Stuen vår er holdt i hvitt og “gull”. Det er mange innslag av messing mot de hvite veggene, og gull-malte lister på toppen av brystningspanelet. Når man holder seg til en begrenset fargepalett i hvert rom er det lettere å skape en helhet.
Jeg har lenge hatt lyst på “gullfargede” gardiner uten at de skal bli alt for “skinnende”
I dag fant jeg noen jeg synes gikk greit og som var på salg på Kid. Det er kjekt med litt salg i og med at jeg skal ha en del lengder.
I innlegget Si meg, hva betyr adjø….? lovte jeg dere at jeg skulle ta “ukas-stikkordene” til Andrea Sveinsdottir og svrare på dem.
AKKURAT NÅ: sitter jeg i bilen og venter på Gamle Gubben Grå som er inne i en butikk. Det går greit. Han har vært med meg i ikke mindre enn tre gardinbutikker.
UKENS TANKE: I forrige uke var jeg skikkelig værsjuk. Kroppen verker når det er rått, vått eller kaldt, og jeg har hatt noen vonde uker. Det er slitsomt å gå å ha vondt. Det gjør noe med humøret.
UKENS FAVORITTPLAGG Tykk fleecdress med sauer. Deilig varm og kun til hjemmebruk
UKENS TIPS I dag vil jeg tipse om ei bok som jeg koser meg med for tiden. Hevnen er søt A/S av Jonas Jonasson. Les, le og kos deg.
UKENS CRAVING en munnfull av en blanding av mokkabønner og cashewnøtter. Nydelig blanding!
UKENS HØYDEPUNKT: Helt klart forrige tirsdag. Møte i Ad Hoc utvalget som skal se på strukturendringer i eldreomsorgen i kommunen. Et fysisk møte med virkelige mennesker, ikke bare på skjerm! Juhuuu!
UKENS IRRITASJONSMOMENT Jeg har vært uten bil et par uker. Yngste Sønn har lånt Lille Bille fordi Toyotaen har vært på verksted. Det har tatt litt tid å få tak i et lykteglass til n 94 modell Toyota + at det var litt forskjellig som skulle fikses.
Når jeg nå endelig har fått den tilbake, må Lille Bille på verksted. Yngste Sønn kjørte på et rådyr her om dagen, så jeg trenger ny fanger, ny lykt og litt retting av noen bulker.
Gamle Gubben Grå er snill sjåfør, eller låner bort bilen sin hvis det trengs, men jeg savner den friheten det gir og ha egn bil.
UKENS POSITIVE Jeg fikk nettopp et sitteunderlag og et hyggelig kort fra Ut i fri luft bare fordi jeg deltok i en bildeutfordring hun hadde på bloggen sin. Sånn varmer virkelig hjertet mitt.(og rumpa) Kommer eget innlegg.
UKENS MATRETT: Gamle Gubben Grå mekka en matrett her om dagen. En hjemmelaget pizza med tre forskjellige striper md fyll. En med salami, og sopp, en med blåmuggost og rucola og en med chorozo-pølse og..jeg husker ikke. Men den var utrolig god.
MÅL FOR UKEN SOM KOMMER Få skrevet min første interpellasjon. Den skal handle om boligpolitikk. Om hvordan kommunen kan legge til rette for lavinnskuddsboliger slik at ungdommen lettere kan komme seg inn på boligmarkedet selv om de ikke har foreldre med velfylte bankkontoer som har mulighet til å hjelpe dem.
UKENS FAVORITT-BILDE Har ikke tatt så mange bilder denne uka, så jeg velger meg et bilde av mat.
Jeg er fremdeles på en 17. plass, og faktisk bare ett klikk unna en 18. plass. Delt med Doc og Dask, men dog. Rart forresten at det aldri er to på den lista som har samme antall sidevisninger… Har aldri tenkt over det før, men det har da aldri vært noen med delt plassering på den lista…..
Men det var jo toppbloggerne dette skulle handle om, ikke meg. Om meg er det bare en ting å si
Som det så prosaisk lød i meldinga som tikket inn på mobilen min litt før midnatt. Meldingen var fra en for meg ukjent dame, som jeg ved å klikke på profilen til fant ut at var ei godt voksen dame fra Åsane utenfor Bergen.
Så tilbake til toppbloggerne. To av dem har ikke kommet med noe nytt og en skriver at han skal gi seg som toppblogger.
