Her er dagens middag. Laget helt fra bunnen av av meg. Eller nesten helt fra bunnen av da. Jeg kjøpte ferdig filodeig og ferdig grillede paprika.
Neida, middagen er ikke akkurat fortært nå, klokka 2 om natta. Men etter at jeg hadde kommet meg hjem etter en litt lang arbeidsdag og ble ferdig med å lage og spise middag måtte jeg prioritere Kloakk…fremfor blogg. Det tok litt tid…
Sitter her med penn og papir og skal liksom få ned noe fornuftig om kloakk. Jepp, du leste riktig. Dagens tema er kloakk, eller nærmere bestemt kloakkavgifter.
Det er lokalavisa sin skyld. Ja, vi er venner igjen. Som lokalpolitiker kan jeg jo ikke være uvenn med lokalavisa til evig tid. Så selv om jeg var skikkelig forbanna for noen uker siden slik jeg beskrev i innlegget Jeg er skuffet, sint men aller mest trist…. har det gått over nå.
Nummer 9 på bloggtopplista i dag. Og nei, jeg er ikke så veldig opptatt av denne klatringen på bloggtopplista som mange av dere tror. Lever godt med en niendeplass jeg. Men nå glemmer vi meg og tar for oss de virkelig toppbloggerne.
Andrea Sveinsdottir på 5. plass. Hun brukte den flotte vårhelgen vi har hatt her på Østlandet til å male både sin egen og en venninnes leilighet.
Kjeder du deg en dag, Andrea, har jeg og et par rom som kan trenge litt ny maling..
I tillegg har hun slukt en serie på Netflix. Den handler om to venninner som har vært venninner fra ungdomsårene og langt opp i voksen alder.
Jeg har tre slike venninner. Ei jeg har hatt fra barneskolen. Ei som dukka opp i livet mitt på ungdomsskolen og ei som først ble en viktig del av livet mitt da vi gikk på gymnaset. Vi var ei til, men hun er død.
Jeg vet ikke om jeg hadde likt om livene våre ble til en TV-serie, men jeg humrer for meg selv og vet om en del episoder som helt klart hadde hatt underholdningsverdi i et slikt konsept.
På fjerde plass har vi Mat fra binnen av. Hun gir oss som vanlig en ukesmeny slik hun gjør hver søndag.
I dag gjør jeg noe jeg ikke har gjort før. Jeg klikker meg inn på oppskriftene.
Og vet dere hva?
Hun ber også folk om å vippse henne for å bruke oppskriftene hennes, slik som jeg har kritisert Kokkejævel for de siste ukene.
Og det er ikke hun som har hermet etter kokken, jeg finner denne teksten på oppskriftsinnlegg som er flere år gamle.
I motsetning til Kokkejævel som ber om to kroner, ber Mat fra bunnen av leserne om å vippse det de mener oppskriftene er verdt.
Og hva er egentlig en oppskrift verdt? Helt vanlige oppskrifter som sidefleskgrateng. Noe en hver husmor på 70-tallet fint kunne mekke sammen uten oppskrift. Ville det i grunn ikke være litt fornærmende og vippse 2 kroner?
Hvis Kokkejævel er frekk, så er kanskje Mat fra Bunnen av frekkere – og hun har vert det lenge!
Men la oss nå legge det trivielle bak oss. Glem mat og kjedelige TV-serier. Resten av dette innlegget skal vies til kjærligheten – og de tre bloggerne på toppen av lista som på hver sin måte er opptatt av den.
På tredje plass ar vi Mette Ask.
I dag klokka 17.30 lander hvis alt går etter planen ektemannen hennes på Flesland og de kan begynne livet sitt sammen med 14 dager i karantene.
Fra ikke å ha sett hverandre på 7 måneder til å være sammen døgnet rundt i 14 dager kan overgangen bli stor.
Jeg ønsker dem lykke til. Pust med magen og husk på at det er lov og gå tur- også alene…
Ida Wulff på andreplass er i en annen form for lykkerus.
