Når jeg og Gamle Gubben Grå vandrer videre til de evige jaktmarker så har Datteren, Eldste Sønn og Yngste Sønn krav på en og en halv million kroner hver fra hver av oss i arv. Det slår den nye arveloven som Stortinget vedtok i dag fast. Den såkalte Pliktdelsarven ble hevet fra en til halvannen million. Debatten har gått en stund, og endelig vant borgerskapet frem. Det ville jo vært grusomt hvis en arving ble sittende igjen med en lusen million med arv mens foreldrene sløste bort resten av arven på Kirkens Bymisjon, hjem for enslige katter eller barnebarna.
Selv etter vår død kommer Gamle Gubben Grå og jeg til å være en skuffelse for våre barn. For når alt vårt jordiske gods er solgt og gjelda betalt tviler jeg på at det vil stå over 9.000.000 kroner på bunnlinja. Det er summen hvis 3 barn skal få halvannen million i arv fra hver av oss.
Om pliktdelsarven ikke hadde blitt hevet, om det bare skulle stått 6 millioner på bunnlinja tror jeg resultatet ville bli det samme. Vi hadde vært like store skuffelser. For mens borgerskapet og pampene i Arbeiderpartiet kan debattere pliktdelsarv i millionklassen, må arvinger som ikke ble født med sølvtøy i pompen eller andre kroppsdeler vente til dåpsdagen før sølvskjea dukker opp og en arv med litt færre nuller.
Når man i mediene fremstiller det som at denne Pliktdelsarven er den summen hver enkelt livs-arving har krav på, kan det jo skape visse forventninger hos arvingene. Forventninger mange foreldre med helt vanlige inntekter ikke kan leve – eller rettere sagt dø – opp til.
For meg er endringene i arveloven nok en påminnelse om at det er langt fra hverdagen til folk flest og opp til Borgerskapet og pampene som regjerer på Stortinget. Og nok et spark til meg som forelder. Et bevis på at selv om jeg har arbeidet hardt, dag og natt i alle år, arbeidet så hardt og mye at det nå har gått på helsa løs. Ja så har jeg ikke arbeidet hardt nok. Jeg klarer ikke å gi barna mine det som alle andre får.
Jeg må komme med en bekjennelse. Jeg har vært ungdomskrimminell.
En sånn skikkelig tøffing.
En som fortjente dobbel strafferamme hvis jeg hadde blitt tatt.
En det gjelder å slå hardt ned på. Statuere et eksempel.
Du som kjenner meg godt sitter sikkert nå som et stort spørsmålstegn og lurer på hvilke sider jeg har skjult.
Når mellom speideren, skolestrebinga og arbeid hjemme på gården jeg hadde tid til å være hardbarka kriminell.
Og ikke minst, hvilke lovbrudd jeg har begått. Jeg som egentlig fremsto som både litt prektig og forsiktig. Vel det er mye ved meg du ikke vet.
Som for eksempel at jeg har bodd både på Holmlia OG Stovner.
I følge Sylvi Listhaug er det å bo på ett av disse stedene så kriminelt i seg selv at det bør gi dobbel strafferamme hvis man blir tatt før kriminelle handlinger.
Så jeg som har bodd begge disse stedene…. Jeg sier ikke mer.
Isabell troner fremdeles på bloggtoppen. Hun skrev om apekatter for over et døgn siden. Etter det har hun nytt ferien og kjæresten der nede i Bali.
Jeg skrev om Rødt og forberedelser til 1. Mai. Jeg havnet på 99. plass.
Det kan da umulig være slik at apekatter er mer spennende enn Rødt?
I kveld har vi i Rødt hatt møte hvor vi blant annet har malt paroler til årets 1, mai tog.
Vi var ganske mange, stemningen var god, og arbeidet gikk lett. Noen paroler har vi jo brukt ved tidligere anledninger. Gjenbruk er bra! I det minste når sakene er like aktuelle.
Den ærverdige byskolen midt i byen er vedtatt lagt ned, Slik blir det bråk av. Ikke minst fordi vi trenger en ny skole omtrent på samme stedet om i underkant av 10 år. Får flertallspartiene slik de ønsker det, legger vi ned skolen i 2020. Og så bygger vi en ny skole et eller annet sted sentralt i Hønefoss, mulig på tomta der skolen står i dag, i 2028.
Vi håper mange foreldre og andre støttespillere vil møte opp i toget og gå bak denne parolen. Vi vet dette er en viktig sak for mange. Det er og en viktig sak for oss Det er god økonomi, vi liker kortreiste skolebarn, og Hønefoss skole, med den gamle skolebygningen er en del av Hønefoss sin historie og Hønefoss sin sjel.
En anen parole vi har er
HØNEFOSS FOR INNBYGGERNE
IKKE UTBYGGERNE
Den sier mye om hva vi ønsker når det gjelder byutvikling. Også der tror vi at vi har mange med oss. En annen parole om byutvikling er parolen
NEI TIL HØYHUS.
