har nesten ikke hostet i hele natt.  Bare ett par ganger jeg måtte dytte innpå med hostestillende.

Mamma og Pappa er mye alene.
Jeg burde vært mer ute hos dem. Hjulpet dem mer. 

Det er minst to ubesvarte mail fra Svigermor i innboksen på mailen på jobben.
Jeg burde ha svart på dem. Skrevet noen hyggelige ord. Fortalt litt om hverdagen vår. Det er ikke så gøy å sitte i Spania og aldri få livstegn fra barn og barnebarn.  Og Gamle gubben grå og søsknene hans skriver aldri mail til foreldrene sine. Det er det jeg som må ta meg av.

Jobbmailen ja.
Etter en uke med ferie er det sikkert nok av ubesvarte mail å besvare, avtaler som skal ordnes og saker som må løses.  Jeg burde helt klart ta en kontordag i morgen, selv om jeg egentlig har fri.  Påsketurnusen sal godkjennes også… Og er det ikke en drøfting til torsdagen?

Neste uke er det tarifkonferanse i Danmark
Burde ha lest meg opp på TISA avtalen til vi skal diskutere den med danskene.  Dette er jo arbeidstakerpolitikk, og liksom mitt fagfelt. Og presentasjonen til valgkomiteen, burde jeg ikke forberede den, bare sånn i tilfelle Lederen ikke har gjort det?

Politikk, ja.
Jeg burde ha samlet flere underskrifter.  Og skrevet ett leserinnlegg eller to. Være litt aktiv. Og er Fotografen ferdig med de bildene? Ble de bra?

Hytta
Burde få kommet videre med oppussinga av hytta. Skal vi bli ferdige til vi har bedt Svigers på visningshelg i august, må vi jammen stå på,  Har  ikke tenkt å bruke hele sommerferien på å pusse opp heller.

Sommerferien.
Burde planlagt en ferieuke med familien på et spennende sted. Holder ikke bare med en tur eller tre på hytta for å pusse opp.

Oppussing gjør seg ikke selv. 
Det er oppussinga av gjestetoalettet her hjemme et godt eksempel på. Snart ett år siden jeg kjøpte tapeten der, men er jeg ferdig? å nei da.  Skal vi ha selskap her hjemme i neste måned  MÅ vi bli ferdige med det toalettet..

…..

 

 

Mars er vår….

I dag er det første mars og ergo vår. Datteren har fødselsdag i mars, og hun har alltid hevdet at Mars er en vår-måved.
Om snøen ligger i tykke lag og snøfillene blåser rundt hushjørnene så er det vår.
I dag er det skikkelig drittvær og lite som minner om vår ute, men jeg vet at den kommer snart snart. Så snart jeg er ferdig med denne forkjølelsen skal jeg ut å se etter vårtegn. Plukke gåsunger, kjenne sola varme, se snøen forsvinne.
Jeg elsker våren

Nok en søvnløs natt…

Så har jeg hosta meg gjennom nok ei natt.  Sett på klokka hver time og stått i bro i senga mens hostekule blir avløst av hostekule. Stakkars Gamle Gubben Grå som må forsøe å sove ved siden av meg. 
Sto opp rundt 09.00  og ringte jobben. Jeg skulle egentlig ha nattevakt til natta, men det går ikke. Det surkler i brystet, har feber og enhver anstrengelse fører til nye hostekuler.

Så da sitter her jeg med dårlig samvittighet. Noen må på kort varsel arbeide vakta mi. Det gir meg alltid dårlig samvittighet.  Tenker at hvis jeg bare bet tennene sammen så ville jeg sikkert klart å ta den nattevakta.  Det er natt til mandag, og det blir sikkert rolig.  Men jeg vet innerst inne at det er feil. Jeg har ikke noe på et sykehus å gjøre så lenge jeg er syk. Jeg kan smitte pasienter med nedsatt immunforsvar,  og det at det er natt til mandag er ingen garanti for ei rolig vakt. Ulykker og sykdom rammer til alle døgnets tider og på alle ukedager.  Når det haster som verst er det ikke tid til hostekuler,.

Noskapin, Cura-Med, varm te og pelspledd må nok til en dag til eller to.