Albert, sønnen deres har nettopp blitt født. Gratulerer!! Hun er i ammebobla og man kan si mye om den første tiden med første barn, men det er mye kjærlighet i den perioden. Mye følelser.
Da må jeg vel si “Lykke til!” her og.
Kokkejævel er på 1. plass også i dag. I går spurte han om hva leserne mente at han skulle gi i morgengave til sin fremtidige hustru. Og leserne lot seg ikke be to ganger. Her ramla det inn forslag på alt fra travhester, via bil og sykkel med barnesete til vadestøvler og ny fluefiskestang. Kreativiteten var stor.
Jeg har ingen konkrete forslag å komme med, men to små tips til Kokkejævel kan jeg jo ikke la være å komme med.
For det første. Gi noe personlig. Noe du tror hun blir glad for, og som viser at du ser henne. I mine øyne er kanskje forslaget med personlige strikkemarkører bedre enn det første og flotteste smykke hos gullsmeden.
For det andre, samme hva du velger. Når Kjærest blir blank i øynene og ser på deg med et forelsket blikk etter å ha mottatt gaven, ikke si at du spurte på bloggen hva du skulle gi og fikk dette supre trikset. Jeg tror det fort kan ødelegge litt av stemningen.
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag? Vel, jeg har ingen planer om å kjøpe morgengave, ikke er det noe ammetåke her heller. Gamle Gubben Grå har jeg delt hus og hjem med i over 30 år. Jeg gidder ikke se på serier.
Da må det bli mat. Så i dag skal dere få et innlegg om mat.
Det var mye folk på stranda og på isen, og et fantastisk fotolys.
Ingen tvil om at det er vår selv om det fremdeles er Februar.
Slike bilder taler vel for seg selv.
Slike stunder gir energi.
Sitteunderlaget som jeg fikk av “Ut i friluft” var selvsagt med. Så jeg gjorde som Margrethe skrev på kortet. Jeg satt meg ned og nøt omgivelsene. Og som dere ser resulterte det i et blogginnlegg mens sola sank ned bak åsen.
I dag, etter frokost og litt husarbeid og før et møte for oss 5 listetoppene til Rødt ved årets stortingsvalg ble det tid til en kosestund i gyngestolen på terrassen. Deilig å føle at våren er kommet og at det var 10 varmegrader ute.
Litt verre å snu ryggen til sola, dra for gardinene og starte et to timers møte på zoom. Men nærmer det seg valgkamp så nærmer det valgkamp. Da må en jo ofre litt.
Ny dag og nye muligheter. Jeg er fremdeles på femte plass på bloggtopplista, men det blåser ikke like friskt her oppe på toppen lenger. Det er bra, selv om jeg liker at det stormer.
Det virker som om de fleste har forstått konseptet på bloggen, og de som ikke har forstått det tror jeg mer er ute etter å kverulere enn å forstå. Jeg liker en god debatt, men kverulering bruker jeg ikke mye energi på. Hvis jeg har forklart noe, kommet med mine argumenter i en debatt og “motparten” ikke kommer med nye oppklarende spørsmål eller nye argumenter basert på de motargumentene vedkommende nettopp har fått presentert, eller andre nye momenter, men bare gjentar de samme argumentene, påstandene eller spørsmålene som et ekko av seg selv ja da gir jeg opp. Da tenker jeg “Her er det så tomt i toppetasjen at det er best å forbigå det i stillhet”
Vi gjør oss fort ferdig med Ida Wulff på tredje plass. Hun har fremdeles ikke kommet med noe nytt på blogg. De som er veldig nysgjerrig på nytt om henne kan finne det på andre kanaler er jeg blitt meg fortalt.
På femte plass har vi Kjerringtanker.
Jeg hadde en elendig bloggdag i går, og kom ikke opp med noe mer nytt enn en liten gåtur hvor jeg konstaterte at det var blitt vår. Ikke mye å skrive hjem om, og at det skal holde til en femteplass på bloggtopplista er et mirakel. Eller at bloggen min får klikk uansett hvor dårlig jeg skriver. Jeg vet det finnes mange langt bedre blogger lenger ned på lista.
