Jeg leser i avisen at Varaordføreren, eller “Ordfører 2” som jeg i mitt stille sinn kaller han, har gitt SV sin representant korreks etter siste ukes møte i Formannskapet. SV representanten hadde visst kalt noe for “bullshit”. Bullshit er visst ikke aktverdig språkbruk fra talerstolen på et politisk møte i følge Varaordføreren. Ja, han er fra Høyre.
Jeg har vært på en del kommunestyremøter i denne kommunen. Jeg har hørt mye bullshit fra talerstolen. Både fra Varaorddføreren, SV representanten og flere andre. Det er det tydeligvis ikke god kotyme å påpeke, sånn sett fra Varaordførerens ståsted. Hersketeknikker og satiriske kommentarer til unge eller nye representanter derimot,det mener Varaordføreren at er innafor? For det er en kunstart han behersker til fulle!
Det var visst også bare så vidt det var innafor å si at sittende regjering er en kommunefiendtlig regjering Ja altså fremdeles i følge Varaordføreren. Ja, han er fremdeles fra regjeringspartiet Høyre. Men om regjeringen kanskje ikke er direkte fiendtlig innstilt til kommunene er det lov å spørre om den er gjerrig? Ja, for med Rødt sitt alternative statsbudsjett hadde Ringerike fått 34 millioner mer fra staten enn det som ligger i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. 34 millioner kan jo være kjekt å ha når en liksom skal få et kommunebudsjett til å gå opp.
Når kammeraten til Varaordføreren, han fra Frp, hevder at SV bruker monopolpenger når de lager sitt budsjett er også det helt innafor hos Varaordføreren. Ikke noe korreks eller banking med klubba av den grunn. Litt rart i grunn, at direkte løgn er innafor mens tøying av sannheten i spissformukeringer må det slås hardt ned på.
For jeg, jeg er utrolig lei flåsete kommentarer om at SV eller vi i Rødt ikke lager realistiske budsjett. At vi liksom skal ha mere penger enn de andre politiske partiene til fordeling til alle nødvendige formål. Jeg er så lei av at politiske motstandere i stedet for å gidde å lese budsjettforslaget vårt bare latterliggjør det med dumme kommentarer om monopolpenger og egen seddelpresse.
Hvis de hadde brukt tid på å lese budsjettforslagene våre ville de sett at grunnen til at vi har mere penger til for eksempel eldreomsorg, skole og barnehage er at vi har andre prioriteringer enn de regjerende partier enten det er i kommune- eller rikspolitikken. Gjør gjerne narr av våre prioriteringer, at vi ikke er villige til å gi skattelette til de rikeste eller at vi tror på et samfunn som bygges i fellesskap hvor alle bidrar etter evne. Men forflat ikke debatten med å komme med nedsettende og fordummende kommentarer som dere innerst inne vet at er direkte løgn. Og gjøres det, er det vel i høyeste grad betimelig å bruke klubba Herr Varaordfører?
Det hjalp ikke å skrive om pinnekjøtt slik som toppbloggeren i går. Jeg raste ned fra en 23. plass til en 27. plass. Kanskje det kommer av at jeg ikke har nettbutikk?
I dag deler toppbloggeren minner fra en ungdomstid. Litt sånne såre skildringer fra en vanskelig oppvekst er jo og en suksesshistorie, så jeg kaster meg ut i det. Vil man til topps er det ikke annet enn det å gi leserne det leserne vil ha som gjelder.
Allerede som 18 åring viste Kokkejævel, i følge seg selv, alarmerende tegn til grandios narsissistisk personlighetsforstyrring.
Det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke gjorde. Jeg slet nok heller med følelsen av at jeg var rar, merkelig og at andre mennesker så på meg som mindre verdt. Kanskje delte jeg deres syn på mine svarteste dager.
Kokkejævel “ga ut” sin egen diktsamling og forærte den til alle i familien i julegave.
Det kunne jeg aldri gjort som 18 åring.
