Er vi blitt gamle?

Nå nettopp, for få minutter siden, gikk en  gys gjennom meg og en iling nedover ryggraden. Er jeg i ferd med å bli gammel?
Da jeg var barn hadde bestemor en liten reiseradio på kjøkkenbordet. Den sto og durte med småprat og musikk hele dagen – akkurat som på kjøkkenet her. Når vi barnebarn kom på besøk ble den gjerne dempet ned eller skrudd av. Men hver hele time ble den skrudd på og lyden økt. “Hysj!” Bestemor måtte få med seg nyhetene, ja og værvarslinga. Hver time! Selv om det sikkert ikke var mye nytt eller endringer i værsituasjonen fra time til time. Jeg er litt usikker, men jeg tror og det måtte være stille under kulingvarslet og. Kulingvarslet var varslet hvor de varslet storm og kuling. Kjekt å vite om for fiskerne på de store fiskebankene. Vi bidde i Åsa, ved Steinsfjorden. Lite med fiskebanker i den delen av innlandsfjorden Tyrifjorden. Lite med fiskere og,
Det var ikke bedre hos Bestefar på andre siden av familietreet. Han hadde ikke radioen på hele dagen. Men når han gikk inn i stua for å se Dagsrevyen, ja da måtte vi barnebarna bli igjen på kjøkkenet og spise kveldsmat.
Hvor mye av de nyhetene han faktisk fikk med seg er jeg usikker på. Når vi kom inn for å si “God Natt” sånn når værmeldinga slutta, satt han veldig ofte og sov i stolen…

Jeg kom til å tenke på de gamle besteforeldrene mine i sted da jeg ivrig klikket meg inn på en artikkel om hva strømprisene kom til å være i de forskjellige Europeiske landene i morgen.
Det er fredagskveld! Dert er helg! Og jeg sitter å leser om europeiske strømpriser!

Det er ikke bare jeg som har fått litt sære interesser.
Gamle Gubben Grå, som jo selvsagt er både og gammel og grå har en app på telefonen min hvor han får opp morgendagens strømpris time for time.  Jeg vet det fordi han hver ettermiddag leser de opp med alvorlig røst for meg,
Strømprisen!
Jeg kan huske de tider hvor det gikk elektriske spenninger i hele kroppen min bare jeg så han. Nå sitter vi i hver vår sofa og snakker om strømpriser…….

Jeg har hatt slike sære interesser en stund.
Før strømprisene ble det store samtaletemaet her hjemme hadde jeg kartet til Ukraina ganske godt memorert på netthinna, og visste hvor byer med navn som jeg aldri hadde hørt om bare uker tidligere lå, og gjerne antall kilometer mellom dem.

Så har vi hatt to år hvor dagen begynte med at man hysjet på de andre i huset for å få med seg smittetall, og hvor mange som var innlagt på sykehus.
Ja jeg husker at jeg drev å forstørret opp et bilde en kollega hadde delt på fb for å finne ut om munnbindene i esken som kunne ses i viduskarmen i bakgrunnen av bildet var “ekte” munnbind, eller piratkopier fra Kina.

Strømprisene i samtlige europeiske land på et gitt tidspunkt, ukrainske byer med vanskelige navn og piratkopier av munnbind.  Nokså sært, ikke sant?
Skal jeg fortelle dere noe som er enda særere?
Jeg og gamle Gubben Grå er ikke de eneste med slike sære interesser.

Tåketur

Etter mye politikk og mange møter denne uka var det godt å ta en tur til fjells i dag.

Turområdet var innhyllet i tåke, og plutselig ble det veldig tydelig at nå er høsten her.

Sist fredag drasset jeg på soppkurven i mange kilometer ute  i grunn å finne noe sopp.i dag lot jeg kurven være hjemme, og det var selvsagt mer enn nok sopp langs stien. Vel, jeg plukket en hundepose full men kunne helt klart ha fylt kurven. Typisk!