På fjerde plass har vi Cathrine Ruth.
Jeg er usikker men jeg tror ikke jeg har kommentert denne unge damen tidligere.
Vel, hun har og gått tur. Hele to turer, faktisk. Hun ledsager teksten med dobbelt så mange bilder som jeg gjorde. Altså to stykker.
Dobbelt så mange turer og dobbelt så mange bilder. Jeg forstår godt hvorfor Cathrine Ruth får 428 flere klikk enn meg,
Tredjeplassen, altså Ida Wulff, har jeg alt kommentert. (Gjentar dette bare fordi jeg vet noen av mine lesere har litt tungt for det.)
Da har vi kommet til andreplassen. Det er i dag Mette Ask.
Mette skriver om økonomi og hvordan ekteparet har tenkt å innrette økonomien når ektemannen kommer til Norge og etter hvert kommer i arbeid og får egen inntekt.
I kommentarfeltet er det mange som mener mye.
Jeg synes Mette og Huseyin tenker ganske fornuftig.
Det at huset hennes forblir hennes synes jeg er det mest fornuftige. Det er med tanke på at dette huset har Mette med seg inn i forholdet, det har etter hva jeg mener å ha lest et sted vært i familien lenge, og hun ar to barn fra før. Ja, jeg ville i et slikt tilfelle hatt særeie på boligen.
Så til hverdagsøkonomien.
Jeg har litt erfaring i hverdagsøkonomi og ekteskap.
Jeg sier ikke at den måten Gamle Gubben Grå og jeg har innrettet oss på er den riktige, eller den optimale. Bare hva som har fungert for oss i tretti år.
Jeg vil si at vi har felles økonomi. Men vi har aldri hatt noen felles konto.
De fellesutgiftene som et samliv har som strøm, renovasjon, huslån, forsikringer etc har vi fordelt etter inntekt. Hvis vi i en periode tjener omtrent det samme fordeler vi utgiftene relativt likt. For eksempel ved at jeg betaler huslånet og han strøm, renovasjon, eiendomsskatt og forsikringer.
I de periodene jeg har tjent lengt mer enn mannen min, har jeg selvsagt betalt mer av felleskostnadene.
Mat betaler vi og etter inntekt. Eller det som er mest praktisk. I går for eksempel skulle Gamle Gubben Grå et ærend til byen Jeg var sliten og trøtt og hadde ikke lyst til å være med, selv om jeg fikk løfte om kaffe-latte. Da er det klart han tar med seg handlelista og tar helgehandelen.
Hva den andre gjør med sine egne penger bryr vi oss lite med. Jeg kan kjøpe meg nye klær eller ting til huset jeg har lyst på uten å spørre Gamle Gubben Grå om lov og vis versa.
Ryker bilen eller vi får andre uforutsette utgifter finner vi ut i fellesskap hvordan vi løser de. Den som har råd betaler.
Et slikt system fungerer for oss fordi vi har tillitt til hverandre. Og fordi vi ser på det å drifte denne familien, dette hjemmet som et felles prosjekt.
Så over til førsteplassen. Ja det er fremdeles Kokkejævel, forstå det den som kan.
Han har nå lansert sin egen krydderserie. Her får du “Fiskekrydder”, “Laksekrydder” (Er ikke laks en fisk?) “Pasta- og pizzakrydder” “Tacokrydder” , “Grillkrydder”, “Urtebrødkrydder” , “Viltkrydder”, “Lammekrydder” og “Urtesalt” i små runde bokser med en rund og smilende kokk på lokket .
Jeg har vært inne på nettbutikken og sjekket prisen. Hver boks inneholder 100 gram krydder og prisen er 99,- kroner. Altså ca. 1 krone for et gram krydder.
