Nå har Gamle Gubben Grå festet tilhengeren bak på bilen og vi er klare til å dra. Vi skal av sted for å hente en skatt, kjøpt brukt selvfølgelig, som vil gjøre hytteoppholdene langt mer behagelig for denne kjerringa.
Da kjører vi!
Du tar feil Vibbedille.
Det Kokkejævel klarte den gang da var noe det står respekt av, og dette mener jeg helt ærlig. Han entret bloggtoppen på den tiden det skulle langt flere sidevisninger til enn i dag – og ble der. Han brukte populariteten sin til å skrive kokebok og åpne egen nettbutikk, og det gikk utrolig bra. Han visste å bruke sitt potensiale til det han er god på. Markedsføring og salg. Ja, og så tror jeg han er en habil kokk. De rettene hans jeg har prøvd har jeg vært fornøyd med.
For mange av leserne ble han nærmest en gudeskikkelse, Noe som selvsagt også bidro til at oppstarten av nettbutikken hans ble så bra. Dette kom jeg med noen betraktninger om i 2020. De kan du lese i innlegget Trusler, troll og politianmeldelser… Og merk dere, det er blod-fanen, gudedyrkerne jeg er mest kritisk til, ikke guden.
Men derfra til å tro at han har den samme gudestatusen nå, at bare det å nevne eller komme med antydninger om han er nok til å høste ære og berømmelse det er å trekke helt feil konklusjon. I bloggverden som i annen populærkultur har artister sin periode. Odd Grythe og Jens Bokk Jensen var ikke like populære for vår generasjon som de var for generasjonen over oss. Ungene våre digger ikke Åge Aleksandersen på samme måte som jeg gjør, og jeg aner knapt hvem Tiks er. Sånn er det med bloggere og. Sophie Elise hadde sin periode, Kokkejævel sin. Nå er det Tom som er på topp. Bunny og Vibbedille ligger som regel på andre og tredje plass. Det hender en av oss andre kan snike oss opp på de plassene for en dag eller tre, men de ligger der i teten under Tom rimelig stabilt på sidevisninger og plassering.
I innlegget Kokkejævel er avslørt skriver Vibbedile:
Ahaaa du lurer på hva Kokkejævelen hadde med dette innlegget å gjør? Ingenting, eller…?
Eg har bare brukt han til det har er best på….CLICKBAIT
Det er her jeg mener Vibbedille tar feil.
I dag har Vibbedille 2.103 sidevisninger. I går hadde hun 2.110 sidevisninger. (Jeg tok screenshot av topplista for å bevise at jeg har vært på tredjeplass). Altså gikk Vibbedilles sidevisninger ned og ikke opp. Clickbait effekten til kokken er i så fall negativ. Vibbedille får mindre, ikke flere klikk ved å nevne Kokkejævel i en overskrift.
Jeg tror de fleste bloggerne her inne får sine klikk fordi de skriver noe som treffer deres lesergruppe. Selvsagt er det flere av oss som inne i mellom bruker en eller annen Clickbait for å vekke oppmerksomhet, men er ikke det en del av blogg-konseptet? Da tror jeg det er langt andre ting som har bedre effekt som clickbait enn å nevne en avdanka kokk.
Egentlig hadde jeg tenkt å kalle dette innlegget Kokkejævel-effekten er borte, men kom til at Vibbedille-effekten nok er sterkere.
Hvis noen lurer på hvorfor jeg skriver om Vibbedilles siste innlegg, sånn bortsett fra å nyte godt av Vibbedille-effekten er det fordi det er slikt jeg gjør. Starter dagen med å komme med mine kommentarer eller refleksjoner over det siste innlegget til den bloggen som ligger over meg på bloggtopplista.
Bildebevis
Har man hund så må man ut selv om værgudene rotter seg sammen mot en.
Så mens enkelte sitter å klikker desperat mange ganger på sine egne blogginnlegg på alt en kommer over av elektroniske duppeditter, har hundene og jeg vært ute i skogen og gått tur.
Selv om jeg overhode ikke liker snøen som fremdeles laver ned måtte jeg jo ta noen bilder. Om ikke annet for dokumentasjon. Så de to bildene i dette blogginnlegget er dagens bilder og ikke hentet fra arkivet. Bildebevis kan man kalle det. Så folk ikke får det for seg at denne kjerringa farer med løgn og bedrag.
Her ser dere plena vår. Den jeg hadde planer om å starte med å rake så smått i dag. Tror jeg dropper det. Er liksom ikke hagearbeid som frister eller føles påkrevd i dag.