Fire kilometer tur og en pose blandet sopp. Det blir ikke feil bruk av dagen det. Det var utrolig godt med en ute-dag.

Litt fornøyd.

Som jeg skrev i innlegget Så var det gårsdagen da…. så var jeg såpass fornøyd med gårsdagens kommunestyremøte at jeg bevilget meg et glass rødvin i går.  Rosen jeg fikk fra flere etter innlegget mitt om Hønefoss sykehjem bidro selvsagt til det, men hovedgrunnen til litt feiring var i en annen sak.

Det var en sak kommunestyret ba om i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor. Nemlig at Rådmannen skulle utrede hva som er mest lønnsomt av å lease eller eie bilene som brukes av Helse og omsorg, dere vet blant annet bilene til hjemmetjenesten. I vår kommune er det snakk om rundt 100 biler.

Jeg synes saksfremlegget hadde en del mangler og holdt derfor et innlegg hvor jeg foreslår å sende saken tilbake til Rådmann for å få mer utfyllende opplysninger før vi kan fatte et vedtak. Innlegget mitt kan dere lese i sin helhet under.

 

Ordfører, kommunestyre.
Det gjør meg trist og ikke så lite provosert at jeg for andre gang i dag må stå på denne talerstolen og påpeke at vi har et mangelfullt saksfremlegg. Et
saksfremlegg som i stedet for å gi meg de opplysningene jeg trenger for å ta en beslutning i tråd med den politikken jeg er valgt inn for å representere har vi fått et saksfremlegg som mer virker som et innlegg som skal få meg til å
konkludere i tråd med Rådmannens innstilling.

Jeg skulle ønske Rådmann overlot argumentasjonen til oss politikere.

Verbalforslag nummer 6 sier Rådmannen bes utrede hva som er mest økonomisk lønnsomt av å lease eller eie kjøretøy innen Helse og omsorg.

Saksfremlegget viser hvilke kostnadene vi har i dag ved å lease bilene, men kostnadene ved å eie er kun løse gjetninger, antakelser.

Jeg kan ikke se at saksfremlegget legger frem en utredning om hva som er mest økonomisk lønnsomt, og det var det det ble bedt om i verbalforslag 6.

I saksfremlegget står det Rådmannen har kontaktet Viken kommunerevisjon for å innhente
opplysninger om de har kjennskap til andre kommuner som har gjort lignende
undersøkelser. Deres anbefaling var å se på revisjonsrapporter som ligger tilgjengelige på nettet, men det har ikke lykkes å finne noen relevante
rapporter der

Jeg vet ikke hvor godt Rådmann lette, siden han ikke fant noen rapporter han synes var relevante.

Et googlesøk på revisjon kommune leasing ga 3.500 treff iløpet av 0,35 sekund.

Jeg ser det ikke som min oppgave å skrolle gjennom de 3.500 treffene for å finne ut hvor mange som var relevante. Av de jeg klikket meg inn og leste lønte det seg å eie kontra å lease.

Jeg ba og om hjelp i Folkevalgtnettverket jeg er en del av.
Jeg fikk tilsendt opplysninger som viser at relativt mange kommuner har gått fra leasing til å eie egen bilpark. Harstad hevdet å ha tjent over en million i året på å ta et slikt grep. Sarpsborg 3,5 million årlig – og siden de opererer med det som inntjening går jeg ut fra at de har tatt med lønnskostnadene til verkstedet de har opprettet.

70 kommuner har tatt seg bryet med å kontakte Sarpsborg kommune for å se på deres modell. Selv erkefienden Fredrikstad har motvillig innrømmet at Sarpsborg har funnet på noe lurt og vurderer nå å gå i samarbeid med Sarpsborg om dette.

Rådmann nøyde seg med å lese en artikkel i Fri Fagbevegelse om temaet. Ikke noe galt med Fri Fagbevegelse, en utmerket nettside.

