Til min store overraskelse oppdager jeg at jeg er på 12. plass på bloggtopplista i dag. Nok en plass opp. Denne uka leverer! Fortsetter det slik så er jeg på plass nummer 7 på søndag og på toppen neste søndag. Jeg satser på det. 2023 skal jo bli mitt år, ikke sant?

Men da kan jeg nok ikke tilbringe dagene slik som i går. For da var det litt gel mye sofa på meg.  Det er som Monica skriver best å sette i gang med det en skal ga gjort før sofaen tar deg. Ramler du først ned i den så er løpet kjørt. Det var nettopp det som skjedde i går.  Jeg ventet på en telefon som først kom klokka 15.30. Da er veien til sofaen kort. Etter 15.30 er klokka så mye at det ikke er noen vits å komme i gang.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sånn kan man ikke tenke hvis man driver egen bedrift. Strikkekjerring prøvde seg på en liten ferie. Da dalte den ene bestillinga på overnatting etter den andre inn og det var bare å sette snuten hjemover og begynne med matlaging og brødbaking. Ingen unnskyldning om å være fanget av sofaen der i gården.

Jeg overlot matlagingen til Gamle Gubben Grå og forble på sofaen i går. Det ble spaghetti med kjøttboller. Tror ikke han sjekka noen ukemenyer for å komme opp med det.

De borte i Mexico har nok og hatt en lat dag i går. De har i det minste ikke kommet med noe nytt.

Doc og Dask mener at det er bedre for ryggen å sløve i godstolen enn i sofaen. Mulig jeg skal prøve det i dag, men egentlig har jeg tenkt å være litt mer aktiv I dag. Da er det sikkert lurt å styre unna både sofa og godstol.

Trenger ikke noen lavkarbo ukemeny selv om det er jeg som skal lage middag i dag. Det blir pitabrød med falafel, søtpotet, og tzatziki.

Vibbedille har vært på tur på Solastranda. Det ser flott ut. Vi har ei strand her som jeg liker å gå tur på.  Det hadde vært fint med en tur dit i dag, og været ser perfekt ut for en slik tur, men jeg har andre planer. Først skal jeg noen ærend for Høvdingen og en tur ut til min barndoms dal. I ettermiddag er det årsmøte i Rødt Rigerike. Med andre ord en aktiv dag.

Blomster, bursdag og den samme gamle kløfta. Det går fort mot toppen i dag. Og helt på topp er det  pitabrød. Det lover bra, for vi skal og ha pitabrød til middag I dag. Kanskje når jeg bloggtoppen allerede i morgen?

I dag er jeg oppe på 13. plass og sola farger himmelen rosa. Om noen få dager er det mars og første vårmåned. Den nye uka starter bra!  Jeg nekter å la lavkarbo bagels og folk som holder bloggen kunstig I live ødelegge mitt gode humør og klikker meg raskt videre oppover lista.

Strikkesokker og slankekurer. Ja slanking av garnlager har blitt en ny trend på blogg. Jeg har ikke slått meg på den trenden og klikker meg raskt videre.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Bingo… vel…. ikke helt det mest engasjerende innlegget det heller.

Stina har vært på shopping,  Flotte klær, men litt vel mye kløft på flere av antrekkene for meg. Noen ganger er det vel greit å overlate litt til fantasien? Den rosa kjolen var lekker da! ( Ville muligens ikke være like lekker på ei 56 år gammel kjerring i 100 kilos klassen, men det er lov å drømme.)

Kjenner meg godt igjen i det Doc og Dask forteller. Så mange parkeringsplasser er forbeholdt elbiler son skal lades at vanlige folk med vanlige biler ikke finner parkeringsplass. Opplevde det sist på Buskerud storsenter forrige helg. En hel rad på parkeringsplassen var ledig, men kun forbeholdt de priviligerte med elbil. Vi med en sliten Mitsubishi måtte kjøre rundt å lete til en plass ble ledig.

Ny uke og nye ukemenyer. Sukk. Noen nyter fremdeles late dager i Mexico.