Ikke fordi jeg ikke skrev dikt, jeg skrev haugevis av dikt og andre tekster, Men de ble i likhet med dagboka mi arkivert godt gjemt under senga inne på rommet mitt, Jeg kjenner enda på følelsen av frykt ved tanken på at for eksempel Storesøster skulle finne de og begynne å lese de høyt. Det hadde vært grusomt, selv om det bare var for kjernefamilien.
Når jeg leser Kokkejævels forord til diktsamlingen han ga familien sin i julegave humrer jeg godt. Han var nok like oppgitt over høyttravende fjerne diktanalyser som lærerne promoterte på videregående skole som det jeg var. Det var jo plent sagt umulig for en stakkars gymnasiast å gjette seg til hvilke følelser den noe sære norsk-lektoren hadde fått i hodet sitt da han leste diktet.
Da jeg gikk på gymnaset (ja, jeg kaller det det, selv om det offisielt var døpt om til Videregående skole den høsten jeg begynte der) var det ei i kullet under meg som ga ut en diktsamling. Sånn helt på ordentlig, på et forlag. Jeg syntes det var litt kult, selv om jeg ikke forsto noe av diktene hennes heller.
Vel norsklærerne digget det jo, og det varte ikke lenge før det på et sett med stiloppgaver dukket opp ett av hennes dikt til tolkning. Så gikk det som det måtte gå ett par år senere. Analysen av diktet dukket opp som stiloppgave i klassen til dikteren. Og hun valgte ikke overraskende å tolke sitt eget dikt. Men lektoren hadde ikke helt gjort leksa si. Hadde ikke helt fått med seg hvem dikteren var. Så den stakkars dikteren hadde i følge lektoren helt misforstått hva dikteren egentlig hadde ment.
Det skal ikke være lett….
Ubeskjedent sammenlikner Kokkejævel seg i forordet som er skrevet av en fiktiv forlegger med både Bjørneboe og Wergeland.
Jeg ville nok heller sammenlignet mine dikt med Wergeland enn med Bjørneboe. Jeg liker rim og rytme. Men det var slik jeg kunne tenke i mitt eget hode, og nok aldri hadde sagt høyt eller langt fra skrevet – ikke en gang i dagboka. Eller kanskje mer lyrikeren Elling M. Solheim. Sammen med Bygdeungdomslaget var jeg med på å sette opp en Solheim kabaret det året. Jeg fikk stå på scenen og lese dikt høyt for et publikum. Det var fint. Og noen av diktene til Solheim fikk en egen plass i hjertet mitt.
Kokkejævel skrev også etterordet selv i sin diktsamling som 18 åring. Og her later han, full av humor, som om han er en annen forfatter som bare må bøye seg i støvet for Kokkejævels storhet. Også her ser jeg humoren. Overdrivelse er jo og en form for humor er det ikke?
Jeg sitter igjen med en følelse av at Kokkejævel og jeg burde ha møtt hverandre som 18 åringer. (Ja, jeg vet at vi ikke var 18 år samtidig.) Men nå tenke jeg litt sånn uavhengig av tid og sted . Jeg tror det kunne ha gjort oss begge godt.
Tilbake sitter vi vanlige mennesker med stor undring og ydmykhet overfor dette mennesket, dette vidunderlig vesenet som vi aldri vil kunne forstå fullt ut
Slik skriver Sandøy, Kokkejævel, i sitt etterord den gang da
Jeg tror jeg som 18 åring kunne ha godt av å se at det var andre ungdommer som følte og tenkte som meg. At jeg var annerledes, at ingen noensinne kunne forstå meg fullt ut, og at det var ok.
Jeg tror og den unge Kokkejævel kunne ha godt av å møte den 18 år gamle kjerringa. For jeg kunne med min nådeløse ærlighet kanskje revet han litt ned fra hans grandiose pidestall. Fortalt han at han var flink, at han var spesiell Men ikke enestående.
En annen setning i dette etterordet får meg til å humre godmodig.
Hva vi kan vente oss neste gang av denne mannen er et livsmysterium.
Vel, jeg kan bare tippe, men kanskje ser vi i god tid før desember 2021 en diktsamling fra Kokkejævel? Og der har fansen allerede sikret seg verdens beste julegaveide for neste års feiring.