Det er ikke min oppgave som folkevalgt å drive saksbehandling eller å fremskaffe fakta som er fraværende i et saksfremlegg.
Hvorvidt modellen de har i Sarpsborg eller modellen de har i Harstad ville være like økonomisk gunstig for Ringerike har jeg ikke svaret på.
Det gir heller ikke saksfremlegget svar på.
Rødts forslag til vedtak blir derfor at vi sender saken tilbake til administrasjonen og presiserer at vi ønsker at
Rådmannen bes utrede hva som er mest økonomisk lønnsomt av å lease eller eie kjøretøy innen Helse og omsorg. Utredningen må vise realistiske anslag på
kostnadene ved begge alternativene – og basere seg på faktabasert informasjonsinnhenting mer enn synsing og antakelser. 

Det ene partiet etter det andre gikk på talerstolen og sa de ville støtte Rødts forslag. Jeg antar det ville fått flertall.  Grunnen til at jeg skriver “antar” er at Rådmannen trakk saken. Dvs at vi får saken til ny behandling med et fyldigere saksfremlegg, men at Rådmannen ser det uten at vi må be om det i vedtaksform.

Det viktigste for meg er ikke å få flertall for et vedtak. Det viktigste for meg er at vi får et saksfremlegg som gjør at vi politikere har så mye faktabasert informasjon at vi kan ta gode beslutninger. Det oppnådde jeg, og det er jeg i grunn ganske stolt av.

Vel nok politikk. Det neste innlegget kommer til å handle om noe helt annet.

Så var det gårsdagen da….

I går tror jeg at jeg var den myggen, i det minste for Rådmannen. Du vet det lille, irriterende krypet som ikke lar deg være i fred.
Det å være en irriterende mygg er en rolle som passer godt for en representant fra Rødt, synes jeg. Og Rådmann er jo en veloppdragen mann, han klasker ikke til meg, så jeg er liksom ikke i noen fare selv om summinga mi kanskje kan være både litt vel tydelig og irriterende.

Det var to saker jeg skulle ha et spesielt fokus på på dette kommunestyremøte, vi har jo litt arbeidsfordeling vi to Rødt-representantene. Det ene var en sak jeg har nevnt ofte her på bloggen; Hønefoss Sykehjem.

Kommunestyret har som følge av Adhocutvalgets arbeid bedt om at det gamle sykehjemmet som nå er tømt for så vel inventar som brukere  skal settes i stand slik at vi kan bruke det i ti år til som sykehjem. Vi vil og at utredningen skal si noe om hva bygget kan brukes til av helseformål ut over de ti årene.
På bakgrunn av en konsulentrapport var det bevilget 30 millioner til å sette sykehjemmet i stand til 10 nye år som sykehjem.
Den rehabiliteringen skulle da og gjøres slik at det lettet tiltenkt etterbruk etter de ti årene uten for mye nye ombygninger.

Når saken så kommer opp til behandling så har Rådmann tre forslag.
Ett er å gjøre den oppussingen for ti år som vi har bedt om. Men nå har nye konsulenter og arkitekter vært leid inn, og disse nye konsulentene mener en slik oppussing vil komme på 76 millioner.
Forslag to er å totalrehabilitere sykehjemmet slik at det blir det nye sykehjemmet vi trenger.
Men så langt i prosessen ser dette både vanskelig og utrolig dyrt ut i følge disse nye konsulentene og Rådmannen.
Det tredje forslaget som det går helt klart frem av saksfremlegget er det som Rådmannen ønsker vi skal falle ned på er å rive det gamle sykehjemmet og bruke tomta til å bygge det nye sykehjemmet vi trenger. Vi får da ikke flere sykehjemsplasser i den perioden vi bygger, men vi vil muligens få det nye sykehjemmet raskere enn i 2030 som  vi har planlagt.