Vi er ikke så glad i slike krydderblandinger her i huset. Vi krydrer med det krydderet vi har i krydderhylla ut fra hvilken smak vi ønsker å få frem. Ta “Grillkrydder” for eksempel. All grillmat skal da ikke smake likt? Jeg krydrer med forskjellige krydder om jeg griller laks eller om jeg griller flintstek.
Minner og om at da Gamle Gubben Grå og kjerringa handlet eksotisk på Krone kjøpte vi for eksempel 400g hel pepper for 110,- kr. Dvs. rundt 28 øre pr gram.. De har mye spennende krydder på Krone og lignende butikker. Her om dagen var jeg innom og kjøpte 100g Nigellafrø, som er en egyptisk svart karve det sto at jeg trengte til en Børek Gamle Gubben Grå lagde i går. Jeg husker ikke helt hva jeg betalte, men rundt 30 kroner tror jeg. Nei det var ikke i rund boks, det var i pose. Har helt det over i en liten boks her hjemme. Nei det hadde ikke bilde av kokk, men en tegning av ei dame.
1 krone pr gram eller 28 øre pr gram , ja de har krydderblandinger også på Krone, Jeg er såpass opptatt av økonomi at jeg vet hvor jeg vil kjøpe krydderet mitt. Og for å gjøre regnestykket enda tydeligere. Hos Kokkejævel må du betale frakt i tillegg.
Hvor mye avhenger jo av hvor mye du kjøper.
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg må helt klart ut på tur. Det ser ut til å bli en fin dag – og i tillegg var to av fem toppbloggere på tur i går.
Krone er ikke oppe i dag, så mulig det må bli i morgen. Men jeg skal forsøke å lage krydderblandinger og se hvilken pris jeg lander på. Må huske på å ta med i regnestykket prisen på små plastbokser og klistremerker med bilde av Gamle Gubben Grå og kjerringa… Kanskje er det klistremerkene og plastboksene som vil bli de største utgiftene?
Dette er et reklameinnlegg. Merket etter alle regler og lovkrav. Ikke gjør deg til en kjeltring for noen usle kroner. Gå inn på vipps og skriv 94133452 og betal for reklamen jeg gir firmaet ditt. Skal vi si 100 kroner for denne flotte omtalen?
Den så jeg faktisk ikke komme for noen dager siden, ikke så raskt. Korona, temperaturer ned i godt under minus 20 og etter det uendelige snøbyger gjorde meg både motløs og deprimert.
Men nå smelter snøen, bar mark dukker frem. Sola skinner fra blå himmel. Fuglene synger og det popper opp glade barn på trampoline og unge menn med shorts i villastrøkene hvor jeg går tur med Charlie Chihuahua
I dag er jeg på femteplass på bloggtopplista. Utrolig gøy, men målet med denne bloggen er ikke en intens higen etter å nå toppen slik mange later til å tro. Det med higen etter førsteplassen er en greie, mest ment som et humoristisk virkemiddel og har vært et mantra siden jeg lå og vaket rundt plass nummer 100 og følte en enorm glede de dagene jeg faktisk dukket opp på forsiden.
Denne bloggen handler og om mye annet enn toppbloggerne, Fretexfunn for eksempel eller Gamle Gubben Grå sitt fantastiske hvitløksmør Men hver morgen starter jeg dagen med å sette et kritisksøkelys på det siste blogginnlegget til de fem bloggerne som ligger øverst på bloggtopplista.
Jeg finner meg ikke tilfeldige offer, slik noen later til å tro.
Jeg skriver heller ikke om bloggeren, men om blogginnlegget. Tar utgangspunkt i teksten vedkommende blogger har publisert og kommer med de kommentarene som ramler ned i hodet mitt når jeg leser.
Vanligvis blir blogginnlegget best hvis jeg systematiserer kommentarene litt. For eksempel hvis flere skriver om mat, kommenterer jeg kanskje de under ett. Det samme hvis flere ikke har fornyet seg, eller har andre likhetstrekk. Dette tror jeg gir teksten mer dynamikk, gjør det mer interessant for leseren..