Avslutningen på etterordet i unge Kokkejævels diktsamling sier vel det meste om hvordan han så og fremdeles ser på seg selv.
Takk Gud som ga oss Asbjørn Sandøy
Jeg “snakket” mye med Gud da jeg var 18. Bønner og takkebønner ble ofte sendt i Hans retning. Jeg tror ingen følte behov for å takke for at akkurat jeg vandret rundt her på jorden. Men jeg takket Gud de gangene jeg hadde kommet meg sånn noenlunde gjennom en skoledag uten for mange slag, spark eller uten å ha blitt vasket med sure svamper, dynket i melk eller på andre måter blitt ydmyket.
Vel, den 18 år gamle Brit fortsatte å snuble seg gjennom livet. Gikk dine egne veier. Tok sine egne valg og bød seg mindre og mindre om hva folk måtte tenke og mene eller snakke om bak ryggen hennes.
Nå i en alder av 54 år står jeg trygg i meg selv, og innser at jeg enkelte ganger kan utgjøre en forskjell. Jeg skapte meg et bra liv. Kanskje er det og et livsmysterium hva dere kan vente dere neste gang fra denne kjerringa.
Toppbloggeren langt der oppe på bloggtoppen skriver om pinnekjøtt. Godt over 31.000 sidevisninger fikk Kokkejævel på sine reklameinnlegg for egen bedrift i går.
For en stund siden snakket jeg med en av damene bak smykkeserien Unity. by Matko Det er en lokal smykkedesigner som satser stort på å slå i gjennom. Jeg påpekte at hun hadde fått omtale i flere av de store visene, VG, Aftenposten og Dagbladet. Hun rettet vennlig på meg. Hun hadde kjøpt, ikke fått, omtalen. Det jeg hadde sett var vel reklamekampanjen hennes. Og så fortalte hun meg hvilken svimlende sum hun hadde betalt for reklamekampanjen. Jeg håper inderlig hun selger virkelig mange smykker. Gå inn og se. De er virkelig nydelige. (Jeg får ikke betalt for å skrive dette. Jeg gjør det bare for å fremme et produkt jeg liker.)
Men tilbake til pinnekjøttet, morrpølse, mjødurtgele og alle de andre lekkerbiskenene Kokkejævel reklamerer for på bloggen sin, ja og boka, forklene, forstykkene, nettbutikken, fysiske butikker,… Er det noen som har tenkt på hvor stor markedsføringsverdi denne bloggen har? Han når 31.000 potensielle kunder uten å betale ei krone. Kokkejævel gjør ikke noe galt. Ikke heng han for å utnytte et marked. Han er en kremmer, og en veldig god kremmer. Han truer ingen til å klikke seg inn, han truer heller ingen til å handle.
Jeg har lest omtrent alt som har blitt skrevet på bloggen til Kokkejævel siden han startet bloggen. Og han har skrevet mye veldig bra, men også mye ræl. Som de fleste av oss bloggere varierer også toppbloggerens innlegg veldig i kvalitet. Det er jo helt håpløst for oss andre å nå opp, samme hvor bra vi skriver og hvor viktige temaer vi tar opp. Kokkejævel og hans firma trumfer alt annet. Det er litt merkelig. For burde ikke en god toppblogger levere prima vare, år etter år etter år.? Eller i det minste dag etter dag etter dag?
Men nok en gang tilbake til pinnekjøttet.
Aner jeg et snev av villedende markedsføring her? Er det fakta at lam fra kysten av Lofoten, Vesterålen og Hamarøy smaker mye bedre enn innlandslam uten midnattssol? Foreldrene mine drev med kjøttproduksjon, også av sau. Og ja, foret har en viktig betydning for kvaliteten på kjøttet. Man blir hva man spiser. Men det har da ikke noe med midnattssol å gjøre. En sau som har beitet hele sommeren på Nordmarka slik våre sauer gjorde, viil smake mye bedre enn en kraftfor-sau fra Lofotens forblåste fjellsider.