Det å bruke 76 millioner på et bygg som vi bare skal bruke i 10 år forstår alle at vi ikke kan.
Å få det nye sykehjemmet på den gamle tomta er helt greit for meg. Jeg tror det vil gjøre prosessen med valg av ny tomt både enklere og ikke minst rimeligere. Det er utrolig mange konsulenter om kan leve godt på slike utredninger om passende tomtevalg. Og en politisk dra-kamp som fort kan gli ut i tid hvis frontene blir steile.
Men så er det det med å rive det gamle bygget da…. Det er mange følelser og historie i veggene på et bygg som har vært byens sykehjem i rundt 100 år. Jada, det har blitt bygd på og om en rekke ganger. Men likevel.
Og det å rive gamle bygg for å bygge nytt er verken bærekraftig eller særlig miljøvennlig.
Min og Rødts holdning er at det hadde vært ønskelig at det gamle sykehjemmet kunne  rehabiliteres og fikses slik at det kunne bli det nye sykehjemmet.
Hvordan skulle jeg få til et vedtak som sikret en fair utredning av den muligheten?
Dere kan tro at jeg har tenkt mye på det de siste ukene,

 

I Hovedutvalget hadde jeg under tvil støttet et forslag fra Høyre som går på å utrede etterbruken av bygget med tanke på sykehjem eller annen helserelatert bruk.
Jeg støttet det, fordi en slik utredning ville jo kunne gi meg det jeg ønsket, men samtidig var jeg ut i fra saksfremlegget rimelig overbevist om at den utredningen vil konkludere med at det vil koste astronomiske summer å rehabilitere bygget, samme hva vi vil bruke det til. Og da vil løpet være kjørt. Samtidig kan jeg ikke skjønne at det ikke kan være mulig med litt gjenbruk av dette bygget. Det var sykehjem for 78 beboere så seint som for 10 måneder siden. Det trengs sikkert rehabilitering, men det er ikke ei rønne vi snakker om.

Jeg har vridd hjernen for å forsøke å finne formuleringer til et vedtak som ville få til en skikkelig utredning av det vi ber om, men jeg har liksom ikke klart å finne noe jeg mener er vesentlig bedre enn forslaget fra Høyre. Forslaget hadde og bred oppslutning. Det ble enstemmig vedtatt både i Hovedutvalg og Formannskap og ville sikkert bli enstemmig vedtatt i kommunestyret. Alle politikerne har nok et ønske om å redde bygget, og litt forskjellige ideer om hva vi vil bruke det til i ettertid.

Vel, under kan dere lese innlegget jeg holdt fra kommunestyrets talerstol i håp om at utredningen eller mulighetsstudie som det heter viser mulighetene som ligger i bygget.

Ordfører, kommunestyre.
Denne saken er vanskelig. Ikke minst fordi saksfremlegget bare delvis svarer på det kommunestyret har bedt om, og fordi Rådmannen i sin innstilling legger inn momenter han har vurdert – men som vi ikke har bedt om.

Leser man saksfremlegget er det ikke tvil om hvilken konklusjon man ønsker at vi som politikere skal trekke.
Riv hele driten, bruk tomta til å bygge det nye sykehjemmet som skal være sentrumsnært.
Kostnadene ved riving og nybygg er ikke med.
Verken kostnaden i kroner og ører eller den miljømessige kostnaden. Det vil eventuelt komme i neste fase.
Hvilken betydning vedtaket har på Ringerike kommunes 9 prioriterte FN’s bærekraftsmål er det ikke gjort rede for i denne saken, selv om det pleier å være standard på så å si alle saksfremlegg. Og akkurat her i denne saken kunne det vært relevant å ha med.
Vel, noe vet vi.
Vi vet at det ikke regnes som bærekraftig å rive bygg for å bygge nytt.
Forskning viser at de potensielle miljømessige gevinstene er store ved rehabilitering eller oppgradering av eksisterende bygninger, sammenlignet med nybygging. Årsaken er at rehabilitering gir opptil halvparten av utslippene.
Ved vurdering av miljøvennlige rehabiliteringstiltak bør de kulturelle og historiske verneverdiene tas med i betraktningen, sier forskerne. Sosiale faktorer som lokal identitet og bevaring av kulturelle verdier er gode grunner til bevaring av fasader, detaljering, materialbruk etc.
Slike smålige hensyn er ikke tatt med i saksfremlegget, men betyr mye når vi som politikere skal fatte vårt vedtak.