Men i dag, for at nye lesere bedre skal forstå konseptet kommer jeg til å kommentere blogginnleggene i den rekkefølgen de har på bloggtopplista. Vi starter derfor med bloggen som ligger øverst på lista.
Det er i dag Kokkejævel Eller når sant skal sies, det er alltid Kokkejævel.
I dag ser jeg og at lesertallene hans har tatt seg opp fra i går. Det er nok lenge før det blir noe endring på toppen.
Så til selve innlegget.
Kokkejævel skrev et blogginnlegg for noen dager siden hvor han sa at leserne kunne komme med kulinariske spørsmål, og i gårsdagens innlegg svarer han på de spørsmålene han har fått.
De første spørsmålene har ikke noe med mat å gjøre, og er ikke kulinariske spørsmål, men Kokkejævel er blid og hyggelig og svarer på de og. Nei, han har ingen planer om å begynne som Stand-up, komiker, noe sikkert flere enn meg er glad for. Og bryllupsdressen kommer til å passe. Han kjøper seg ny dress til uka, gir opp håpet om å komme inn i konfirmasjonsdressen. Lurt!
Noen ønsker seg en pizzaoppskrift med grov bunn, og det lover han at skal komme. Fint, da er han kanskje snart ferdig med å skrive om kryddersmør.
Og sånn fortsetter spørsmål og svar. Jeg føler ikke behov for å kommentere dette innlegget nærmere,
Nummer to på lista er Ida Wulff Hun har ikke kommet med noe nytt innlegg siden 14.2. Det har jeg kommentert før. Går ikke nærmere inn på det. Og ja, jeg vet at hun har en god grunn for ikke å blogge.
Nummer tre er Mette Ask, og der et det helt mørkt. (Innlegget hennes har tittelen Mørkenatten, hvis du ikke helt forsto den kommentaren.)
Mette skriver Jeg gjør nemlig ofte det, står opp og sier ifra om jeg opplever noe som feil eller urettferdig.
Så bra. Det gjør jeg og. Det jeg ikke skjønner er hvorfor Mette nå på andre innlegget kritiserer meg for å påpeke ting jeg mener er feil. Er det bare hun som har rett til å påpeke feil?
Mette skriver videre Jeg forstår også at ikke alle er enig i alt jeg gjør
Men hun skal tydeligvis ha seg frabedt at noen stiller spørsmål ved det hun skriver om i bloggen.
Det jeg derimot ikke forstår eller respekterer er de som velger å skrive negativt om andre. skriver Mette, i sitt andre innlegg i løpet av et døgn hvor hun skriver direkte eller indirekte om meg.
Det er sikkert jeg som tar feil, men jeg finner ikke disse innleggene direkte positive….
Jeg er også mor.
Jeg har lært bana mine til å stille seg kritisk til det de leser. At ikke alt er det det gir seg ut for på nett.
Jeg har lært barna mine til at det er lov å si i fra når de er uenige, . Ta ballen og ikke mannen. Det er greit å si “Det du gjorde, eller det du sa er dumt” Det er ikke greit å si “Du er dum.”
Jeg har aldri uttalt meg om Mette som person. Jeg har uttalt meg om det hun skriver.
Er det bare jeg som ser forskjellen?
For andre gang fremmer Mette Ask en påstand om at jeg gjennom bloggen min mobber henne eller andre.
Jeg er ikke helt sikker på hva hun kaller det hun har gjort i to innlegg nå.
Det heter seg at den som føler seg utsatt for mobbingen er den som har definisjonsmakten på hva som er mobbing.
Jeg gidder ikke trekke mobbeoffer-kortet, Men ja, jeg føler den beskyldningen belastende.
Å stille kritiske spørsmål ved det et menneske velger å publisere, er ikke det samme som å skrive stygt om andre mennesker.
I dette innlegget stiller Mette Ask mange kritiske spørsmål – ikke om det jeg har sagt eller skrevet, men om mine hensikter, mine følelser mine bakenforliggende beveggrunner.
Det mener jeg er å skrive stygt om meg.
