Det at så mange unge blir uføre et samfunnsproblem. At unge mennesker blir fratatt muligheten til å delta i arbeidslivet allerede før de er kommet i gang med voksenlivet er trist. Jeg tror at det er flere arbeidsoppgaver mange unge med utfordringer kunne ha utført. Jeg tror det er plass til langt flere i arbeidslivet hvis man firte litt på kravene, var litt flinkere med tilrettelegging. I fremtiden vil vi trenge all den arbeidskraft vi kan få, da gjelder det å ikke parkere noen på sidelinja før de har fått prøve seg.

Når Høyre nå foreslår at unge uføre under 30 ikke skal få full uføretrygd, ja da reiser jeg bust.
Problemet med at for mange unge får uføretrygd løses da ikke ved å gjøre de unge som er for syke til å arbeide fattige i tillegg. Har Høyre tenkt å sulte de friske? Eller mener Høyre at hvis du er ufør kan du bli boende hjemme på jenterommet til du er tretti år, og vel så det?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvis det er mennesker, unge eller gamle, som får uføretrygd selv om de har arbeidsevne. Ja da er det det som er problemet. Da er det det vi må ta tak i. Begynne med tilrettelegging, arbeidstrening og ikke være så himla engstelige for å ansette noen som ikke yter 120% hele tiden.

Denne mistilliten til de som er syke eller uføre begynner å irritere meg. Folk blir ikke friskere av å bli fattige. Tvert i mot kan fattigdom. økonomiske bekymringer gjøre de sykere. Vi har en velferdsstat jeg er stolt av. Det skal være plass til alle. Også de som er syke og svake og trenger hjelp fra det offentlige.

Er du uføretrygdet er du det av en grunn. Da har du blitt undersøkt og testet “både i hue og ræva” holdt jeg på å si, og så har noen konkludert med at du ikke har helse til å arbeide. Da blir det feil at det kommer viktigperer som Henrik Asheim og sier at bare de blir fattige nok så blir de friske.

Hva vet denne guttungen fra Bærum om det å ha dårlig helse, det å ha dårlig råd? Ja, jeg vet at han har fylt 40. Men hva så? Han har sine fordommer om uføre, jeg har mine fordommer om unge menn fra Bærum. Den enes fordommer ikke noe bedre enn den andres.

Så vidt jeg kan søke meg til har han ikke stort annen yrkeserfaring enn den han har fått innen Høyre. Altså en politisk broiler som ikke har vært ute i det “virkelige livet”: Det er mange av de på Stortinget. Alt for mange, spør du meg. Joda han har arbeidet som assistent på SFO og i Adecco, men fra han var 20 år har han vært ansatt i Høyre.

Så Bærum-Broiler, jeg er enig i at vi kan se på hva som kan få ned antallet unge uføre. Hva som skal til for at flere kan delta i arbeidslivet. For ja, du har helt rett i at vi trenger alle de hender, armer, bein og hoder vi kan få skal vi løse alle de arbeidsoppgavene samfunnet trenger i fremtiden. Det er virkemiddelet ditt jeg er uenig i, Jeg tror nemlig ikke at folk blir friske av å få dårlig råd.

Hva er det beste en kvinne kan få?  spør Allan inne på sin blogg. Han gjør det på engelsk for å liksom høres både finere og enda mer viktig ut.
Så hva mener denne fremtidige bloggkongen at en kvinne må ha? Jo en hårfjerningsmaskin. altså en barbermaskin for kvinner til å fjerne hår på legger, lår, bikini-linja, eller hvor nå den enkelte ønsker å få fjernet hår.
Det er altså i følge denne o så prominente mannen det beste vi kvinner kan få. Vel han om det.