Så har vi det enstemmige vedtaket fra Hovedutvalg og Formannskap.
Og ja, jeg stemte for det i Hovedutvalget.
Det utarbeides en konsept-/mulighetsstudie for videre bruk av Hønefoss omsorgssenter til helse- og omsorgsformål i fremtiden. Vurdering av mulighet for institusjonsplasser, omsorgsbolig, dagsenter, fysioterapeut, legesenter, f.eks. et bydelssenter eller annet legges til grunn
Jeg stemte for det i Hovedutvalget, fordi det åpner for å se på muligheten for institusjonsplasser, altså fremtidig sykehjem i bygget.
Men jeg er så utrolig redd for at resultatet etter et slikt konsept-/ mulighetsstudie blir et bydelssenter med lege, fotpleier, frisør og bydelskaffe.
Svaret på det mulighetsstudie har Rådmann egentlig gitt i sitt saksfremlegg når det gjelder sykehjem.
Heggelund og Koxvold AS jobber videre med dette alternativet, men det er sannsynligvis begrenset restverdi i den gamle bygningskroppen
Begrenset restverdi i den gamle bygningskroppen.
Dere hører det dere og. Når man allerede i denne fasen begynner å snakke om begrenset restverdi i den gamle kroppen er liksom ikke prognosen for pasienten så bra. Ikke sannsynligheten for at Rådmannen gjennom et mulighetsstudie vil gå all inn for å redde den gamle kroppen heller.
Ordfører, kommunestyre. Hvis vi går for et mulighetsstudie, slik vedtaket fra Formannskap og Hovedutvalg sier, hvordan skal vi sikre oss at vi får et studie som peker på mulighetene – og ikke bare utfordringene og problemene?
Jeg savner nytenkning, jeg savner proaktivitet, jeg savner noen som vil redde denne gamle flotte bygningen med så mye historie i veggene. Hvis konsulenter og arkitekter kommunen har hyret inn ikke evner å se potensiale som faktisk ligger der tror jeg det finnes personer i nærområde med tilhørighet og engasjement for byen som innehar slik kompetanse.
Rødt kommer ikke til å fremme noe alternativt forslag. Vi kommer til å støtte forslaget fra Formannskap og Hovedutvalg. Men vi håper at mulighetsstudie har med seg mulighetene som ligger i den gamle bygningskroppen.

Jeg fikk ros av mange for innlegget mitt, både fra talerstolen og i pausene. Det er selvsagt hyggelig. Jeg tror jeg satte ord på det mange tenker og føler.  Nå håper jeg at jeg og salens tilbakemeldinger var så tydelige at når vi får dette mulighetsstudie til behandling ja så peker det på de mulighetene som faktisk ligger i den gamle bygningskroppen.

Hvordan det gikk med den andre saken jeg hadde spesielt fokus på skal dere få høre i et senere innlegg. Litt kan jeg røpe. Jeg unnet meg et stort glass rødvin i kurvstolen på trammen da jeg kom hjem i går.

Snart klar.

Straks klar for en lang dag med politikk og engasjement.

Regn ikke med å høre noe mer fra meg her før det lir mot kveld.

Småbylivet går sin gang.

Det nærmer seg høstens første møte i kommunestyre, og forberedelser til det vil være en del av dagens aktivitet. Sakslista er lang og mangesidig. Jeg har ikke tenkt å gjengi den i sin helhet her, men komme med noen eksempler. Sakstypen er sikkert relativt lik uavhengig av kommune.