Jeg er glad i pinnekjøtt. Det er alle vi i familien. Jeg merker at flere bilder på rad av delikat pinnekjøtt gjør meg sulten. Og det er jo så fort gjort å trykke på her-knappen og vips så er pinnekjøttmiddagen vi alle skal ha en gang i romjula sikra.. Mye bedre enn å stresse avgårde med munnbind i trengselen på Kiwi. Jeg forstår det. Men på Kiwi ville du ha studert pris opp mot kvalitet på produktet du kjøper. Er du like bevisst det når du kjøper kjøtt Kokkejævel sier at er verdens beste?
Kokkejævel er en langt bedre kokk enn meg. Så følg gjerne hans råd om tilbereding av pinnekjøtt. Om du ønsker å koke spekepølse og glasere pinnekjøttet i mjødurtgele er helt opp til deg. Jeg lar det være.
Og du før du kaster deg over tastaturet og bestiller morrpølse og mjødurtgele til pinnekjøttet fordi du plutselig bare MÅ ha det selv om det aldri har vært i dine tanker før du leste innlegget til Kokkejævel. Har det streifet tankene dine at dette er en fin måte for Kokkejævel og fremme mer-salg på? Du vet sånn som når dama på Kid spør om du ikke skal ha med tre kjøkkenkluter når du er innom og kjøper sengesett.?
Glem ikke å bestille røkt villaks da! Det er bare et godt tips fra Kokkejævel. Hadde vært litt trist å bli sittende igjen med røkt laks for mange tusen kroner sånn på nyåret…….
Det tok sin tid hjem fra Oslo i går. Det gjør gjerne det når det er fredag. Bussen nådde igjen køa allerede i bakkene opp mot Sollihøgda, og det gikk i sneglefart fra Vik og til jeg hoppet av ved Botilrud. Samme køa er det innover til Oslo på søndagskvelden. Ja, du kan tro vi som bor her gleder oss til ny vei og to filer i begge retninger. Ja vi har til og med hørt rykter om at det planlegges togskinner parallelt med veien slik at vi dlipper å ta runden om Roa eller Drammen hvis vi skulle være så dumne å ta tog innover. Ikke noe galt verken med Roa eller Drammen, men det blir jo en omvei
Men nå kommer nesten helt sikkert veien, og banen, kanskje snart. Da blir det velstand. Da kan vi komme oss like raskt hjem fra hovedstaden på en fredag som på en tirsdag. Det blir bra.
Ja, for du skjønner. Det er bare i helgene når alle innafor skal til fjells på hyttene sine at de trafikale utfordringene er store. Sånn til hverdags holder veien ganske greit.
Var ute en tidlig morgentur elvelangs i dag. Rusle avgårde, kjenne kulda bite i kinnet. Byen for meg selv. Verden for meg selv. Så ingen, men hørte noen måker i det fjerne. Bare Charlie Chihuahua og jeg. Fint. God start på dagen.
På min vei hjem fra Oslo… kjørte bussen om Neslandsvatn, eller Utstranda som det og kalles. Jeg satt og små sløvet og så ut av vinduet. Mørket senket seg langsomt, og det var fint å se utover fjorden mens bussen langsomt brakte meg hjem.
Plutselig var det stopp. Anleggsområde og lysregulering. Jeg satte meg opp i setet. Hva var det som skjedde her? Stor heisekran og et skikkelig byggeprosjekt nede ved fjorden som tok så stor plass at det måtte lysregulering til her oppe på veien. J
Plutselig kjente jeg en isende følelse nedover langs ryggraden. Vi var ved Utøya. Heisekraner og anleggsarbeid skyldes at de bygger dette minnesmerket på Utøya-kaia som har vært så omstridt.
Jeg er en av de som har vært for det minnesmerke. Jeg har synes det var trist at heltene fra Utstranda, båtfolket, de som virkelig var heltene den gråe julidagen, plutselig fremsto som tullingene fra Utstranda som fjernet det spontane minnesmerke oppe ved veien, og var i mot et minnesmerke nede på kaia.