Jeg kommer til å tenke på en scene fra boka jeg nettopp har lest, Det du eier evig av Inger Johanne Øen. Der er det et avsnitt hvor to mennesker har sex. Etter akten påpeker mannen at kvinnen bør barbere seg nedentil. Alle kvinner han ligger med er glattbarberte. Vel, fyren får svar på tiltale. Hun foretrekker menn som vil ha hele henne, med hud og hår. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Forskning viser at seks av ti kvinner barberer, friserer og stusser hekken.  Hvorfor, ja det kan man saktens lure på.
Vi får kjønnshår når vi kommer i puberteten når vi er sånn10 – 12 år, og etter det er det naturlig å ha hår nedentil. Hvorfor vi etterstreber prepubertale idealer, kan ikke forklares av annet enn rare estetiske ideer.  Jeg mener det er da merkelig at ei voksen kjerring som meg skal se ut som en jentunge på barneskolen nedentil.
Jeg kunne godt tenke meg å se yngre ut enn jeg er, men ikke så ung.

Det har ingen helsemessig eller hygienisk grunn til at vi barberer oss. Kjønnshårene er der for å beskytte kjønnsorganet mot bakterier og infeksjoner. Så hvorfor holder vi kvinner på med denne evinnelige hårfjerningen for å se ut som småunger?

Helt fra Kleopatra sin tid har kvinner drevet på og fjernet hår.  Feministbevegelsen på 1960-tallet utfordret idealene om at kvinner skulle se ut som hårløse småjenter. De mente at det naturlige er det beste.
Selv om jeg var litt vel ung på 60-tallet og ikke regner meg som feminist er jeg enig med de i det.

“Rødstrømper” og andre feminister var ikke de som dikterte motebildet på 80-tallet, så da Hugh Hefner plasserte barberte modeller på forsiden av Playboy på 80-tallet kastet kvinnene seg over hårfjerningsprodukter og rosa barberhøvler som aldri før.

Nå 40 år etter hevder altså en toppblogger, mannlig sådan, at en hårfjerningsdings er det beste vi kvinner kan få.
Kanskje på tide å børste litt støv av idealene til feministbevegelsen på 60-tallet?

For all del. Barber deg hvis du føler for det. Din kropp, du bestemmer!  Likevel er det kanskje greit å reflektere litt over hvorfor vi gjør det vi gjør. Ta et bevisst valg, og ikke bare fortsette fordi “alle andre” gjør det.

Så tilbake til spørsmålet i overskriften. Hva er det beste ei velvoksen kjerring som jeg kan få?
Vel, noe av det beste som har kommet inn i livet mitt de siste par årene er robotstøvsugeren  Neatsvor x600 pro, eller late Brit som vi kaller henne til daglig.
Jeg er rimelig sikker på at du også finner en rabatt-kode for slike støvsugere inne på bloggen til Allan.

Omsorg er stikkordet inne hos Frodith i dag.  Omsorg handler vel slik jeg ser det som å vise omtanke og se hva menneskene rundt deg trenger.
Noen ganger ligger det mye omsorg i bare å hente en kopp kaffe til den du bor sammen med.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I 2014 vedtok Stortinget å innføre løpende oppdatering av Aksjonærregisteret. Dere vet det registeret hvor Erna titta innom med ujevne mellomrom for å se hvilke aksjer ektemannen Sindre handlet med.
Som vi alle husker fant ikke Erna noe betenkelig der, fordi luringen Sindre kvittet seg med aksene før dette registerets årlige oppdatering.
Alt det der er historie. Det finnes nok av andre politiske skandaler for tiden, så hvem bryr seg egentlig om Erna og Sindre lenger?

Min kritikk i dette innlegget rettes ikke mot ekteparet Solberg/ Finnes, men om politikernes manglende evne til å sette politiske vedtak ut i live. Eller er det embetsverket som stritter i mot? Ikke vet jeg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Stortinget vedtok altså i 2014, det er 10 år siden, å innføre løpende oppdatering av Aksjonærregisteret. Dette var i Erna Solberg sin første periode som Statsminister. Den regjeringen satt til 2017 uten å få iverksatt vedtaket.
Heller ikke i sin andre periode som regjeringssjef klarte Solberg og hennes regjering å iverksette vedtaket Stortinget fattet i 2014.