Vi har og en parole som sier
PROFITTFRI VELFERD
Og selvsagt vår gamle, gode parole
IKKE LEGG NED FLERE SYKEHJEMSPLASSER.
Det ble og malt noen skilt mot EØS avtalen, og at vi ønsker garanti for læreplass. Tror jeg har fått med de fleste da…..
Så nå håper vi på fremdeles godt vær, og et stort oppmøte i årets tog. Og du, kjære leser, vil selvsagt få være med på 1,mai feiringa.
I morges skrev jeg et innlegg om famililykke. Jeg følte meg glad og harmonisk og var glad i flokken min.
I dag rydder jeg og Gamle Gubben Grå i garasjeboden… Har jeg nevnt at Gubben har både samlemani og en høyt utviklet radar for alt som kanskje, muligens, i et gitt tilfelle kan være kjekt å ha? I tillegg tror jeg han er begynnende dement. For hvorfor anskaffer han seg noe vi allerede har i boden? Vi har 4 snøskuffer. Kjekt å ha hvis fire stykker skal måke seg inn på hytta samtidig. Vi har 8 flasker rustfjærner. 6 av de er aldri åpnet. Og slik kunne jeg ha fortsatt.
Det er en fin dag. Mange av naboene driver og på ute. Jeg har derfor innført at når vi begynner å vurdere litt høylytt om en ting skal kastes, selges eller forbli i boden, så tar vi en kopp kaffe i fred og ro i kurvstolene på trammen. Regelen ble innført etter at vi vurderte om et bøyd avkuttet jernrør skulle gå i søpla. Det var rett før Gubben fikk jernrøret hardt slått i hodet da jeg besinnet meg og gikk og hentet kaffe.
Kaffekopp 2 kom etter at jeg hadde funnet en sak til drivhus ubrukt i orginalinnpakning. Vi hadde drivhus der vi bodde før. Ikke nå lengre, selv om det står høyt oppe på ønskelista mi. Så jeg sa til Gamle Gubben Grå at denne kunne vi prøve å selge. Han var uenig. “Vi har ikke drivhus!” argumenterte jeg. “Jo” sa Gubben. “Vi har drivhus.” Hadde det rabla for Gubben? Tomta er på under et mål. Flat og oversiktlig. Jeg er sikker på at jeg hadde lagt merke til et drivhus hvis vi hadde hatt det. Jeg spør nokså høylytt hvor det drivhuset er. Ja. Øya er svarte og kjerringa rød. “I garasjen” svarer Gubben. Garasjen er full av alt mulig annet enn biler. Det kan selvsagt være ett drivhus eller tre der inne uten at jeg vet det. Jeg går med raske skritt og lager kaffekopp nummer to! Men inni meg er jeg litt glad.
Jeg har snart drivhus i hagen.
Etter kaffekopp nummer to var det en time med harmonisk rydding. Noen av tingene som ble lagt ut for salg fikk nye eiere. Jeg tømte og vasket hyller og overlot til Gamle Gubben Grå og avgjøre hva som skulle selges, gis bort, kastes og beholdes. Vi jobbet godt sammen som et team. Noen skatter finner man jo når man driver på slik. Så humøret steg litt på oss begge.
Jeg har tømt den nederste hylla da Gamle Gubben Grå plutselig bøyer seg og fisker noe frem fra den innerste kroken. “Og du som klager over at det ikke er plass til en bil i garasjen.” sier han og holder triumferende en liten, knallrød brannbil opp foran ansiktet mitt.
Jeg må gi han rett. Jamen var det både en brannbil – og et drivhus i garasjen som jeg ikke visste om.
Isabell Raad har kommet frem til Bali. Og hun er selvsagt fremdeles øverst på bloggtopplista. Er på ferie med kjæresten. De har leid en villa, og det kryr av apekatter i hagen.
Jeg er tilbake på bloggtopplista. En hederlig 92. plass. Jeg tilbragte stort sett gårsdagen på terrassen sammen med flokken min. Noen ganger kan det føles som å tilbringe tiden sammen med en flokk apekatter, men en hyggelig gjeng apekatter.
Jeg har tre flotte unger som jeg alltid har likt å bruke tid på, og kost meg sammen med. Det er høyt under taket hos oss. Og jeg har aldri hatt noe mål om å forme ungene i mitt bilde. Vi har fått tre flotte unge voksne som vi er utrolig stolte av. Og det er så kos når de som har flyttet hjemmefra kommer hjem fordi de har lyst, og ikke bare av plikt.
Som i går. Datteren ringte og lurte på å få komme hjem og låne symaskin. Hun skulle sy pute til terrassen sin. Selvsagt fikk hun det. Hun lurte og på hva vi skulle ha til middag. Fleskepannekaker hørtes nok godt ut, men siden hun har sluttet å spise gluten tok hun med eget mel.