Vibbedille har et innlegg om det å dele håndarbeidsoppskrifter. Det temaet har Vibbedille skrevet om mange ganger, og er en av hennes fanesaker eller kjepphester om du vil.  Designere som har brukt tid på å designe og lage strikkeoppskrifter skal selvsagt ha betalt for arbeidet sitt. Vi forstår det når Vibbedille skriver om det  men et vi like bevisst at det er mye annet vi heller ikke bør dele fritt?

I går ble jeg kontaktet av en person som nok følte han hadde gjort noe galt og var redd for konsekvensene. Han hadde kommet over dette innlegget som jeg skrev på blogg I 2018. Han likte det han leste  eller synes teksten beskrev problemet han er opptatt av. Så kopierte han deler av teksten og delte den på fb. Ikke med å dele mitt blogginnlegg, men ved å kun lime inn mine formuleringer i statusen sin slik at det fremstår som om det er han som har skrevet det. Innlegget tok av. Jeg skriver godt, vet dere. Da han tok kontakt hadde innlegget hans fått 890 likes, 212 kommentarer og 570 delinger i løpet av et par dlgn. ! Mannen som er i 70. åra synes nesten det ble litt mye.

Han tok kontakt for å høre hva vi skulle gjøre med at han hadde “glemt” å nevne at det var min tekst. Med et slikt engasjement kunne jeg jo fort oppdage teksten å kjenne den igjen. Jeg tror det var det han var redd for. Samt redd for hvordan jeg ville reagere. Mulig han var redd for å bli utsatt for denne kjerringas vrede.

Jeg kjenner ikke mannen. Han holder til på en helt annen kant av landet. Jeg synes det var realt av han å ta kontakt. Ikke bare krysse fingrene å håpe det gikk greit. Jeg sa det var greit. At jeg synes det viktigste var å få belyst problemet jeg tok opp i blogginnlegget. At han hadde lånt “noen setninger” fra et av mine innlegg uten å nevne hvor teksten var hentet fra var greit.  Han takket meg lettet for min “romslige storhet”. Tippet han ble relativt lettet av mitt svar. Men jeg ser at han senere på kvelden har slettet hele fb-oppdateringen. Hvorfor vet jeg ikke. Kanskje ble engasjementet for stort.

Noen blogginnlegg er verdt å dele. Noen blogginnlegg er verdt å reflektere over. Andre blogginnlegg er det like greit å forbigå I stillhet. Innlegg som kun har som hensikt å gi bloggen klikk uten at innlegget overhode har noe innhold.

Da er det bedre å ta en tur ut og leke litt. Kjenne at våren er i ferd med å vende tilbake.

Og aller øverst troner en entrecôte

Dagens middag i Drømmehuset var løkpai med pæresalat. Oppskrift fant jeg i Magasinet for 4. februar. Det ble både godt og lekkert, og så enkelt at selv jeg klarte det nesten helt uten å gjøre feil. Jeg skriver nesten, for jeg glemte å ha flytende honning i salatdressingen. Man kan ikke huske på alt.

Paideigen var sånn ferdig fra butikken. Enkelt og greit.  Så når forma var kledd med paideig var det bare å starte med fyllet. Paiskallet ble fyllt med løk og rødløk surret i smør med timian, rosmarin litt sukker og eplesideredik, itt smuldret mozzarella ost og en eggestand bestående av egg og fløte.  Paien fikk en halvtime i stekeovnen mens jeg laget salaten.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Grønn salat, jeg tok en pose med litt blanet småbladet salat som ruccola og spinat. To pærer ble skåret i biter  Dressing av olivenolje, sennep og eplesidereddik. (Det var der jeg skulle hatt med litt honning.) Vendte dressingen inn i salaten og strødde litt hakkede valnøtter over. Virkelig godt ble det.

Siden det er søndag unnet vi oss et glass rødvin til middagen. En flaske ble tatt opp fra kjelleren i går og trengte å bli drukket opp.