Småbarnsforeldres innlegg skrev jeg om i går i innlegget Hvem er de største superheltene? Det er vel verdt å lese. Innlegget til Småbarnsforeldre altså. Ja mitt og, men Småbarnsforeldre sitt er best.
Ida Wulff sitt innlegg om å klikke har jeg nevnt hver dag i over en uke nå. Jeg gidder ikke linke til alle de innleggene.
Så var det Kokkejævel da, Han som annonserer at han skal gi seg som toppblogger, og som jeg antar er årsaken til at jeg fikk den hyggelige meldingen på mobilen min i det jeg skulle til å krype til køys.
Misforstå meg rett.
Jeg tror ikke Kokkejævel står i leddtog med den damen fra Bergenskanten som sendte meldingen. Det er ikke slikt han driver med. Han skriver bare
Det er ikke like “stas” lenger å ligge på 1. plass. Det veier ikke lenger opp for all negativiteten, de stygge løgnene og de falske insinuasjonene fra kjerringer, (i flertall, det kryr av dem), som hver eneste dag gjør hva de kan for å trampe på alt du er, alt du bryr deg om og alt du står for.
Så overlater han kommentarfeltet på Fb til seg selv. Det er 159 kommentarer i det kommentarfeltet nå.
Masse hjerter og godord, og det fortjener han.
Men jeg er usikker på om alle de stygge karakteristikken av oss som kommer med kritiske røster mot demagogen virkelig fortjener de.
La oss tørke tårene å se hva Kokkejævel egentlig skriver.
Han skriver ikke at han skal slutte å blogge.
Han skriver bare at han skal slutte å blogge så mye om livet mellom måltidene og i stedet konsentrere seg om å dele måltidene, matoppskriftene.
Ja og så skriver han at han skal gi seg som toppblogger.
Det å stå øverst på bloggtopplista er ikke noe en bare kan bestemme seg for. Tro meg, jeg har prøvd!
Det er jo det mye av bloggen min dreier seg om. Studie av toppbloggerne. Hva er det som gjør at noen troner høyt der oppe dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned? Det er jo derfor Kokkejævel har vært gjenstand for min nitide penn. Fordi han har klart den bragden å ligge der på toppen mer og mindre sammenhengende i snart halvannet år.
Og det er en bragd. Jeg tar av meg hatten g bøyer meg i støvet for det.
Jeg tror og han ha klart det uten å kjøpe klikk, eller bruke andre kanaler enn fb for å markedsføre bloggen. Jeg tror ikke han bruker Instagram eller Snapchat til å promotere bloggen slik mange andre influensere driver på.
Og det gjør det å ha klart å holde seg på toppen så lenge enda mer beundringsverdig. og da selvsagt enda mer spennende for meg og finne ut hvorfor..
Kokkejævel har funnet sin nisje, sin målgruppe. Og han har gitt de så mye av seg selv ved sin åpenhet at de formelig elsker han, tilber han. Og mye av min kritikk har ikke vært rettet mot Kokkejævel, men mot tilhengerne hans. Blodfansen eller tilbederne om du vil. Han har rørt noe i en gjeng kvinner i alderen 50 pluss som nå følger han i tykt og tynt, og sender hatmeldinger til kjerringer på andre siden av landet som er av en annen oppfatning. Hilsenen fra fruen fra Åsane er ikke den første.
Og fordi tilbederne, blodfansen er en så stor gruppe og deres heltedyrkelse av denne kokken fra Alta er så stor, tror jeg det skal la seg godt gjøre for Kokkejævel og bare slutte som toppblogger.
Da Sophie Elise sluttet å blogge i januar 2020 tok det nesten ett år før hun var ute av bloggtopplista.
For kokkejævel, som ikke skal slutte å blogge vil det ta enda lenger tid. Blodfansen kommer til å klikke seg inn med jevne mellomrom for å se om han har kommet med noen ny innlegg. Tro meg i morgen kommer Kokkejævel til å ha langt flere enn de 29.554 sidevisningene han har i dag, spesielt hvis han ikke kommer med noe nytt blogginnlegg.
Selv om jeg tror at Kokkejævel kommer til å være blant de fem øverste på bloggtoppen i det minste til over påske, er jeg glad på jans vegne for den avgjørelsen ha har tatt.
Jeg tror det vil få han til å slappe mer av. Han har selv bestemt seg for at han ikke behøver å være på toppen av bloggtopplista lenger. Så hvis han en dag er nummer to eller tre, så er det ikke noe nederlag. Det er jo det han ønsker.