Vi hadde en koselig ettermiddag / kveld. Vi tok stiklinger av planter i hagen hun kunne ta med til sin hage, spiste fleskepannekaker og ertesuppe. Hun fant klær hun hadde glemt på loftet. Og hun fikk sydd pute til terrassen.
Det var og god tid til å prate og kose oss på terrassen. Leke og kose med hundene. Og Yngste Sønn og Datteren fikk litt kvalitetstid sammen. Det gleder meg stort over hvor god kontakt disse to har fått etter at de ble store.
Isabell Raad kan kose seg med apekattene i Bali. Jeg koser meg med flokken min.
Han har fått plass på den turkise levegge på terrassen. Der synes jeg han passer. Det er litt sånn Hippie-stil på terrassen. Da passer det vel med en rosa hagegnom som bedriver yoga?
Det var så mye jeg kunne og skulle bruke denne søndagen på. Jeg skulle sove lenge. Men jeg sto opp klokka 8. Jeg skulle ha lang frokost med avisene. Men Datteren ringte, så da ble det lang frokost med skravling i telefonen. Jeg hadde tenkt å male leveggen på terrassen. Men da vi hadde gått tur med hundene hentet vi Datteren. Så ble det en runde i hagen, og vi tok stiklinger til hennes hage. Jeg kunne fremdeles male, men det var så godt å sitte i en stol på terrassen med alle rundt meg. Så jeg ble bare sittende. Sola skinte og været er bra.
Vi har laget røre til fleskepannekaker, med og uten gluten. De står og sveller. Jeg har lovet å lage ertesuppe. Det haster ikke. Ikke noe knoke og tørre erter. Bare et par poser fra Toro. Det haster ikke før noen begynner å steike pannekakene.
Nei da, det er ikke jeg som har blitt kasta av et fly. Det er en av de tingene jeg merkelig nok ikke har klart ennå…. Er jo mega stressa hver gang jeg skal ut og fly. Det kan du lese her. Så det å få meg av et fly, når jeg først hadde klart å komme meg på kunne fort bli noe å skrive hjem om…
Har blitt kasta ut av et par utesteder en gang i ungdommen, har vel og blitt kasta ut av et klasserom og på gangen et par ganger- Og jeg vet at en av de gamle herrene i Rødt pekte på utgangsdøra en gang i en litt heftig diskusjon.
Jeg ble sittende, svart i øya og fast i blikket.
Han gikk ut og tok seg en røyk.
Men jeg har aldri blitt kasta ut av et fly.
Nei, det er Isabell Raad som er tilbake på bloggtopplista med et innlegg med denne tittelen.
Slikt gir jo klikk når det kommer fra den dama der. Og siden jeg trenger noen klikk, er ute av lista igjen. Men denne gangen er det min egen feil. Innleggene i går holdt ikke mål. Jeg burde gjort mer ut av overskriften bordell på Toten
Isabell skulle til Bali. Den dama er jo på farten støtt.
Hun møtte opp på Gardemoen bakfull og rett fra fest. Det er alltid en grunn til fest, og denne dama bremser aldri Men så var det noe tekniske feil ved flyet, og alle på flyet, ikke bare Isabell og hennes reisefølge ble kastet av flyet i påvente av nytt fly.
Nå er sikkert Isabell for lengst fremme på Bali.
Jeg er ikke på Bali, men jeg skulle ha vært i Oslo hele denne helga.
Jeg kom meg aldri til Oslo.
Det skyldtes ikke at jeg ble kasta av Oslobussen. (DET har jeg heller ikke klart..)Men rett og slett av at jeg ikke visste hvor i Oslo Rødt holdt kurs for folkevalgte. Og Oslo er STORT. Man kan ikke stille seg opp å rope “Hallo!!! Hvor er Rødt?”
I og med at ingen hadde fortalt oss hvor vi skulle, konkluderte vi med at vi antakeligvis ikke var påmeldt.
Så da ble vi hjemme.
Vi får prøve å få meldt oss på neste kurs.
Det var i grunn litt godt.
Jeg er sliten, og litt husarbeid, en liten lur, tur ut til Høvdingen og middag hjemme før jeg sovna på sofaen igjen. Var sikkert bedre for meg enn kurshelg i Oslo.
Fremskrittspartiet sitt ungdomsparti i det nye storfylket Innlandet, dagens Hedmark og Oppland, ønsker seg bordeller.
Så hvis de unge får det som de vil, blir vel bordelvirksomhet en ny atåtnæring i distrikts Norge.
Rødt vil heller forsterke håndhevinga av sexkjøpsloven som kriminaliserer kjøp av seksuelle tjenester, og sørge for at mennesker i prostitusjon hjelpes ut.
Vi tror ikke salg av kvinnekroppen skal løse utfordringene i distrikts Norge.