Ja, jeg forstår at de ønsker å ha hverdagen sin i fred uten hele tiden å bli minnet på den grusomme dagen. Men øy ligger der, og vil i det minste for alltid minne meg på hva som skjedde. Og er det ikke flott med et minnesmerke for også å minnes at de selv virkelig var helter, at de deltok på noe viktig, reddet sikkert noen liv.
Hjertene øverst i innlegget er hjertene i glassgangen på sykehuset. Ett hjerte for hver av de ungdommene fra Utøya som ble innlagt på sykehuset. 38stykker. Alle overlevde. Jeg føler stolthet over å ha bidratt den kvelden når jeg ser hjertene, selv om jeg og føler sorg over hvor vond verden noen ganger er.
Jeg ville tro at beboerne på Utstranda også kunne oppleve et minnesmerke på samme måte. Jeg har ikke forstått motstanden.
Når jeg ser anleggsområde, heisekrana og det går opp for meg hvor stort og prangende dette monumentet kommer til å bli detter en iskald erkjennelse i meg. De lager en turistmagnet. Dette blir langt større og mer dominerende enn det jeg i min villeste fantasi kunne ha forestilt meg. Jeg kan til en hvis grad forstå motstanden.
Samtidig tenker jeg, tenk om de bare hadde latt det spontane minnesmerke oppe ved veien fått stå i fred…..
Siden Toppbloggeren langt der oppe på bloggtoppen ønsker sine lesere God Helg, så må jo jeg gjøre det samme. God helg, folkens. Bruk helga på en god måte, og finn på noe som gjør deg godt enten det er å vaske gulv, gå turr, bake julekaker eller sløve på sofaen.
God helg også til alle dere som skal jobbe i helga. Ha en god vakt enten du kjører buss, arbeider i butikk, vasker gulv, jobber i helsevesenet eller andre yrker hvor det ikke bare er å stenge og ta hjemmekontor.
Jeg skal ikke bestige noen fjelltopp, men kanskje få litt mer adventsstemning i heimen? Svoger kommer oppover i ettermiddag så da er det jo greit å ha stemningen på plass.
Selvsagt og glad for at Toppbloggeren tar hintet fra innlegget En ekte kremmer…. og for en gangs skyld har et innlegg som ikke er et reklameinnlegg for han og bedriften hans.
Noen ganger tror jeg enkelte har dratt den røde nisselue så langt ned i panna at den skygger for gangsynet. Sist jeg sjekka kalenderen på kjøkkenveggen nærma vi oss slutten av 2020. GPS koordinatorene tilsier at jeg befinner meg i et land som vi som bor her ynder å se på som et av verdens mest likestilte.
Jeg er ikke noe rød-strømpe, betegner ikke meg selv som feminist. Jeg bedømmer en persons kvalifikasjoner og egenskaper ut fra langt andre kriterier enn om vedkommende har utover- eller innover-tiss. Og for meg er det faktisk den største forskjellen mellom menn og kvinner.
Kvinner blir mødre. Menn blir fedre. Og i mitt hode er de to like viktige for et barn. Men mens ingen stiller spørsmål om en småbarnsfar viser at han vil opp og frem, får en mor med små barn stadig spørsmål om hun er sikker på at hun har kapasitet til å påta seg oppgaven.
Det er forkledd som velmenende omtanke, men er egentlig ikke annet enn kald og kynisk kvinneundertrykking og hersketeknikk. Brukt for å forsikre seg om at kvinnen blir der hun hører hjemme. Ved kjøkkenbenken!
Det som gjør at jeg tar til tastaturet denne gangen er at utsagnet ikke kom fra en mannssjåvinist i kjellerstua til mamma, eller en overklasse-gubbe med litt konservativt for ikke å si forhistorisk kvinnesyn. Nei utsagnet kom ikke bare fra en men to menn som nok vil hevde at de er for likestilling. Ja, jeg ser ikke bort fra at de har trilla barnevogn i opp til flere 8.mars-tog på 70-tallet.
Teori og praksis er ofte to ting. Det hjelper lite å være for likestilling hvis man mener at ammende kvinner liksom bør ha nok med det, å amme. Og derfor bør overlate andre viktige oppgaver til de som best kan ta seg av slikt. Ja, altså menn.