På den måten slipper han det presset han har levd under, for det må være et press å føle at man alltid må levere slik atman holder seg på topp.
Man blir kanskje litt kynisk, tar noen grep velger noen overskrifter som man vet gir klikk.
Jeg satt sånn selv i går ettermiddag. Grafen min lå på under 100 side-klikk i timen. Hvis jeg ikke fant på noe ville jeg umulig oppnå så mange sideklikk at det ville holde til en 17. plass. Antakeligvis ville jeg havne under topp 20, og ikke ha bilde i feeden på toppen.Men hodet var tomt for gode ideer.
Heldigvis kom Kokkejævel meg til unnsetning.
For da han publiserte sitt avskjedsinnlegg klokka 17.47 steg sidevisningene på min blogg raskt. Resten av kvelden hadde jeg rundt 150 sidevisninger per time, selv om jeg lå halvveis komatøs under pelspleddet på sofaen og sov.
Så jeg er gald på Kokkejævels vegne.
Når han mister det presset på å levere, ja da vil han kanskje finne tilbake til gleden ved å blogge når han har lyst, og kan blogge om det han har lyst til å blogge om.
Da vil vi få tilbake de glitrende blogginnleggene vi husker fra høsten 2019.
For ja, jeg var og blodfan en gang,
Kokkejævel var noe nytt og annerledes i bloggverden. En motvekt til rumpeopperasjoner og ellevill festing.
Den Kokkejævel ønsker jeg meg tilbake.
Nok om kokk
Det er to andre toppbloggere blant topp fem som jeg ikke har nevnt i dag. Andrea Sveinsdottir og Spis og Spar.
Andrea Sveinsdottir har et innlegg om uken som gikk der hun resonerer over ukens matrett, ukens klesplagg osv…
Det jeg fester meg med i Andreas innlegg er at hun skriver at hun har fått sin andre koronaknekk. Nytt ord for meg, men jeg skjønner hva hun mener. Og JA! Jeg har helt klart fått min første koronaknekk. Jeg føler veldig på at alt liksom er grått og jeg har mistet troen på at det noen gang kommer til å bli bedre. Munnbind og en meters avstand for alltid, liksom. Slutt på fysiske møter, familiefeiringer og alt som er kos.
Spis og Spar på femte plass har kommet med ukesmenyen sin. Lite å si om den.
Hva tar jeg så med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg vil komme med et innlegg om “Uken som gikk”. Og kanskje noen flere ord om Koronaknekk.
Både Gamle Gubben Grå og jeg var hjemme på formiddagen i dag. Været fristet ikke til noen lang tur, det var tåke, regn og islagte sideveier.
Gamle Gubben Grå hadde noen ærend i byen, og jeg begynte å øyne et håp om litt kaffe-latte nede i sentrum. Men det ble raskt slukket da jeg sa “Vent på meg, jeg skal bare dusje, skifte og…”. For Gubben himla med øya, sa han måtte være i byen om et kvarter og ga meg max fem minutter på å gjøre meg klar. Det så jeg som en umulighet. Får ikke dusja ei velvoksen kjerring på fem minutter. Så jeg ble hjemme.
Men om kjerringa holder seg ved kjøkkenbenken så er ikke det grunn god nok for ikke å ha en god lunsj. Så da Gamle Gubben Grå kom hjem ble det varm lunsj. Varme ostesmørbrød med tomat og skinke ledsaget av en salat med avokado og salat.
Jeg tok munnen for full. Sa at jeg skulle være minst nummer 10i løpet av uka, innen mandag. Vel, i dag er det mandag og jeg er på plass nummer 17.
Det beste jeg klarte denne uka var en 12. plass.
Slått ned i støvla av bloggere som ikke blogger.
Ida Wulff har ikke kommet med noe nytt siden 14. februar. Valentinsdag. Det er over ei uke siden,
Lavkarbo med Hanne enda verre. Hennes glutenfrie polarbrød var en oppskrift hun kreerte 5. februar for godt over to uker siden.
Men disse ligger på en henholdsvis 2.og 5. plass.
Forstå det den som kan.
På toppen har vi Kokkejævel.
Kokkejævel som kommer med den ene oppskrifta på kryddersmør etter den andre og som truer med død og fordervelse hvis du ikke vipser han tilstrekkelig med grunker for å benytte deg av oppskriftene hans.
