Nå nettopp, for få minutter siden, gikk en gys gjennom meg og en iling nedover ryggraden. Er jeg i ferd med å bli gammel?
Da jeg var barn hadde bestemor en liten reiseradio på kjøkkenbordet. Den sto og durte med småprat og musikk hele dagen – akkurat som på kjøkkenet her. Når vi barnebarn kom på besøk ble den gjerne dempet ned eller skrudd av. Men hver hele time ble den skrudd på og lyden økt. “Hysj!” Bestemor måtte få med seg nyhetene, ja og værvarslinga. Hver time! Selv om det sikkert ikke var mye nytt eller endringer i værsituasjonen fra time til time. Jeg er litt usikker, men jeg tror og det måtte være stille under kulingvarslet og. Kulingvarslet var varslet hvor de varslet storm og kuling. Kjekt å vite om for fiskerne på de store fiskebankene. Vi bidde i Åsa, ved Steinsfjorden. Lite med fiskebanker i den delen av innlandsfjorden Tyrifjorden. Lite med fiskere og,
Det var ikke bedre hos Bestefar på andre siden av familietreet. Han hadde ikke radioen på hele dagen. Men når han gikk inn i stua for å se Dagsrevyen, ja da måtte vi barnebarna bli igjen på kjøkkenet og spise kveldsmat.
Hvor mye av de nyhetene han faktisk fikk med seg er jeg usikker på. Når vi kom inn for å si “God Natt” sånn når værmeldinga slutta, satt han veldig ofte og sov i stolen…
Jeg kom til å tenke på de gamle besteforeldrene mine i sted da jeg ivrig klikket meg inn på en artikkel om hva strømprisene kom til å være i de forskjellige Europeiske landene i morgen.
Det er fredagskveld! Dert er helg! Og jeg sitter å leser om europeiske strømpriser!
Det er ikke bare jeg som har fått litt sære interesser.
Gamle Gubben Grå, som jo selvsagt er både og gammel og grå har en app på telefonen min hvor han får opp morgendagens strømpris time for time. Jeg vet det fordi han hver ettermiddag leser de opp med alvorlig røst for meg,
Strømprisen!
Jeg kan huske de tider hvor det gikk elektriske spenninger i hele kroppen min bare jeg så han. Nå sitter vi i hver vår sofa og snakker om strømpriser…….
Jeg har hatt slike sære interesser en stund.
Før strømprisene ble det store samtaletemaet her hjemme hadde jeg kartet til Ukraina ganske godt memorert på netthinna, og visste hvor byer med navn som jeg aldri hadde hørt om bare uker tidligere lå, og gjerne antall kilometer mellom dem.
Så har vi hatt to år hvor dagen begynte med at man hysjet på de andre i huset for å få med seg smittetall, og hvor mange som var innlagt på sykehus.
Ja jeg husker at jeg drev å forstørret opp et bilde en kollega hadde delt på fb for å finne ut om munnbindene i esken som kunne ses i viduskarmen i bakgrunnen av bildet var “ekte” munnbind, eller piratkopier fra Kina.
Strømprisene i samtlige europeiske land på et gitt tidspunkt, ukrainske byer med vanskelige navn og piratkopier av munnbind. Nokså sært, ikke sant?
Skal jeg fortelle dere noe som er enda særere?
Jeg og gamle Gubben Grå er ikke de eneste med slike sære interesser.