Nå har Støre sittet ved roret i over 2 år, men lite har skjedd med dette 10 år gamle stortingsvedtaket.
Jeg skriver lite, for det ville være feil å si at det ikke har skjedd noe.
På fredag hadde Næringsminister Jan Christian en pressekonferanse hvor han blant annet sa at han var utålmodig etter å innføre mest mulig åpenhet, og at dette er etterlengtet.
Det skal nå (jeg vet ikke helt hvilket tidsaspekt som ligger i betegnelsen nå….) opprettes et register over reelle rettighetshavere. (Hva nå det betyr). Regjeringen lover og at det raskt (jeg vet heller ikke hva som ligger i betegnelsen raskt …) skal få på plass en forskrift om bedre tilgang til aksjeeierregisteret..

Det ti år gamle vedtaket er fremdeles ikke effektuert. Men Vestre understreker at det selvsagt sal komme på plass. At Stortingsvedtaket fra 2014 selvsagt skal gjennomføres.
Det er bare det at innretningen enda, etter ti år, ikke er på plass. Hvorfor tror jeg kanskje ikke jeg helt fikk tak i.
Vestre er derimot en handlingens mann, så han har satt ned en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal se på dette frem mot sommeren…….

Og akkurat der dalte min tro på en snarlig løsning til bunn.
Det blir altså ikke noen iverksetting av vedtak før tidligst til høsten – eller muligens neste høst. Da blir det regjeringsskifte og man får en ny regjering som kan trenere saken ytterligere noen år…
Er det håp om at Stortingets vedtak fra 2014 kan bli satt ut i live før…… 2034?

Dager finns i alle farger, også grå, synger Knutsen og Ludvigsen. Og ja, det finnes garantert både mandager, tirsdager og fredager som også er blå.
Men er det ikke litt opp til oss selv å gi dagene farge?  Har ikke hvilken farge dagen får litt med innstilling å gjøre?

Det kan være tungt å starte arbeidsuka etter en fin helg og noen etterlengtede og høyst nødvendige fridager, men blir det noe bedre hvis det første vi tenker når vi setter oss opp på sengekanten er Huff, dette blir en blå dag! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg går med på at noen sikkert har hatt en dritt dag i dag. Holkeføre og vann over alt.
Kanskje har du fått vannplaning, og parkert bilen godt plassert nede i grøfta. Når du så tok beina fatt datt du på isen og knakk håndleddet. Etter timer i kø på legevakt og sykehus kom du omsider hjem med armen i gips og smertestillende i lomma bare for å oppdage at du hadde fått vannlekkasje i hele kjelleretasjen.
Ja, det er lov å føle at dagen har vært dritt!
Men visste du det da du satt på sengekanten i morges og bestemte deg for at dagen skulle bli blå?

Jeg er ikke av de som sprudler om morgenen. Jeg er blant de som mener at ordene God og Morgen ikke hører sammen, noe mine gamle kollegaer kan bekrefte. Men jeg har aldri tenkt at hele dagen blir tung og vanskelig, selv om det mang en gang har vært litt hardt å komme i gang.

Så i morgen, når vekkerklokka ringer ubønnhørlig tidlig, du sitter på sengekanten og tenker Huff! kan du da bestemme deg for å farge dagen i en annen farge enn blå? Som for eksempel glys grå?

Grå er ikke en festlig farge. Gråe dager er ikke noe å rope Hurra for, eller sprette boblene. Gråe dager er de vanlige dagene som kommer og går uten at man husker de helt fra hverandre. Det er de det er flest av for de fleste av oss.
Det er føtter som blir våte i vanndammer på vei til jobben, kjedelige rutineoppgaver og fiskepinner til middag.
Ikke så morsomt, men det går.

En grå tirsdag er bedre enn en blåmandag, ikke sant?

Så hvis du går ut i den gråe tirsdagen og leter etter de små tingene som kan sette farge på noe av dagen. Ikke hele, men kanskje en time eller to som ikke var fullt så grå. Du fikk et glimt av sola på vei hjem, og det glimtet ble farget litt gult. Et lite lyspunkt i en ellers så grå dag.