Lise spør ordføreren om ordføreren er bekvem med at enkelte skriver på nett at det er litt for tette bindinger mellom enkelte politikere og enkelte utbyggere. Og lurer på hvilke grep ordfører, administrasjon jurister ønsker å ta.
Litt spesielt at en representant fra Høyre er for sensur.
Bedre er det ikke stilt med Frp. For Frp sin representant  Roger ønsker kameraovervåking av skateparken og sikkert mesteparten av sentrum for å få bukt med “pøbelgjengene” som bedriver hærverk.  .
Ønske om sensur og overvåking fra høyresiden der altså, som sagt lokalpolitikk er ikke alltid det samme som rikspolitikk.
Jeg som i øynene til Roger og Lise er en hardbarka kommunist, jeg er i mot både  overvåking og sensur.

Etter å ha varmet opp med sensur og overvåking som er interpellasjoner, tar vi fart på behandling av sakene.
Det første er en omkamp om et hotellbygg.  Striden sto om etasjer og om det var greit å gå utenom byplan akkurat i denne saken siden utbyggerne spurte så pent, og var av den greie typen. Ja og så skulle vi få et lite torg som plaster på såret. Vel, utbyggerne vant frem.
Men så har det kommet klager på vedtaket fra folk i området.
Nå må vi ta stilling til om vi skal ta klagene til følge eller sende klagen til Statsforvalteren for avgjørelse.
Dermed regner jeg med at debatten er i gang igjen.

Så er det det gamle sykehjemmet da. Skal vi jevne det med jorden?
Eller hadde det vært greit med at det gamle sykehjemmet kan bli til det nye sykehjemmet vi sårt trenger?
Den debatten kommer jeg til å delta relativt heftig i.

Debatten i den neste saken blir nok ikke noe mindre heftig. Skal vi legge ned et par tilbud til ungdom som faller utenfor jobb og skole og satse på at statens styrkning av NAV vil gi ungdommene et godt nok tilbud og favne bredt nok til å få med alle, eller i det minste like mange som i dag?
En vanskelig sak.

Like mye debatt blir det forhåpentligvis ikke om hvorvidt vi skal støtte Kontrollutvalgets 9 punkter om hvordan Rådmann skal påse at tilskudd til bosetning av personer med nedsatt funksjonsevne blir brukt på riktig måte, og til det det er tiltenkt.
Det er i grunn pinlig nok at Kontrollutvalget har hatt en slik sak på sitt bord.

Penger blir også temaet under saken om vi skal lease eller eie bilene til for eksempel hjemmetjenesten. Hva er smartest og mest lønnsomt over tid?

Dette er ikke en fullstendig saksliste. langt derifra. Vi skal også innom temaer som hjortevilt, detaljreguleringer og vigselsmyndighet.
Men dette er slik jeg ser det de mest interessante, og de der jeg tror debatten vil gå høyest. De sakene som blir banket gjennom uten debatt er jo ikke like interessante.

Før jeg dukker ned i saksdokumentene må jeg ut på tur med Charlie Chihuahua.  Det frister med en litt lengre tur, sola skinner fra klar høsthimmel. kanskje får jeg lurt med meg Gamle gubben Grå på tur og?

 

Marinert indrefilet med urtesaus

I dag var det snaddermat i Drømmehuset, og jeg var kokken.
Fikk litt hjelp av Gamle gubben Grå da. Godt å ha en kompetent rådgiver når denne kjerringa styrer på kjøkkenet.

På menyen sto Marinert indrefilet med urtesaus. Jepp, intet mindre og det på en helt vanlig tirsdag.
Oppskriften er klipt ut fra ett av de interiørbladene jeg hentet hjem i mai en gang, tror jeg. Det er i det minste en Gilde reklame, muligens fra starten av 2000-tallet.

Jeg tok en bunt minte og en bunt persille og kjørte i foodprocessoeren sammen med ansjosfillet, sennep, olivenolje, salt og pepper til en “saus”.
Så gnidde jeg svinefileten inn med sausen og brunet den i en steikepanne før den fikk ettersteke i steikeovnen.

Så ble potet båter stekt i den samme panna som svinefileten var blitt brunet i. Slik kunne og potetene godgjøre seg av alle de gode smakene i sausen.

