Avanserte fra 82. plass i går til 70. plass i dag, og slikt forplikter.  Jeg vil jo ikke skuffe dere, fine leserne mine.
Jeg ble advart i går. Isabell Raad delte bikinibilder i reklameinnlegget  “Mine favoritt bikinier”. Slik blir det sidevisninger av.
Isabell Raad hadde et reklameinnlegg til i går. Jeg kunne kastet meg over det, men der viser hun et antrekk med omtrent like mye hud som på bikinibildene så….

Favorittbikinier…. i flertall…..
Jeg har vel knapt eid en bikini siden sommeren 1984.
Jeg vet det eksisterer et bikinibilde av meg fra august 1975.
Bildet ble tatt av Storesøster med kameraet jeg fikk til 9 årsdagen min. Men jeg klarer ikke å finne det albumet. Har virkelig lett, og kommer nok til å små leite etter det resten av påsken. Veldig irriterende når slike album bare “forsvinner”, Bikinien var i hvit frotte med oransje blomstermotiv. Jeg poserer på en liten oransje madrass foran huskestativet på plenen i barndomshjemmet.

Sommeren 84 tok kirurgene på Rikshospitalet og kuttet opp brystkassa mi og fiksa noe småtteri som var galt med hjertet mitt, skiftet en skillevegg og tettet igjen noen hull. Før de hekta brystbeinet sammen igjen med ståltråd og sveiset sammen huden fra sternum-claviulaer-leddet til nedenfor processus xiphoideus. (Det betyr fra øverst på brystbeinet til nedenfor brystbeinspissen for dere som ikke helt behersker latinen.)
De var ikke så veldig gode på den sveisinga.  Det var ganske nytt for dem. Så de etterlot seg et arr som var 1 cm høyt og 1 cm bredt fra der kløften begynner for damer flest, og ned til der brystbeinet slutter.  Dette arret var også blålilla i farge, i det minste øverst. Nederst hadde de hatt litt dårlig tid, snart lunsj?,  og snurpet sammen de siste cm til en liten knute,
I tillegg fikk jeg to arr etter drenene som hadde drenert væske fra brystkassa de første dagene etter operasjonen. To arr på et par cm sånn i overkant av magen, Ett på hver side sånn ca 7 cm nedenfor hver brystvorte, målt i luftlinje..
Behøver jeg å si at dette ga meg, som usikker 18 åring en god del komplekser for kroppen?

Så siden sommeren 85 har badedrakt vært mitt badeantrekk.
Våren 85 skulle vi ha svømming i gymtimen, og jeg løp byen rundt og lette etter en badedrakt med høy hals, eller i det minste så høyt forstykke som mulig. Jeg endte opp med ei proff svømmedrakt som skjulte mesteparten av den blå-lilla klumpen som var der de andre hadde kløft
Jeg har muligens eid en bikini eller to siden 84, men jeg har knapt brukt de.  Jeg soler meg, men i badedrakt.  Det å ta bilde av meg i badedrakt, vil medføre stor livsfare for  fotografen og garantert vannskader på kamera eller mobil.
Jula 1985 traff jeg en fin fyr på Fossen, byens virkelig store utested på den tiden.  Første nyttårsdag 86 var vi på kino.  Jeg tror vi så James Bond, men filmen var liksom ikke det viktigste….
Etter filmen kjørte han meg hjem i sin gamle Mazda. Bak stabburet hjemme brukte vi lang tid på å ta avskjed med hverandre. Under avskjedsstunden kom hånda til denne kjekke karen smygende under toppen min, og traff noe han ikke var vant til å føle på en kvinnekropp. Han sa “Æsj” og trakk til seg hånden.
Jeg så ikke noe mer til han på flere måneder. Det gjorde liksom ikke kompleksene mine for dette hersens arret noe mindre…

I 1987 var kompleksene mine for dette arret så store at jeg oppsøkte lege.  Han sendte søknad ti Rikshospitalet om å få plastikk operasjon for å pynte på arret. Heldigvis fikk jeg det innvilget, og rett før jul 87ble snurpinga nederst i arret og den ekstra store blå-lilla klumpen øverst på arret rettet på.  Så i likhet med toppbloggerne har også jeg fiksa på kroppen min.

Jeg og han med Mazdaen ble kjærester den vinteren. Jeg ble eldre og klokere og kompleksene forsvant. Uten at jeg så noen grunn til å gå til anskaffelse av bikinibilder.
Dette bildet er fra påsken 1990.  Fyren med Mazdaen er byttet ut med Gamle Gubben Grå. Vi er på hytta på Damtjern, og jeg smiler selvsikkert til kjæresten min helt uten bikini.
Når jeg gransker bildet nå, ser jeg at arrene nok ikke er så tydelige som de er i mitt hode, selv nå 35 år etter operasjonen.
Men med Gamle Gubben Grå fulgte nye “bivirkninger” og nye komplekser for denne kjerringa.

For med Gamle Gubben Grå fulgte fem svangerskap, fem barnefødsler og utrolig mye god mat. Gamle Gubben Grå er kokk må vite.  Jeg som var sylfide. 54 kg og 175 cm høy da jeg ble operert i 84, (Slå den alle Sofier og Isabeller), ble forvandlet til ei skikkelig matrone  Jeg doblet vekta uten å doble høyden…

Det gjorde liksom ikke lysten til å opptre i bikini noe større. Og selvtilliten til hun på bildet fra påsken 1990 ble vel og noe mindre… Jeg forble i badedrakta når distriktets trender skulle oppsøkes.

Så mine favorittbikinier finnes bare ikke….