Kanskje jeg bare skal ta en litt slapp dag, kose med misnøyen og forbanne snøen helt til den forsvinner.
Ta den ring og la den vandre….
Så er statsråd kabalen stokket og lagt på ny nok en gang. Jan Christian Vestre blir i statsråd i morgen utnevnt til ny Helse minister. Hvor mye greie han har på sykehusdrift, kommunehelsetjeneste og helse- og omsorgssektoren generelt gjenstår å se. Så vidt jeg har forstått har kunnskap om de fagfelt ministeren skal arbeide med overhode ikke vært med i vurderingene når man skulle avgjøre om Vestre var rett mann for oppgaven. De begrunnelsene jeg har sett for hvorfor valget falt på akkurat han er at han trengte en tyngre ministerpost, et viktigere verv. At det ville passe godt inn i hans portefølje, eller gjøre seg på den politiske CVn. Som nestleder i partiet er han jo på en måte en slags kronprins. En av de som man ser for seg at kan ta over når Jonas gir seg. Noe jeg antar kommer til å skje etter at de taper valget i 2025.
Av profesjon er Vestre jurist, og næringslivsleder. Jeg hadde en viss forståelse for at han var næringsminister. At han nå blir helseminister stiller jeg meg både overraskende og spørrende til.
OK, jeg forstår det der med større og viktigere departement sånn sett med Vestre og Arbeiderpartiet sine øyne. Men er det hensyn til hva som gagner partiet og partikameratene Jonas skal ha fremst i pannebrasken, eller hva som gagner befolkningen som helhet?
Siden Vestre ikke kan være både næringsminister og helseminister på en gang trengte vi selvsagt en ny næringsminister. Til den oppgaven valgte Jonas Cecilie Myrseth.
Myrseth er utdannet psykolog, og har mest sannsynlig mer kjennskap til helseområdet enn det Vestre har. Men hun er ikke nestleder i Arbeiderpartiet, ikke kronprins(esse) og trenger derfor ikke et så stort departement. Næringsdepartementet er perfekt størrelse for henne. Det blir jo likevel ett trinn opp på stigen. Nå er hun fiskeriminister, altså minister for kun en næring og avanserer nå til å bli minister for alle næringer. Å bli forfremmet etter kun et halvt år i stillingen som fiskeriminister må jo og ses på som positivt.
Så når juristen har blitt helseminister og psykologen har blitt næringsminister trenger vi selvsagt en ny fiskeriminister. Til den rollen fant Jonas Marianne Sivertsen Næss.
Næss har utdannelse innen skoleledelse, prosjektledelse og har mastergrad innen spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Om hun har peiling på fisk aner jeg ikke. Unger eller fisk, det kommer an på ett, tenkte sikkert Jonas. Både skolebarn og fisk opptrer i store steamer. Dessuten kommer Næss fra Finnmark. Alle fra Finnmark har sikkert peiling på fisk. Er det noe annet å drive med der oppe? Tenker Jonas.
Næss, Myrseth og Vestre er sikkert dyktige folk. Hver på sin måte, og alle kan sikkert gjøre en god jobb som ministre. Men er man sikkert på at man utnytter kompetansen deres best mulig? Kanskje kunne de gjøre en enda bedre jobb hvis de fikk ha ansvar for fagområder som de virkelig har kunnskap om og brenner for.
Rett kompetanse på rett sted er noe man er opptatt av blant annet i helsesektoren. Mulig det samme prinsippet kunne vært smart i politikken og.
Noen kjerringtanker
Utrolig flott at så mange har fått øynene opp for hvilke store og fornuftige tanker denne halvgamle, skakke og litt slitne kjerringa tenker. Eventuelt at de har så tungt for det at de må klikke seg inn mer enn 48 ganger for å lese ett og samme innlegg.
Ut fra enkelte kommentarer i kommentarfeltet er jeg usikker på om alle har lest innlegget de kommenterer, kommenterer i feil kommentarfelt, eller hva de egentlig driver med. Jeg leser alle kommentarer, men det er liksom ikke jeg som er den mest aktive i mitt eget kommentarfelt for tiden Jeg tror de fleste forstår hvorfor.
Jeg burde sikkert føle meg glad for at bloggen min engasjerer, at jeg på en litt surrealistisk måte er med på å sette dagsorden her inne. Jeg er ikke det. Når bloggere omtaler meningsmotstandere som “fiender”, og opp til flere gjør det de kan for å få i gang en såkalt “bloggkrig” er det overhode ikke hyggelig.