Sellerirot, gulrot og purre fkkl et oppkok i lettsaltet vann, og vips var en smakfull middag klar til å nytes.
Litt synd at jeg skal på et møte i kveld, for jeg tror det hadde vært veldig godt med et glass rødvin til.

Feil dag.

Jeg satt utenfor kirken i dag. Jeg skulle i en bisettelse. Var ute i veldig god tid. Jeg regnet med at det ville komme mye folk og ville være sikker på å få parkeringsplass.
Jeg hadde dobbelsjekka dødsannonsen før jeg dro hjemmefra. Forsikra meg om at jeg husket rett klokkeslett og rett kirke.
Når det var 15 minutter igjen til seremonien skulle starte var det ennå relativt tomt på parkeringsplassen.
Det sto et par biler der, men de trodde jeg tilhørte folk jeg så stelle graver på kirkegården.
Jeg hadde sittet her i over 10 minutter og hadde ikke sett noen svartkledde, sørgende mennesker som jeg kunne anta at skulle i en bisettelse.
Det var merkelig.
Den avdøde har stor familie og et stort nettverk. Det er klart dette ikke var en slik bisettelse med kun en håndfull til stede. Så hvor var alle folka?

Nok en gang måtte jeg sjekke dødsannonsen. Det var da her i kirken bisettelsen skulle være, og ikke i krematoriet inne i byen? Jeg hadde jo sjekka både sted og klokkeslett før jeg dro!
Jo både klokkeslett og kirke stemte – men ikke datoen.
Bisettelsen var først om en uke.

Litt oppgitt over meg selv dro jeg hjemover.  Enda bra det ikke var en annen bisettelse i kirken på denne dagen og dette klokkeslettet, for da hadde jeg vel fort havnet i bisettelsen til et eller annet for meg ukjent menneske.

 

Snart jul igjen

Jeg liker alltid å være tidlig ute til jul, men i år tror jeg det er smart for flere enn meg å tenke slik. Skal vi få fiksa all julepynten vi trenger, nye klær til jul og julebordsesongen, adventskalendere, julegaver og fremdeles ha råd både til julematen og lys og varme gjennom romjula må vi nok fordele utgiftene på mer enn en månedslønn. Begynner vi så smått nå og bruker hodet litt smart får vi kanskje råd til den jula vi ønsker.

Jeg er godt i gang  5 julegaver er alt kjøpt. Tre av dem ligger ferdig innpakket mef navnelapper og det hele.

I dag så jeg på fb at firmenningen min, Hanne Beate (som mange her på blogg kjenner selv om hun ikke har egen blogg) viste hvordan de kuttet og bandt fuglenek på en av gårdene de driver. Vel, litt kommentarer fremdeles  og tilbake, og nå har jeg bestilt fuglenek som hun har lovet at skal bli levert i god tid før jul.

Så da kan det krysses av for ordnet.  Jeg må innrømme at dette nokerførste gangen jeg fikser julenek allerede i august. Dette er kjerringa som har full kontroll! Fremdeles har jeg altså troen på at i år, i år skal jeg være i mål lenge før klokka slår 24 00 på Lille Julaften.

For en flott dag!

Jeg virkelig elsker den tiden vi er inne i nå. Flotte, klare høstdager hvor naturen kler seg i fargerikt som til en “Grand Finale” før vinteren, snø og is dekker marken og slt blir kaldt og isende blått, hvitt eller bare svart.

Charlie Chihuahua og jeg har trasket en tre kilometers tur. Det er varmt og godt, men ikke for varmt.

Sånne turer gir meg mye. Meg, kameraet på telefon og en hund. Det skal ikke alltid så mye til for å lage seg gleder i hverdagen. Trenger ikke reise til spekulative steder for å ta flotte bilder for lagring i hjerne så vel som på sosiale medier. Dette bildet her er tatt midt i Hønefoss, på stien vi kallet “elvrlsngs”. (Eller fra fortauet ned bak Haugli hvis du ikke er då fin på det at du ønsker å skryte av tursti)

Deler et par bilder til. Motivene er overalt bare du leter.