Så når onsdagen kommer. Den grå og kjedelige onsdagen. Da leter du etter de små øyeblikkene, de små glimtene av sol – eller andre ting som er med på å sette litt farge på den gråe dagen.
Jo mer du leter etter dem, jo mer bevisst blir du de gode stundene livet faktisk gir.
En fugl som synger, det går mot vår. Den første kaffekoppen om morgenen. Å komme hjem og krype inn i koseklær og finne sofaen.

Dager fins i alle farger. Kanskje får du en morgendag i alle regnbuens farger. Det er bare å henge med.

Maske er stikkordet hos Frodith i dag.
Vi har vel alle masker vi gjemmer oss bak i blant. Klistrer på oss den positive maska før vi forlater hjemmet. Alt bra med meg. Redd for å vise omverdenen hvordan vi virkelig har det.
Det har jo nesten blitt synonymt med noe negativt  å vise sitt sanne ansikt. 
Hvor har det blitt av ideen om at ærlighet varer lengst?

Hvorfor er vi engstelige for å vise hvem vi egentlig er?
Jeg tror det kommer av et ønske om å fremstå som  – feilfri?
Eller kanskje ikke feilfri.  Vi må bare fremstå som normale. Som alle andre. Ikke skille oss ut.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er ikke så redd for å skille meg ut. Ikke så redd for å være meg selv.
Men også jeg bærer masker. Også jeg ønsker å fremstå som noe annet enn det jeg er.
Kjerringa som fikser alt var en av maskene.
For selvsagt har jeg aldri fikset alt.  Jeg har følt meg like utilstrekkelig som alle andre. Følt at oppgavene løp foran meg og jeg halset bak og forsøkte å rekke alt jeg burde.

Spar krokodilletårene dine sa et menneske en gang til meg med forakt i stemmen.
Hun ga uttrykk for at tårene mine var en maske jeg tok på meg for å få medynk.
Lite visste hun at så hudløs, fortvilet og hjelpeløs som jeg følte meg i det øyeblikket har jeg sjelden følt meg.
Tårene var ekte nok, og jeg hatet dem!
For alt i verden ønsket jeg i den stunden og vise meg tøff og hard. Gjemme meg bak en maske av stein, være den kjerringa som fikset alt slik som jeg ønsket å fremstå. Ikke vise akkurat denne personen hvor sårbar jeg er.

Er det ikke nettopp det maskene er til for? Å unngå å vise sårbarhet?

Jeg er faktisk 100 prosent ærlig og ikke ironisk i det hele tatt når jeg skriver at jeg har hatt medfølelse med statsminister Jonas Gahr Støre denne helga.
Jeg mener, det kan umulig ha vært en rolig og fredelig helg. Og som om han ikke har nok å gjøre fra før av, så må han snarest finne en eller vel helst to nye statsråder.

Den ene bør ha litt peiling på høyere utdanning og forskning, men helst ikke ha en master. I det minste ikke en masteroppgave med en eneste feil eller mangel. Samtidig bør vedkommende ha god kjennskap til det akademiske miljøet innen høyere utdanning og forskning. Og har man det har man jo fort pådratt seg en master eller to. I det minste hvis en skal ha troverdighet i miljøet.
Ikke kan han velge og vrake helt fritt heller. Den som blir valgt som minister i Støres første, og antakelig siste, regjering må jo nødvendigvis være medlem eller i det minste være enig med politikken til Senterpartiet eller Arbeiderpartiet.
Siden han har forbrukt en det ministre i de drøye to årene han har sittet i regjering er det kanskje ikke så mange igjen å ta av.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skal jeg komme med noen råd til journalister som driver og sjekker Materoppgaver for plagiat sjekk Hadia Tajik sine to.
Hun traver utålmodig rundt på Stortinget og er mer enn klar for å entre manesjen, jeg mener regjeringen.
Og mens dere er i gang med å sjekke oppgaver, ta dere bryet med å sjekke Trond Giske sin og. Han leverte visstnok en Master i fjor. Jeg tror ikke Støre henter Giske inn i regjering. Men han har tidligere erfaring som utdannings- og forsknigsminister.
Jeg tror og Giske kunne bidra med litt erfaring og troverdighet blant mange på grasrotplan i partiet inn i regjering. Det hadde kanskje vært et lurt trekk av Støre. Men som sagt, jeg tviler sterkt på at Støre vil ta i Giske, ikke en gang med ildtang.