Jeg har ikke noe behov for å fortsette denne debatten. Mette skriver at hun ikke vil fortsette den Så da håper jeg den er avsluttet her og nå.
På fjerde plass har vi Andrea Sveinsdottir.
Hun skriver om helgens planer. Som for de fleste av oss er det ikke stort som skjer.
Fredagen er litt større shopping på Alna.
Etterpå skal de vandre litt rundt på Grünerløkka, ta en kaffe, kose seg i vårværet, undersøke spennende butikker. Høres kos ut.
I dag skal hun lufte hunden og litt husarbeid.
Ganske lik dagen min. Jeg håper og å få til en bytur og en kaffe-latte.
Det er lørdagskos for meg.
Hun har ikke store planer for søndagen. Bare å hjelpe en venninne med å ta bilder av leiligheten før den skal leies ut.
Jeg har heller ingen store planer for morgendagen.
På femte plass har vi Kjerringtanker.
En utrolig kul blogg skrevet av ei trulig klok kjerring.
Det siste innlegget er faktisk så utrolig godt skrevet, at jeg nesten skulle tro at jeg har skrevet det selv.
Ingen ytterligere kommentarer nødvendig. (Selv om jeg ser at kommentarfeltet er rimelig fullt,)
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg har lyst på byvandring i Oslo, gjerne Grünerløkka. Men det tror jeg det ikke blir i dag.
Ha en fin lørdag.
Nå begynner jeg faktisk å bli ganske lei og forbanna over stadig å bli kalt en mobber. Lei av at voksne mennesker som selv har valgt å profilere seg og livet sitt på en blogg drar frem mobbeofferkortet så fort noen kommer med en kritisk røst.
Hvis du ikke har lyst til at noen skal kommentere at du føler at ektemannen din er en utgiftspost du helst skulle ha klart deg uten, ja så la vær å skriv det på bloggen din. Bloggen du selv har opprettet og selv velger hva som skal publiseres på er noe helt annet enn den dagboka du gjemte under hodeputa som barn, og som du håpet at ingen skulle lese.
Jeg ser på tekst publisert på en blogg på samme måte som jeg ser på tekst publisert i en avis eller en bok. Leser jeg noe jeg reagerer på, gir jeg selvsagt uttrykk for det. Jeg ser faktisk ikke hva som er galt med det. Vi er jo voksne mennesker som frivillig publiserer våre egne tanker og synspunkt. Er det galt hvis de skaper debatt? Skal vi bare ha hjerter og bravo-rop? Skal alt være et jævla ekkokammer hvor ingen ta til motmæle når noen skriver noe som provoserer?
Hadde jeg som voksen kjerring latt min skarpe penn gå ut over en usikker tenåring som forsøkte seg som rosablogger, så kunne jeg skjønt at folk reagerte. Og ja, det ville ikke vært pent gjort av meg.
Men i dette tilfelle snakker vi om xxxx, ei kjerring som er mor til tre og bestemor til to. Så da vil jeg anta at hun sånn aldersmessig har kommet seg ut av puberteten og vel er i den alderen vi kan kalle middelaldrende. Kanskje da på tide å bli voksen og ta ansvar for sine egne uttalelser?
Jeg er voksen, og står fint i stormen.
Jeg er ikke noe offer. Jeg føler meg ikke mobbet.
Men jeg føler meg provosert av at voksne mennesker ikler seg offerrollen og trekker mobbeofferkortet for å oppnå sympati og klikk.
Da jeg gikk på skolen følte jeg nesten daglig hvordan det var å bli mobbet. Jeg vet at det dreier seg om noe helt annet enn saklig uenighet.