Søndag og hviledag.  Eller restitusjonsdag. Her i Drømmehuset er det dagen vi bruker til akkurat det hver enkelt av oss vil. Dagen for tente stearinlys, lang frokost med papiraviser, varme rundstykker og opp til flere kopper te.

Dagen startet tidlig. Alr for tidlig! Vekkerklokka på telefon til Yngste Sønn begynte å ringe litt over klokka 4. Den lå på skrivebordet i gangen like utenfor soverommet vårt. Forstyrret overhode ikke søvnen til Yngste Sønn oppe på loftet. Meg derimot….  Jeg var oppe og skrudde av telefonen, men la meg igjen. Orket ikke starte dagen 4.30.

Sto opp litt over 6 og fikk med meg en nydelig soloppgang. Etterpå skyet det over og ble en grå dag. Frister ikke med uteaktiviteter.

Så da ble det lang frokost med helgeavisene. Irriterte meg over lederen i Dagbladet som mente at Acer var bra… Leste et par flotte reportasjer i helgemagasinene blant annet om ei ung dame som overlevde brutal familievold. Sterk historie.

Har og stelt litt med potteplanter her inne. Snøen ligger fremdeles dyp ute, så lenge før jeg kan starte “våronna” ute. Orkideen i vinduskarmen som snart står i full blomst får glede meg så lenge.

Nå har jeg tenkt å ta en strekk på sofaen. Ta igjen søvnen jeg mistet etter klokka 4 i morges. Kanskje lese litt bok.  Senere I dag er det min tur til å lage middag. Det skal bli løkpai med pæresalat. En litt lett middag i dag. Hva kvelden vil bringe etter det går vi se. Jeg tror ikke det blir de store sprellene.

Veien mot bloggtoppen har nok helt sporet av for min del. Jeg er liksom fast på sidespor 14 og kommer ikke videre. Slått ned I støvlene av flere dager gamle lavkarbo bagels og folk som holder bloggen kunstig I live. Det siste irriterer mer enn den bagelen.

På plass nummer 11 har det endelig kommet noe nytt. Og ikke noe hva som helst, men er fantastisk morsom påskelue. Det er så jeg vurderer om hønelua skal få konkurranse.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ikke har det skjedd noe nytt på Kreta det siste døgnet heller, og på 9. plass ligger den samme gamle ukemenyen. Sukk!

Monica på 8. plass tror hun har litt dårlig hukommelse, eller mulig litt lite å skrive om. Hun skriver:

Dette har vært den første dagen på det jeg kan huske at jeg har fått følelsen av å ha helg! 😁

Men jeg mener å huske at hun lovpriser helgefølelsen flere ganger hver helg. Det er i grunn noe av det sjarmerende med Monica. Hun lever livet så fult og helt. Det er liksom bare store overskrifter, sterke følelser og full fart. Det virker litt masete, litt hektisk på meg. Men så er jo jeg mye eldre enn Monica og mer opptatt av å stresse ned. Ferdig med at livet går i 100. Jeg liker bloggen til Monica.

Så er det nok en blogg uten noe nytt. Rosa strikkegenser. Er ikke stort å si om den.

Inne hos Doc og Dask stusser jeg over denne setningen:

Doc hadde også ærend, så vi dro som et gammelt ektepar ut på en handlerunde.

Gamle Gubben Grå og jeg pleier å dra sammen på handlerunde på lørdager. Handlerunde og kaffe-latte. Fremstår vi da som et gammelt ektepar? Nå er jo Gamle Gubben Grå ikke helt ung, men jeg er da slett ikke gammel! I tillegg hadde vi den samme rutinen de første årene vi var sammen, før vi måtte ha med et tog av unger. Mulig vi er født gamle…

Inne hos Vibbedille blir jeg sittende og sukke henført.  Ser var de påskepottene fra i fjor igjen.  De er så fine! Det ser ikke så vanskelig ut… Kanskje jeg skulle prøve å lage de i år?