Den andre ministerposten jeg tenker Støre er på leiting etter noen til å overta er Helseminister jobben.
Der har han bare en liten jobb å gjøre først. Han må få den sittende Helseministeren til å innse at hun bør trekke seg. Alle som så henne på Dagsrevyen på lørdag forstår nok at den dama ikke gir seg frivillig.
Det meldtes på nyhetene søndag kveld at Støre hadde hatt en telefonsamtale med Kjerkol, men siden det verken ble sagt noe om verken avgang eller pressekonferanse regner jeg med at Kjerkol ikke har planer om å gi seg uten kamp.
I morges ble det kjent at Helseministeren ikke reiser til Paris for å delta på et møte der i dag og i morgen. Mulig hun har en avtale på Statsministerens kontor når universitetet blir ferdig med å lese gjennom Masteroppgaven hennes nok en gang.
Jeg tipper hun går i løpet av uka. Antakelig må Støre forklare henne det relativt tydelig før hun slipper taket i taburetten. Men jeg forstår ikke at hun kan bli sittende, og fremdeles ha tillit.
Hvem som i så fall overtar det vervet er heller ikke lett å si. Det er ikke noe navn som utpeker seg sånn umiddelbart.

Hvis Tajik (eller Giske) blir ny Forsknings- og Høyere utdanningsminister må Senterpartiet få Helseministeren. Det er både rett og riktig.  Deres Helsepolitiske talsperson er Lisa Marie Klungland. En 30 år gammel sykepleier fra Stavanger.
Det hadde vært et modig valg som ny helseminister, men spørsmålet om hun har nok politisk erfaring eller faglig tyngde til å ta en så viktig ministerpost.
Marit Arnstad er et annet navn jeg tenker på. Bunn solid politiker med lang fartstid på stortinget, men jeg tror hun gjør seg godt i utenrikskomiteen. Ikke dumt å ha noen solide folk der heller, slik verden har utviklet seg.

Mulig det finnes noen avgåtte ordførere både i Senterpartiet og Arbeiderpartiet som kan brukes i regjerning. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke sitter på den hele og fulle oversikten der.

Rett før helgen kom Margrethe med en oppfordring. 

Morgenlyset om vinteren er magisk – og veldig variert! Jeg skal ut og ta bilder av morgenstunder nå i helga! Håper du har lyst til å gjøre det samme – og lage et innlegg på bloggen din?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tenkte at det skal jeg jammen gjøre, for morgenlyset har vært magisk mange morgner her. Himmelen har vært farget i rosa og lyseblå pastell før sola har tatt over og skint  fra blekblå himmel. Snøkrystaller på bakken og i trærne har glimtet som små diamanter.
Men det har vært dårlig med fotografering på morgenturene med hundene.

For det første fordi de ikke har vært tatt før etter at pastellfargene har forsvunnet og morgenen strengt tatt har gått over i dag.
For det andre fordi det har vært så kaldt at jeg ikke har orket tankene å ta av meg vottene for å fotografere. Jeg gikk en tur uten vanter en dag og forfrøs fingrene slik at de var numne på fingertuppene i flere dager.

I går var det bare minus åtte da jeg sto opp, så da fristet det mer å dra på fotojakt i morgengryet. Litt over klokka åtte dro Kidd og jeg i vei.

Vi tok turen innover Vågårdsbygda. Flottere natur der enn i den vanlige runden i boligfeltet vårt.
Det var en fin tur i morgenlyset, selv om sollysa og de fine pastellfargene glimret med sitt fravær denne dagen. Skylaget var nok for tykt.

I dag er stikkordet inne hos Frodith snøengel. Jeg har I flere dager lurt på hvordan jeg skal løse den oppgaven. Ja den har bent ut  gitt meg litt hodebry.