Ikke tror jeg vi som bloggere eller plattformen er tjent med det heller.
Så over til noe helt annet. Noe langt mer interessant enn stridigheter mellom noen bloggere som få vet hvem er og ingen egentlig bryr seg nevneverdig om.
Haugevis av misfornøyde bønder demonstrerer nå utenfor stortinget, og det på vakta til en Senterpartiregjering.
Bøndene vil at hans arbeidsdag, hennes årsverk skal ha like mange – eller rettere sagt like få – arbeidstimer som andre yrker. Jeg synes ikke det er et urimelig krav.
Bøndenes uro og sinne burde uroe oss alle. Det handler om beredskap og matsikkerhet. I en urolig verden er det greit å være opptatt av beredskap og det at landet er mest mulig selvforsynt med mat hvis krig eller uro skulle true.
Bøndene er i harnisk mot en regjering hvor Senterpartiet har en tung neve på rattet.
Arbeidsfolk har for lengst gitt opp og mistet troen på at Arbeiderpartiet fører deres kamp.
Kan man på en mer tydelig måte fått vist at regjering og storting overhode ikke er i takt med de folka som har valgt dem?
Litt tregt for det….
Slapp av. Tekoppen er ikke skiftet ut med kaffe-latte og jeg befinner meg ikke på noe serveringssted. Slike utskeielser en vanlig onsdag morgen kan ikke vi som lever på trygd, snylter på det offentlige, unne oss. Vi er jo “totalt missfostere” og “bunnen i det norske samfunn,bunn…” som et anonymt stikke-dyr uten helt kontroll på ortografien skrev i en kommentar her om dagen.
Ute blant folk!?! Jeg er knapt våken, og burde vel strengt tatt byttet ut solbærteen med beksvart kaffe for å våkne skikkelig. Burde sikkert både gredd håret og skiftet ut kosegenseren med noe annet før jeg går ut døra og. Nei, jeg er helt klart ikke klar for å møte folk, ikke har jeg planer om det heller. Å strene ut døra, mener jeg.
Møte folk!?! Akkurat nå føler jeg på nok prestasjonsangst for å skrive et blogginnlegg. Fingrene som vanligvis glir lekende lett over tastaturet jobber så sakte at PC’n allerede har foreslått å slå på “tregt tastatur” to ganger denne morgenen. Noe jeg selvsagt har blankt avvist med et bestemt tastetrykk begge gangene. Lett krenka over at PC’n antyder at jeg har litt tregt for det.
Det er jo ikke tastaturet som er utfordringen. Mer å klare å formulere selve teksten.
Over 2.700 sidevisninger og en tredje plass på bloggtoppen, det er jo helt vilt! Selvsagt gjør det meg glad. Alle vi som blogger ønsker jo å bli lest. Det er derfor vi blogger og ikke skriver dagbok.
Samtidig…
Når jeg får for mange sidevisninger, krabber litt høyere opp på lista så er det alltid noen som føler det truende.
Så lenge jeg har rundt 700 sidevisninger og befinner meg under plass ti på lista får jeg leve i fred. Krabber jeg litt lenger opp på lista og får litt flere sidevisninger er helvete løs.
Det er slik jeg føler det, det kan sikkert noen kverulere om i kommentarfeltet, jeg tror ikke jeg kommer til å føle annerledes for det.
I dag kommer ikke til å komme med noen kjerringtanker til det siste innlegget til bloggeren som ligger på plassen over meg slik jeg pleier.
Mulig noen vil finne tekstlikheter. Det er stor fare for at jeg kommer til å bruke en del av de samme bokstavene, mulig og noen av de samme ordene. Det er bare fordi vi bruker samme metode. Vi skriver bokstaver til de danner ord og videre setninger for å få frem det vi har lyst til å formidle.
Ikke kommer jeg til å skrike opp om plagiat når noen skriver om å snekre pallesofa heller. Selv om vi her i Drømmehuset har hatt pallesofa ute på terrassen siden 2010. Jeg er raus slik.
Nei, nå er det to hunder her som står med beina i kors og forlanger tur.
De bryr seg svært lite om at denne kjerringa ikke føler seg ferdig med morgenens blogginnlegg. Jeg tror egentlig de bryr seg katta om hele bloggen.
Så nå stikker jeg ut med hundene. Kjenner jeg meg selv rett komer det sikkert et nytt innlegg eller tre i løpet av dagen. Dere vet jeg er jo en av de mest produktive bloggerne her inne – ja, når jeg ikke har så tregt for det som i dag.