På kryddersmør!!
Jeg vet ikke helt men trenger man egentlig kokkeutdanning for å lage kryddersmør?
Og kan man egentlig kalle noe så enkelt som en oppskrift på kryddersmør for original? Altså at man har rettigheter til den?
Jeg har mekka sammen mye godt kryddersmør hjemme på kjøkkenbenken, og jeg kaller meg ikke ei habil husmor en gang.
Man blander smør og krydder og setter det kaldt. Kan fryses.
Dere behøver ikke vippse meg for dette tipset.
Andrea Sveinsdottir og typen har litt mer originalitet . De tester matvarer. Det er liksom deres greie. Tester nye matvarer som har kommet på markedet.
Jeg ser hele vlogg-innlegget denne gangen. Spent på om de kommer med noe jeg kan få lyst til å smake på.
Det var mye sjokolade og potetgull. Litt mindre av det jeg vi kalle mat.
Men jeg bestemmer meg for at den nye Grandiosa pizzaen og en type Maarud potetgull må testes ut ved anledning.
Da er det bare en blogger igjen blant topp fem. Småbarnsforeldre.
Småbarnsforeldre skriver om barnet som ikke passer inn i skjemaer og analyser.
Som ikke utvikler seg like raskt som tabeller og forståsegpåere mener et barn bør- og skal.
Barnet som får varsellampene på barnekontroller til å blinke rødt.
Stempelet som raskt blir satt i panna på barnet. Ikke som alle andre.
Men at barnet tross sine begrensninger er Supermann for sin mindre bror.
En liten bror som ser beundrende på alt Storebror klarer, øver og prøver for en gang å bli like flink som Storebror.
Jeg lukker øynene og tenker tilbake.
Beskrivelsen til Småbarnsforeldre kunne vært beskrivelsen av mine to sønner.
En storebror som utviklet seg saktere eller i det minste feil, i forhold til skjemaer og tabeller.
Og en mindre bror som tross sine to færre år her i verden hermet etter så godt han klarte.
Og han klarte det bra.
Det tok ikke mange år før Lillebror hadde nådd igjen Storebror.
Det var ikke mange år før Lillebror løp fortere, klatret høyere, syklet bedre, fiksa det meste bedre enn Storebror.
Den dagen vil kanskje komme hos Småbarnsforeldre og.
En dag vil ikke Lillebror lenger se på Storebror som en Superhelt.
For meg vil alltid de som ikke passer inn i skjemaer, de som løper saktere, de som ikke klatrer i toppen av klatrestativet, eller kaster seg modig ut fra 10 meteren også være superhelter.
De som snubler seg gjennom livet, men stabler seg opp igjen og fortsetter-
De som svette og slitne kommer i mål på påskeskirennet, som har gitt alt og litt til, men likevel er blitt slått av alle.
De er mine superhelter.
For det er tøft å være den som ikke passer inn.
Det er tøft å være den som ikke passer inn i skjemaer og tabeller.
Tøft å være den som alltid kommer sist, og som aldri helt klarer det alle andre klarer lekende lett.
Det er tøft å være annerledes – ikke som alle andre, rar, snål, dum?
Det er tøft å være unik i en verden hvor alle skal være like. Passe inn i det samme skjemaet.
Jeg vet det,.
Jeg har alltid vært en slik.
Jeg lovet dere i innlegget Om å redde verden og å ta seg vann over hode at det skulle komme et mat-innlegg. Vi håpet vel alle at jeg skulle huske å i det minste ta ett bilde før maten var borte vekk. Og vet dere hva, i dag overrasket jeg nesten meg selv, så her kommer oppskrift på Gratinert veggis nachos. Ja du leste riktig, skikkelig vegetarmat fra kjerringa i dag.
Jeg begynte med å finhakke en løk, 2 fedd hvitløk og en rød chili. I dag var jeg vill og gal og droppet å rense ut frøene i chilien.
Så lot jeg løk, hvitløk og chili frese i olje i ei gryte til løken var blank.
Tilsatte så en boks hakkede tomater, en ss sukker og en klunk rødvinseddik.
Dette skulle så småputre et kvarters tid.
Så delte jeg noen cherrytomater i biter og puttet i gryta sammen med en boks brune bønner.
Stekeovnen ble varmet til 225 grader.