Nye feriebilder fra Mexico.  Finnes det virkelig langermet badedrakt?

Kanskje ikke like mye sol og sommer i Bergen, men sola er i det minste tilbake.

Idyll kan være så mangt. Ofte formet litt av hvem vi opplever stedet sammen med. En nydelig plass blir enda nydeligste hvis man opplever den sammen med den en elsker.

Størst av alt er kjærligheten, men øverst av alle ligger for andre dag på rad et tørt polarbrød med rester av fredagstacoen. Forstå det den som kan…..

Lenge siden sist jeg delte bilde og oppskrift på en oransje suppe, men her har dere dagens middag I Drømmehuset. Fiskesuppe med fennikel, dill og stekt torsk.  Oppskriften fant jeg i Magasinet for 4. februar.

Du finhakket rødløk, fennikel, gulrøtter og potet og steker det i en kjele i et par, tre minutter. Tilsett tomatpuré, litt hvitvin, fuskebuljong og dill og la suppa småkoke i 20 minutter til grønnsakene er godt møre.

Sett stekeovnen på 200 grader og la porsjonsstykker med torskefilet kose seg der inne ti minutter etter at du har penslet de med litt olje ig saltet og pepret fisken.

Ta gryten av varmen, kast dillen og kjør suppa glatt med en stavmikser. Hell i fløte og varm opp suppa. Legg biter av torsken i suppa ved servering.

Det var både godt og lekkert – og så enkelt at selv jeg klarte å lage middagen uten at noe ble feil.

Det er krig I Europa. Det er økende fattigdom i⁰ Norge. Regjeringspartiene sitter nå og diskuterer om de skal innføre et livsvarig tobakksforbud for kommende generasjoner. Selv om jeg har vært ikke-røyker hele mitt liv og en relativt aktiv nikotin- motstander i min tidligere ungdom spør jeg meg selv om de ikke har noe mer fornuftig å ta seg til. Forbudstiden er noe som ligger hundre år tilbake i tid. Er det tilbake dit regjeringen vil?

Med forbudstiden mener man brennevinsforbudet som ble innført i Norge ved et stortingsvedtak i desember 1916, og var først et midlertidig forbud i forbindelse med jule- og nyttårshøytiden. Før Stortinget rakk å oppheve forbudet i begynnelsen av 1917, kom en felles henvendelse fra politimestrene i de tre største byene (Oslo, Trondheim og Bergen), som ba om at forbudet skulle fortsette. Stortinget forlenget forbudet mot brennevinsomsetning, og fulgte opp med forbud mot øl i klasse 3 (25. mai 1917 – okt. 1920) og 2 (28. juni 1917 – juni 1919), samt forbud mot hetvin (fra 28. juni 1917). Hetvinsforbudet ble opphevet i 1923. Brennevinsforbudet ble opphevet i 1927 etter en folkeavstemning i 1926.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Nå 100 år etter at hetvinsforbudet ble opphevet sitter altså regjeringen å diskuterer i fullt alvor om de skal innføre et livsvarig nikotinforbud for mennesker født etter 2010. Ellet forbud mot salg av alle tobakksprodukt til alle født etter 2010 som helt konkret er det som diskuteres.

Jeg er som kjent ikke-røyker. Jeg er utrolig glad for at det er røykeforbud innendørs i alle offentlige rom. Det er deilig å ikke kjenne stanken av sigarettrøyk slå i mot deg når du kommer inn på en kafé, eller få restaurantmåltidet ødelagt fordi noen ved nabobirdet tenner seg en sigarett etter maten. Ja, jeg støtter røykeloven 100%. Likevel er jeg usikker på om forbud mot salg av et produkt til deler av den voksne befolkningen er rett vei å gå. De som er født i 2010 blir jo voksne en gang de og. I 2030 vil det med et slikt forbud være 20 års aldersgrense for kjøp av snus og sigaretter. Høres kanskje ikke så dramatisk ut, men i 2060 vil det være 50 års grense for en vare 51 åringer kan kjøpe helt lovlig. Høres det ikke litt firmyndersk ut?