Vi blogges.
Har snakka med psykologvenninna
I ettermiddag fikk jeg en telefon fra Psykologvenninna. Det var hyggelig å snakke med henne igjen. Det er en stund siden sist.
Hva vi snakket om? Tja, alt fra narsissister til bruken av tvungen psykiatrisk behandling utenfor institusjon.
Tulla!
Vi snakka om hva vi skulle kjøpe i gave til et kommende 50-års lag.
Har vært på tur.
Jeg har vært ute og gått tur i bynære strøk her på Hønefoss. Det var godt å lufte hodet litt. Skrittelleren forteller meg at turen ble over 7 km lang, og det kjenner kroppen godt. Både ryggen og det beinet med mer titan enn beinvev er vonde nå, og jeg har flata ut på sofaen for en liten strekk.
Du hvor fint det var ute! Jeg virkelig nøt den stunden jeg var på tur, selv etter at alle vondtene virkelig begynnte å prege ganglaget.
Har selvsagt fått med meg at noen er litt aktive i kommentarfeltet mitt, og at mange reagerer. Jeg håper folk forstår at jeg ikke ønsker å delta i debatten. Jeg tror ikke det ville føre noe godt med seg.
Mye frisk luft og fysisk aktivitet i dag og lite søvn i natt. Jeg tror jeg tar en liten høneblund.
Takk til Bunny….
Det har vært en lang dag. Jeg har vært litt aktiv i dag, nesten vært mitt gamle jeg. Eller, det er vel å ta litt hardt i. Men jeg har vært i aktivitet i ni timer i løpet av dagen, og det er litt mye for meg nå. Før var det både 12 og 16 timers dager ofte flere ganger i uka.
Jeg hadde et møte på rådhuset på dagen i dag. Et møte i administrasjonsutvalget. Et møte der tillitsvalgte, HR og representanter for politikerne møter. Møtet handler selvsagt om arbeidslivspolitikk. Et fagfelt som selvsagt engasjerer meg. Jeg har jo hatt dette som min hverdag i over 20 år.
En ting er møtet og et fagfelt som engasjerer, men når politikere møtes utveksles det og litt informasjon om andre saker som og kan engasjere eller som man må reflektere litt over. Hodet mitt får liksom jobba litt, og alt er jeg kanskje ikke helt ferdig med å jobbe med tankemessig. Jeg kjenner det surrer litt rundt i bakhodet et sted.
Etter møtet gikk jeg til sentrum. Tok meg en matbit. Fikk litt frisk luft. Så var det klart for neste møte. Medlemsmøte i Rødt. Det er mer kos enn stress. Men siden det er jeg som er leder i Rødt Ringerike så er det jeg som leder møtet. I og for seg ikke den store jobben, men siden innlederen vi hadde hyra inn for å innlede om dagens tema ikke dukket opp ble det litt mer jobb på møteleder enn det jeg hadde sett for meg.
Jeg var sliten da jeg gikk fra rådhuset for andre gang i dag. Kjente at dette hadde vært litt mye på en dag.
Når jeg så kommer hjem til Drømmehuset rundt klokka 21 i kveld, og etter hvert kommer over dette innlegget fra Bunny, ja da kommer tårene. Ikke i strie strømmer, men sånn stille enkeltvis finner de veien fra øyekroken og nedover kinnet.
Tusen takk, Bunny for at du tar til motmæle. For som du skriver, dette handler ikke bare om meg eller egentlig om meg i det hele tatt. Dette handler om at Kokkejævel bruker sin makt og posisjon til å tråkke på og mistenkeliggjøre alle oss som av ulike grunner er utenfor arbeidslivet.
Vi som blir stemplet som snyltere og unnasluntrere av alt fra Arbeidsministre til naboen på andre siden av en eller annen hekk som vet nøyaktig hvor syk eller lite syk du er fordi han har sett deg lufte hunden eller et arkivbilde i blad hvor du ikke så syk ut.
Tusen takk Bunny. Jeg tror dette gjorde ekstra godt fordi det kom fra nettopp deg. Vi er jo ikke akkurat de som er enige i tykt og tynt her inne, heller ofte tvert i mot.
Jeg er som mange vet kjerringa som fikser alt, i det minste er det slik jeg ønsker å fremstå. Ordene fra Kokkejævel har nok ikke såret like mye som han håpet. Likevel har de selvsagt gått inn på meg. De har ligget og murret i bakhodet. Vært et irritasjonsmoment.