Jeg fant frem en ildfast form og fordelte halvparten av en pose nachochips i formen. Så fordelte jeg halvparten av bønnemiksen og strødde over en halv pakke revet ost. Fortsatte så med nok et lag nachochips resten av bønnerøra og resten av osten og lot dette få et 10 minutters opphold i ovnen.
Når jeg tok formen ut av ovnen fordelte jeg finkutta avokado, rødløk, tomater, grønn chili reddiker og syltet jalapenos .
Så serverte jeg det hele med en stor klatt rømme.
NB! Husk godt med drikke til, for det er mye og sterk smak.
Ps hvis man er like anti-vegetar som Gamle Gubben Grå går det visst fint å strø finkutta baconbiter over retten når den er ferdig og kjerringa har snudd ryggen til…
Som jeg skrev i innlegget Om å redde verden og å ta seg vann over hode så må jeg jo ha “Ukens spørsmål” i dag. Låne spørsmålene fra Andrea Sveinsdottir og svare på de ut fra mitt kjerring-ståsted. Det er jo ikke sikkert at jeg og Andrea opplever verden på samme vis.
Er Charlie løs i Drømmehuset når dere ikke er hjemme eller er han i bur?
Han er løs. Vi har ikke hunder i bur.
Hva står på ønskelisten din nå?
Cindrella forbrenningstoalett, at koronarestriksjonene snart opphører og at Rødt gjør et brakvalg.
Treffer du venner nå i denne tiden?
Ja jeg treffer Barndomsvenninna. Har og hatt en kjapp kaffe med ei annen venninne. Men jeg savner et normalt sosialt liv.
Hvor mye sparer du i måneden?
Vi har sjelden hatt økonomi til sparing. Vi har måttet leve veldig økonomisk bare for å få alt til å gå i hop.
Nå har jeg faktisk litt på en sparekonto, og det er jeg utrolig stolt over.
Hvis du hadde møtt 20 år gamle Andrea, hva ville du sagt til henne?
Den 20 år gamle Brit …Jenta som flyttet på hybel på Kongsberg for å bli optiker….
Jeg ville fortalt henne at hun var bra nok. At det var lov å være annerledes. At noen kunne bli glad i henne og.
Jeg ble aldri optiker. Men jeg tror det året i Kongsberg var veldig viktig. Jeg fikk tid og rom til å finne meg selv. Skape meg selv i et rom hvor ingen kjente meg eller hadde meninger om hvem eller hva jeg var.
Jeg vokste utrolig mye det året.
Har du Strava eller planer om å bruke det?
Nei jeg har ingen planer om å bruke Strava. Og ja, jeg vet faktisk hva det er (Merkelig nok)
Kan du dele noen erfaringer rundt det å få valp når man bor i leilighet? Ville du anbefalt å vente noen år for å slippe valpetiden når man ikke bor i hus med hage?
Vi har hatt mange hunder, men vi har aldri hatt valp. Våre hunder har alle vært omplasseringshunder og de har vært over valpestadiet når de har kommet til oss.
Tror dere noen gang at Charlie kommer til å få en bror eller søster, som i en hund til?
Jeg tror ikke det, men en skal aldri si aldri. Jeg vet Gamle Gubben Grå ønsker seg en litt større hund.
Hvilke YouTube videoer liker du best å spille inn?
Forstår ikke spørsmålet. Meg og videoer er to ord som ikke passer sammen.
Hadde et tilbud om å dra til Drammen for å bli filmet til noen 8. mars innslag i forbindelse med valgkampen. Vel, niks. Det fristet ikke. Vet at jeg nok må i gjennom noen slike stunt i valgkampen, men da får det bli for noe annet enn 8, mars.
Det er lenge siden jeg liksom har engasjert meg alt for mye i Gandprix-sirkuset. Har ikke vært skikkelig engasjert siden Ketil Stokkan vant den norske finalen med Romeo, og det regner jeg ut at må ha vært i 86. Joda jeg husker Lordi og ei dame med skjegg, og jeg fikk med meg Rybak, men mest sånn i mediene i etterkant.
Men på grunn av Andrea Sveinsdottir og hennes MGP innlegg måtte jeg jo lage Kjerringas MGP show i går. Sånn passe interessert fulgte jeg md på numrene og artistpresentasjonene. Jeg har aldri vært noen musikk-nerd, og har vel vært mindre opptatt av musikk enn folk flest, så det var mange ukjente artister for meg. Var vel bare Rein Alexander jeg “kjente”.