Kvinner ammer og menn tar seg av styrer og stell. Grei arbeidsdeling? Nei, det har selvsagt ikke noe i mot at unge kvinner tar på seg oppgaver, bare de utfører de som en mann eller i det minste hopper når de menn som virkelig bestemmer sier “Hopp”.
Nei mine herrer, gå litt i dere selv og dine egne holdninger. Vi skriver 2020 på kalenderen. La kvinner delta på kvinners premisser. La de delta selv om det henger en unge i puppen. Digitale møter er kanskje mer barnevennlig enn fysiske møter. De er ofte også både kortere og mer konstruktive. Mange kvinner liker effektivitet.
Reell likestilling får vi ikke før vi slutter å definere et medmenneske ut fra kjønn. Da jeg la ut lista til Rødt i Buskerud nå til Stortingsvalget fikk jeg mange gratulasjoner og lykkeønskninger – og det samme spørsmålet opp til flere ganger. Hvorfor har dere tre kvinner på topp? Jeg kan selvsagt ikke svare for nominasjonskomiteen sine vurderinger, men jeg håper at de har tatt andre hensyn og lagt andre kriterier til grunn enn kun kjønn. Jeg skulle ønske vi snart var like lite opptatt av kjønn som vi er av høyde eller øyenfarge.
Har som jeg skrev i innlegget Det skal ikke være lett…. vært en aldri så liten tur i Oslo i dag. Måtte jo en tur bortom for å besøke det som kan bli min fremtidige arbeidsplass hvis bare velgerne gir Rødt nok tillitt. Alt er mulig!
Til tross for at jeg aldri kunne tenke meg å bo her inne, er jeg veldig glad i byen. Det var fint å vandre litt rundt en novembermorgen. Theatercafeen har jeg aldri vært på. Det har vært e drøm i mange år. Men det får bli etter korona.
Mye morsommere å gå rundt i Oslo å fotografere når det ikke er så mye folk. Men samtidig litt rart. Klokka er 10 hvor er alle folka?
Og når vi snakker om folk. Hvor er de folka jeg skulle møte utenfor Nasj8nalteateret klokka 10? Jeg sjekker avtalen nok en gang. Nei, jeg har ikke misforstått noe som helst. Jeg er på rett sted til rett tid.
Men selvsagt. Jeg burde ha forstått det. Nasjonalteateret som geografisk sted er i visse kretser også et tolkningsspørsmål. Man mente selvsagt foran Nasjonalteateret togstasjon. Vel vi fant hverandre til slutt.
I dag skulle jeg av forskjellige grunner til hovedstaden. Ja, jeg vet at det er slikt man ikke bedriver i disse dager, men noen ganger må man. I dag var en slik dag. Hvorfor er ikke så viktig.
Den enkleste måten å forflytte seg fra Ringerike til Oslo sentrum på er med buss. Og selv om jeg kunne ha kjørt Valdresekspressen fra Vågård til Oslo har jeg flere avganger å velge i hvis jeg kommer meg til Hønefoss eller pendlerparkeringa på Botilrud. Buss klokka 8.08 fra Botilrud virket som en god plan med tanke på at jeg skulle være i Oslo klokka 10.
Min første utfordring ble å komme seg ut av gårdsplassen.
Jeg kom meg ut døra i god tid, til tross for at jeg måtte hente opp vinterjakke fra kjelleren og bytte ut de utslitte joggeskoene med vinterstøvler. Det er blitt kaldt, vinteren er plutselig her.
Gledelig overrasket oppdaget jeg at til tross for kulden slapp å skrape is av bilvinduene. Glad og fornøyd var jeg raskt på vei ut av gårdsplassen. Ved søppelskuret i innkjørselen ble det bråstopp. Jeg hadde glemt munnbind.
Som alle vet må man ha munnbind skal en kjøre kollektivt inn til Oslo, og også hvis en skal ferdes rundt i hovedstaden på en trygg måte. Så jeg stoppet bilen for å løpe inn etter en pakke med munnbind. Kjøpte ny pakke på Kiwi i går. Jeg er jo ei kjerring som har alt i orden.