Derfor så utrolig godt å lese at noen tok til motmæle. At det skulle være akkurat Bunny som gjorde det gledet meg ekstra, kanskje fordi det var så uventa at det var akkurat han.
Takk igjen Bunny. Jeg vet jo at du er et godt menneske med mye omtanke for andre. En som tør å si ifra om ting han opplever som urettferdig og er en uredd stemme. Blogg.no trenger flere som deg.
Forskjell på teori og praksis.
Føler meg litt overvåket for tiden. Jeg kan jo knapt poste et innlegg før Kokken er inne og kommenterer. Man har tydeligvis god tid når man driver egen bedrift.
Jeg skrev i innlegget Det blåser på toppene at jeg overhode ikke har noen intensjon om å vikle meg inn i en bloggkrig. Det har jeg fremdeles ikke.
Oppfør dere i kommentarfeltet pleide Kokken ofte å skrive før. Aner ikke om han gjør det lenger. Merk dere at han skriver dere. Han har tydeligvis ingen intensjoner om å leve opp til det han selv prediker. Langt fra teori til praksis der i gården.
Alle systemer som kan misbrukes, _blir_ misbrukt. Det er derfor vi har fartsgrenser, arbeidstidbestemmelser og låser dørene våre om kvelden. Se på seg selv. 100% ute av stand til å utføre den beinharde jobben som radiograf, men har krefter til å stille til valg til jobben som stortingsrepresentant, samtidig som du er svært engasjert kommunestyrerepresentant. Til alt overmål makter du også å lede et lokalt politisk parti, samtidig som du som regel produserer flere bloggtekster daglig. Tekster som du faktisk tjener reklameinntekter på. Riktignok kanskje ikke så mye siden lesertallene er såpass lave, men arbeidet du legger ned i bloggen er uansett imponerende. Dag etter dag, uke etter uke, år etter år. Samtidig som du ikke har helse til å jobbe som verken radiograf, skribent, skoselger eller noe som helst annet i noen som helst prosent. Tenker Brenna er i helt riktig parti jeg.
Denne kommentaren la Kokkejævel igjen i kommentarfeltet mitt på onsdag. Jeg var oppe på en 7. plass på bloggtoppen. Antakelig med et antall sidevisninger som matcher hans. Hva vet jeg? Det er jo “hemmelig” hvor mange eller få som klikker seg inn på bloggen hans.
I dag er jeg oppe på en 4. plass, og på ny får jeg hilsninger fra kokken i kommentarfeltet.
Wow, dette fortjente du virkelig! Du jobber dag og natt med denne bloggen og produserer tekst gjennom hele året som en gjennomsnittlig journalist i 100% stilling bare kan drømme om. Gratulerer med super plassering!
Denne kommentaren kom på innlegget Oh, what a beautiful morning. Og jeg hadde så vidt postet innlegget Nyte dagene før denne kommentaren dukket opp
Jeg syns ikke du burde ha dårlig samvittighet i det hele tatt. Stadig flere velger å avslutte yrkeskarrieren 10-20 år før pensjonsalderen. Det har de nok fortjent. Dessuten er det jo slett ikke slik at du ikke jobber for trygda. Du er en av Norges desidert mest produktive bloggere samtidig som du også jobber som kommunepolitiker og lokallagsleder. Nei, drikk vinen din og nyt dagene
Enhver som har litt vett og forstand skjønner at hensikten til Kokken er å pirke på min dårlige samvittighet for at jeg ikke er i arbeid. Mistenkeliggjøre meg. Få det til å virke som om jeg er en trygdesnyter som går hjemme fordi jeg har valgt det og ikke fordi det er helsa som tilsier det.
Hva en kokk oppe i Alta måtte mene om min helse er jeg revnende likegyldig til.
Nav så vel som fastlegen er selvsagt klar over at jeg er lokalpolitiker og også at jeg skriver blogg. De vet og at hadde jeg klart å leve av de to tingene så hadde jeg gledelig sagt fra meg arbeidsavklaringspengene jeg nå lever av.
Så er det noen der ute som har en jobb til en produktiv skribent er det bare å ta kontakt.
Noen bloggere elsker å ha fokus på sykdom, død og alt som er trist, leit, vondt og vanskelig.
Livet mitt er ikke en dans på roser, men jeg forsøker å fokusere mest på det positive. På det jeg klarer i stedet for det jeg ikke klarer,
Det blir nok noen innlegg fra meg i dag. Mest for å holde statistikken oppe. Så får kokken legge igjen så mange kommentarer han bare måtte ønske. De sier i grunn mer om han enn om meg.