Da Tix dukket opp på skjermen som en etterlevning fra hippietida på 60-tallet hevet jeg et par øyenbryn. Yngste Sønn kunne fortelle at dette var mannen bak mange av de russelåtene jeg har vært skikkelig provosert over, og ja jeg var i utgangspunktet ikke veldig positiv.
Men han rørte noe hos meg da han sa at artistnavnet Tix kom av at det var kallenavnet han fikk på ungdomsskolen fordi han hadde Tourette. Vel, er du en ungdom med Tourette, og får kallenavnet Tix, ja da er jeg ikke sikker på at det kallenavnet bare er positivt og hyggelig ment. Det rørte noe i meg jeg følte omsorg for denne gutten.
Jeg likte sangen. Den var så langt fra russelåtene som man kan tenke seg, ballade litt sår. Passet fyren jeg nå følte omsorg for. Sceneshowet var fantastisk, og englekostymet kan fort bli like ikonisk som Jahn Teigen i skjelettkostymet . Stemmen var og bra, ja tix kan bli en ny Teigen hvis han utnytter talentet sitt riktig.
Når han så hadde vært i superfinalen og sto der helt rolig mens stemmetallene raste inn og han kunne konstatere, litt overrasket at han vant?!?
Den tårevåte takken, da det langsomt gikk opp for han, ja det kom en tåre i øyekroken.
Når han så tok ordet og fortalte at han alltid hadde følt seg som Den Stygge Andungen, men at han i går følte seg som en svane. Og så så han rett i kameraet og sa “Til dere Stygge Andunger der ute. Dere kan alle en dag bli svaner” ja da rant tårene på denne lettrørte kjerringa.
Jeg gleder meg til den internasjonale finalen, og kommer på ny til å sitte klar med glitter og glam en lørdag i mai.
Og der var jeg tilbake på den 14. plassen igjen. Jeg har visst grodd fast der på samme måte som andre har grodd fast på første- og andreplassen. Men i dag lar jeg ikke det irritere meg. I dag humrer jeg bare for meg selv over 14. plassen. Det er da bare blogg.
Monica Vederhus på 5 plass mener at vi, alle sammen, kan redde verden – litt. Du vet litt sånn “Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt”. Jeg er ikke uenig i det budskapet, og lever vel i grunn etter det men kjenner at klokka 6.32 en søndag morgen er det ikke er dette jeg skal skrive engasjert om. Men jeg heier på alle som har fokus på mer medmenneskelighet.
Jeg hopper raskt videre til Andrea Sveinsdottir. Hun har ukens spørsmålsrunde. Er det allerede en uke siden sist? Vel her får du greie på alt fra om hunden er løs i leiligheten når de ikke er hjemme til hvilke You-tube videoer hun synes det er mest gøy å spille inn. Ett spørsmål fanger min interesse. Spørsmålet Hvis du hadde møtt 20 år gamle Andrea, hva ville du sagt til henne? Litt fordi jeg liker slike spørsmål som krever refleksjon hos den som skal svare. Men og fordi Andrea Sveinsdottir fremdeles er ung, bare “litt over 20” i mine øyne. Jeg googler og finner ut at hun er 26, blir 27. I mitt kjerringhode tenker jeg hvor mye livsvisdom kan en oppdrive på en seks – sju år?
Men så begynner jeg å tenke på ungdommene mine, eller de unge voksne. her i heimen. De har utviklet seg ganske mye fra de var 20. Og når jeg tenker tilbake på meg selv og perioden fra jeg var 20 til jeg var 27, det skjedde mye utvikling de årene. Jeg ble voksen.
Så om kjerringer som meg kanskje ikke har vokst så mye i modenhet siden 2014,er det klart at en person i 20 årene har det.
På tredje plass har vi Lavkarbomedhanne Hun baker brød uten karbohydrater, og deler oppskriften helt gratis. Brød uten karbohydrater er ikke noe for meg, så jeg blar meg raskt videre.
Da har vi kommet til Ida Wulff. Og sorry folkens, jeg klikker snart hvis det ikke snart kommer noe nytt fra den dama, eller at hun ramler ned på under plass nummer fem.