På vei ut av bilen kom jeg til å tenke på at bilen jo kunne stå og gå på tomgang det minuttet det ville ta meg å løpe inn etter munnbind. Da jeg forsøkte å starte bilen igjen ville den ikke starte. Kjente lyder kom når jeg vrei om nøkkelen, og jeg bannet lavt for meg selv. Lille Bille har hatt et par tilfeller, vinteren 2018 og vinteren 2019 hvor han plutselig streiker helt uten grunn og uten at diverse verksteder og feilsøkningsprogram kan forklare meg hvorfor. Etter diverse forsøk og ukesvis på verksted starter den igjen. Og som regel blir jeg noen tusenlapper fattigere men like klok.
Vel, jeg løp inn etter munnbind, tok ut frustrasjonen min ved å skjelle ut en morgentrøtt Gamle Gubben Grå, ba litt til høyere makter og sprintet ut igjen. Jeg hadde en buss å rekke. Heldigvis startet Lille Bille på tredje forsøk. Takk høyere makter!
Ankom Botilrud i god tid, men neste utfordring ble å komme seg med bussen.
For når bussen endelig kom ble vi beordret til å gå inn bakdøra. Greit nok. Jeg skjønner smittevernhensyn og bussjåfører er en samfunnskritisk gruppe. Men så fikk bussjåføren øye på bankkortet jeg holdt klar i hånden for raskt og effektivt kunne betale bussbiletten ved entring buss. Jeg vil jo ikke være en slik gammel kjerring som har pengen nede i håndveska nede i handlenettet.. ja dere skjønnet sikkert hva jeg mener.
Så fulgte etter overhaling over at jeg ikke hadde installert appen og betalt biletten. Hvor dum går det an å bli, liksom. Jeg spurte om det var greit at jeg installerte appen mens vi kjørte mot hovedstaden. Turen tar en drøy time. Men niks, nei! Ingen entret denne fyren buss uten appendiks, nei. (Ja bortsett fra de som gikk inn bakdøra da, som han ikke sjekket.)
Vel, jeg blir litt stresset av å installere apper ute i vinterkulda mens en buss med mange passasjerer venter på at denne treige, dumme kjerringa får knottet seg ferdig. Det hjalp ikke at sjåføren gjorde meg oppmerksom på at jeg heftet en hel buss og at dette hadde han ikke tid til. Jeg svarte da at det var han som gjorde at bussen lå bak rutetabellen. Hadde jeg fått betalt med kort eller vips så hadde vi for lengst ha reist videre. Det hadde vi og hvis jeg hadde fått installert appendiks i fred og ro mens vi kjørte. Jeg hadde ingen planer om å snike. Etter den talen hvest frem bak et korrekt plassert munnbind fikk jeg aller nådig entre bussen. Via bakdøra! Og kunne litt mindre stressa fullføre bilettkjøpet i fred og ro.
Neste utfordring var å få betalt via appen. Jeg måtte så vidt jeg kunne se legge inn bankkort, og siden jeg ikke hadde brukt denne appen før måtte bank id aktivere bruken. Jeg er en slik fossil som har bank id med kodebrikke. Hvor tror dere kodebrikka er. Riktig. Den ligger selvsagt trygge og godt hjemme. Nå var gode råd dyre. Jeg følte reelle våkne i meg. Skulle jeg bare rett og slett snike? Men nei, jeg er et ærlig menneske. Så jeg ringte Gamle Gubben Grå som jeg hadde skjelt ut en halvtimes tid tidligere og lurte på om han kunne trykke på kodebrikka mi og gi meg engangskoden.
Neste utfordring var at bank id nå krevde at jeg endret passord. Det gamle utløp NÅ! Når det var gjort fikk jeg et par tre feilmeldinger før jeg endelig fikk betalt den elendige bussbiletten. Da hadde vi for lengst passert Sundvollen.
Nå sittet jeg bare og lurer på om jeg klarer å komme meg hjem igjen uten alt for mange utfordringer