Som voksen og har jeg sett hvordan voksne, oppegående mennesker blir mobbet vekk fra arbeidsplassen av mennesker som ikke tåler annerledeshet. Som ikke tåler at andre har en annen mening. Jeg har opplevd at et menneske jeg er oppriktig glad i ble mobbet så hardt og lenge av voksne mennesker på egen arbeidsplass at vedkommende fikk diagnosen PTSS (Post.traumatisk stress-syndrom)
Jeg har sett hvordan mobbing i barne- og ungdomsårene har påført mennesker så store psykiske utfordringer at de har problemer med å fingere i arbeidslivet og i hverdagen. Og så kommer det et menneske og trekker mobbekortet fordi noen kommenterer noe hun selv gir uttrykk for på egen blogg!
Ditt innlegg min godeste frue er et hån for alle som har følt mobbingens nådeløshet på kroppen.
Jeg er ikke et mobbeoffer. Jeg bestemte meg i ung alder for ikke å bli det – et offer. Men jeg blir forbanna på vegne a alle de som virkelig er mobbeofre. Og de er mange av de der ute.
Hvis du virkelig hadde fulgt bloggen min en stund slik du hevder, hvis du hadde giddet og bruke litt tid på å finne ut litt mer om denne bloggeren du bestemte deg for å henge ut som mobber, hadde du funnet ut at denne mobberen har brukt nesten hele sitt voksne liv på å stå opp mot det hun føler som urett, og kjempe de svake i samfunnet sin sak.
Hadde det vært litt for mye forlangt at du gjorde såpass til innsats før du kastet ut mobber-beskyldningene?
Ikke en gang mobbe-beskyldningene har du suget fra eget bryst.
Kokkejævel har kommet med de beskyldningene lenge. Og vet du hva, i Kokkejævels tilfelle kan jeg gi han litt rett. Jeg kan forstå hvorfor Kokkejævel har følt mine skriverier som en belastning. De har vært vedvarende, over tid så og si daglig i over ett år
I ditt tilfelle, xxx har jeg kun skrevet om deg i to innlegg. Og i kun ett av dem har jeg vært direkte negativ.
Jeg beklager at jeg ved å poste dette innlegget gir deg den publisiteten du ønsker. Men jeg klarer ikke å se at du viser så forakt for de som hver dag føler mobbing på kroppen ved å trekke mobbeofferkortet etter å ha fått et par kritiske kommentarer i ett blogginnlegg.
I går var jeg innom Fretex i Drammen. Og jeg forelsket meg totalt i det maleriet du ser på øverste hylle. Det er noe med det maleriet som tiltrakk meg med en gang jeg kom inn i foretningen. Noen ganger er det vare slik. Er det kjærlighet ved første blikk det heter?
Men det var dyrt! Svindyrt! 4.500,- kroner. Det er mange penger – selv om jeg vet at malerier fort kan koste både 10 og 100 ganger den summen. Men jeg er liksom ikke en slik kunstsamler. Jeg kjøper bare det jeg liker.
Men se på bildet! Spraymalt ramma i gull, eller nei, brukt den fine tynne penselen og den derre fine gull-malinga som finnes i sånne små bokser som jeg har brukt til detaljer før og sakte håndmalt den ramma, nøyaktig og fint. Å jeg hadde elsket det! Det hadde blitt helt perfekt i stua vår.
Kan man egentlig ta å msle ramma på et bilde til over 4.000 kroner?
Nei. Bildet ble ikke med hjem. Jeg får skylde på at det er så stort at jeg umulig hadde fått plass til det i Lille Bille.
Det er sant, men sannheten er og at hvis jeg skulle gjøre en så dyr investering måtte jeg vite at jeg fikk litt valuta for pengene. Ville jeg like det over tid? Hvem er egentlig kunstneren? Jeg klarer å tyde Harry, men er usikker på de to siste navnene. Nei jeg må nok tenke på det en god stund.
Jeg tenker og sånn at renten kjøper noen andre det, eller så vil nok prisen synke litt. Jeg skal følge med når jeg er på de kanter.
Nei, det eneste som ble med hjem i går var denne “dorull-dukken”. Jeg har en på den rosa gjestedoen, men må jo ha ei på badet og!
Jeg liker veldig godt slike dorull-dukker. Nostalgisk og praktisk. Pris 50 kroner.