Selvsagt vet jeg hvordan man lager snøengler. Man “bare” legger seg i snøen og sparker med armene og vifter med armene  Har lagd mange snøengler opp gjennom årene, i det minste da jeg var yngre og mer bevegelig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg gjør mye for denne bloggen, er ikke redd for å by på meg selv. Samtidig kjenner jeg mine begrensninger. Å legge seg flat på bakkeplan er noe jeg unngår etter beste evne. Jeg vet hvor store problemer jeg har for å komme meg opp igjen. Rundt 80 cm løs snø kan jeg aldri tenke meg at vil gjøre den øvelsen enklere. Jeg vet hvor mange ganger jeg har havnet utenfor den smale sti, for eksempel på vei til utedoen nede i lia, og blitt stående fast med snø opp til låra. Mulig underholdende for de som bivåner det. Ikke like moro for meg. Flere ganger har jeg hatt vondt i rygg og andre maltrakterte kroppsdeler i flere dager etter slike øvelser.

Og ja jeg ville synke langt ned i snøen hvis jeg kjerring på godt over 100 kilo lot meg falle på rygg ned i snømassene. Se bare hvor langt denne engelen som vel knapt veier en halv kilo falt da jeg slapp den ned i snøen.

Jeg har sett at andre bloggere har fått ektefellen til å ta seg av engle-produksjonen.  Jeg forsøkte det jeg og. Å få Gamle Gubben Grå til å ligge i snøen å sprelle med armer og bein mens jeg fotograferte. Det var blankt nei. For å unngå at han liksom “hjalp” meg til å ligge sprellende i løssnøen maste jeg ikke for mye.

Så dette får bli mitt svar på oppgaven snøengel. Ikke like morsomt som ei sprellende kjerring på ryggkulen i snøen, men bildene ble ganske bra.

De siste par årene har jeg på mange måter følt meg plassert på sidelinja. At jeg har parkert, eller blitt parkert. Andre og yngre krefter har overtatt både stilling og verv. Kroppen fungerer i langsommere tempo enn før. Jeg har innsett at jeg ikke er en evighetsmaskin, men trenger litt mer hvile mellom slagene. Fort gjort da å føle seg gammel. Gammel og ubrukelig.
Den følelsen har ligget og gnaget litt i noen måneder nå.  Jeg har prøvd å holde den nede, motvirke den så godt jeg klarer. Til slutt har jeg kommet til at jeg må ta grep. Finne på noe som gjør at jeg føler meg levende igjen. Jeg er ikke mer enn 57. Det er for tidlig å gro fast i gyngestolen.

Jeg har søkt flere på stillinger og brukt mye tid på å fabulere på hva jeg skal gjøre for å føle på det pulserende livet igjen. Ikke slik det en gang var, men litt mer enn det det er nå.  Jeg har og tenkt at det er opp til meg å ta grep. Jeg kan  ikke bare sitte der og vente på at noe skal skje, at mulighetene skal komme strømmende. At andre skal fikse mitt liv.
Ingen av mine forsøk har så langt vært kronet med hell. Da er det lett å miste litt motivasjon. Gli tilbake ut på sidelinja. Føle seg gammel og oppbrukt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Her om dagen fikk jeg en telefon og en forespørsel. Hvordan jeg stilte meg til å påta meg en oppgave. Og, fordi det var en som kjenner meg og min situasjon godt, ble jeg og spurt om jeg trodde jeg hadde helse og overskudd til det.
Forespørselen kom overraskende. Jeg hadde overhode ikke forventet spørsmålet, og har aldri reflektert over muligheten.  Men når spørsmålet nå kom svarte jeg at jo, det kunne jeg ha både overskudd og lyst til.

Ingen avgjørelse er tatt. Det var bare en sondering. Antakelig er det flere navn på blokka.
Men for meg er det nok at navnet mitt er på den blokka. At spørsmålet kom. At noen ser at jeg kan ha mer å bidra med.  Du verden hvor godt den telefonsamtalen gjorde!

Litt senere tok jeg meg selv i å synge høyt i kor med radioen mens jeg sto og skrubbet steikeovnen innvendig, og gledet meg over vintersol, frost og all den vakre snøen.

Det er godt å bli sett og regnet med.