Så er det bare Kokkejævel igjen. Da jeg så overskriften hans “Har jeg tatt meg vann over hodet?” tenkte jeg at det må være svar til Stavanger in my heart og hennes innlegg Kjære Kokkejævel – du synker Men jeg vet ikke. Han svarer ikke på det hun tar opp, nemlig at tiggingen etter de to kronene for hver oppskrift på sikt kan ødelegge merkevaren hans. Men han avslutter med at vi må leve med at han ødeleggermerkevaren sin en stund til. Jeg tipper heller prisen på oppskriftene kommer til å stige til 5 kroner om litt, enn at han dropper konseptet. Det gir kroner på bok, det er det som teller.
Det hadde vært lurt av han å lytte til Stavangerinmyheart. Jeg tror hun kan litt om markedsføring og merkevareoppbygging. Men jeg er langt fra overrasket over at Kokkejævel ikke lytter til gode råd. Det ville være mer overraskende hvis han lyttet.
Vel, hva tar jeg med meg fra toppbloggerne i dag?
Jeg må jo svare på spørsmålene til Andrea, og så skal jeg lage middag i dag, og jeg skal anstrenge meg så jeg husker å ta bilder. Så følg med!!
Frem med det du har av glam og bling! I dag er det Melodi Grand Prix, norsk finale. Som jeg skrev i innlegget Avhengighet, trening og Melodi Grand Prix ble jeg inspirert av Andrea Sveinsdottir til å lage Kjerringas egen MGP-fest. Så nå er finstasen på, nydusja sitter jeg her i sølvkjole med en glinsende jakke i rosa blokade utenpå. Kjerringansiktet er sminket i anledning dagen og jeg er klar for show.
Første artist og sang var Atle Pettersen. Ikke helt min sang.
Ray Lee med sangen Hero synes jeg var bedre. Resten av familien var ikke helt enig.
Stavangerksmeratene med Who I ‘m. Likte sangen. Men usikker på om det er den som skal gå helt til topps. Nummer 2 så langt.
Krim med My lonely woice. Vet ikke helt hva det kommer av, men Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn begynte nesten å ule som ulver… Dette var nok ikke favoritten her i heimen.
Blåsemafiaen høres litt kult ut. Messingblåsere i MGP! Jeg synes det er kult før jeg har hørt sangen. Likte den etter å ha hørt den og. Min favoritt så langt.
Emmy med Welcome to the Which-wood. Jeg likte ikke dama, men jeg likte sangen. Så langt delt førsteplass med Blåsemafiaen.
Da Tix entret scenen med englevinger, ørevarmere og solbriller og Gamle Gubben Grå skallet hodet hardt og gjentatte ganger i bordet visste jeg at her har vi vinneren.
En artist med tourette som tar Tix som artistnavn. Jeg liker det. Jeg liker fyren, sangen og sceneshowet.
Kaja Huse og hennes sang gjorde ikke stort inntrykk.
Rein Alexander er jo en artist jeg kjenner fra før. Jeg vet jo at han har en fantastisk stemmeprakt og gleder meg til å høre han
Sangen begynte med noe jeg opplevde som en rein Leonard Cohen plagiat. Jeg ble skuffet, men andre i heimen likte denne.
Imerika var heller ikke en sang etter min smak.
Keiino har visst vært i MGP og Eurovisjonen før. I 2019. Da fikk de
og Norge 6 plass.
Yngste Sønn mener de kan gjøre det bra. Joa, men ikke min favoritt. Jeg har nok tapt mitt hjerte til Tix.
Jorn med Faith bloddy Faith avsluttet showet. “Tro jævla tro” oversatte Gamle Gubben Grå og hadde håp om litt skikkelig Satan Rock. Tror ikke han ble helt frelst.
Så skal 12 sanger bli til 4 som så skal bli til 2 og så endelig skal en vinner bli kåret. Dette var en så langdryg prosess at det nesten røyk ut av øra på Gamle Gubben Grå så han løp opp fra kjellerstua for å ta en lang røykepause.
Blåsemafiaen, Jorn, Tix og Keiino gikk videre. Jubel fra meg da to av mine favoritter Blåsemafiaen og Tix var blant de. Gamle Gubben Grå holder med Jorn. “Tro, jævla tro” jo det er noe i det.
Så skal 4 bli til 2. Mitt tips er at det blir Keiino og Tix.
Det ble…. KEIINO og TIX! Hva sa jeg?!?
Først Keiino. Ikke vår favoritt. Så var det min favoritt. Tix.
Og vinneren ble TIX med Falling Angel. Det var rørende å se hvor glad han ble.