Regjeringens mål eller kanskje mer en visjon om et tobakksfritt Norge i fremtiden støtter jeg selvsagt. Akkurat som jeg støtter en nullvisjon mot mobbing eller trafikkdrepte. Det er virkemidlet jeg er usikker på. Altså forby en vare for enkelte deler av drn voksne befolkning. Det lyder litt formyndersk for meg, og husk jeg skal liksom være kommunist og like at staten bestemmer det meste.

Man kan lære mye av historien. Så hvordan gikk det under forbudstiden? Fikk den noen utilsiktede følger man kanskje ikke hadde tenkt seg?

Brennevinsforbudet viste seg snart å bli mer et handelspolitisk enn et sosialpolitisk spørsmål. Langvarige og vanskelige traktatforhandlinger fant sted med de vinproduserende land, som dels forlangte norsk tvangsimport av alkoholholdige drikke, dels belastet norsk klippfiskeksport med skyhøye tollsatser.  Jeg vil anta at EU og ikke minst USA ville ha er ord eller to med i laget hvis vi gikk til slike skritt. Kanskje ville det ikke først og fremst være klippfiskhandelen det gikk ut over, men hva med olje- og gass?

Tollerne ville i det minste få nok å gjøre. Under forbudstiden ble pritsmuglingverdien anslått til 50–60 mill. NOK pr år, bare i 1923 ble 600.000 liter smuglersprit beslaglagt. Tenk bare på hvor mye mer mobile vi er i 2023 enn det vi var i 1923. Vi reiser jo mye mer samt at de fleste varer bare er noen tastetrykk unna på Internett.

Både brennevinsforbudet og opphevelsen av forbudstiden hadde bakgrunn i folkeavstemninger. Jeg synes derfor det er rett og rimelig at man har en folkeavstemning før man pålegger deler av befolkningen et forbud. Men innerst inne skulle jeg ønske regjeringen var mer opptatt av å løse de virkelig viktige oppgavene de er satt til å ta seg av. Som den voksende fattigdommen, eldrebølgen eller å få i gang Follobanen.

Her kommer nok et innlegg fra meg, ja sånn for å holde liv i denne bloggen. Til tross for hele fire innlegg i går er jeg fremdeles på en 14. plass med under 1.000 sidevisninger. Antall sidevisninger suste døgn er stigende i det minste. Her må en gripe et hvert halmstrå som kan tolkes positivt, for vingen av bloggene på de tre plassene over meg har kommet med et eneste nytt innlegg på flere dager. Ja ikke på flere uker når det kommer til hun som bare holder bloggen kunstig I live.

Jeg må faktisk helt opp til Allan på plass nummer 10 før jeg kommer til en toppblogger som har klart å fornye seg. Der er det høy partyfaktor. Jeg mistenker at han har startet vinterferie og at det ikke lurer en blåmandag om mindre enn 48 timer. Han har nemlig startet afterski allerede klokka 05.30 om morgenen. (Eller muligens det er et after-afterski. Såkalt nachspiel).

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Av musikken han linker til som den ultimatum after-afterski-musikk har jeg kun hørt to av låtene fra før. Det kan komme av at jeg har stått på alpinski en gang…….. Eller det var muligens en overdrivelse. Jeg sto ikke akkurat på de skiene. Men én lørdag i januar 2000 kom jeg meg ned barnebakken på Geilo med alpinski på beina en gang. Der har dere min alpinski-karriere.

Bortoverski har jeg derimot mer erfaring med. Nesten hver helg samt jul, påske og vinterferie da jeg vokste opp. Har riktignok ikke hatt ski på bena siden påskeskirennet 2019, men det skylder vi på pandemien og svært få påskeskirenn de siste årene. (I fjor var det så lite snø at det lot seg gjøre å komme til arrangementet uten ski.)

Men nå snakker jeg meg helt bort. Dette skulle jo handle om musikk, og partylåtene til Allan. De faller ikke helt i smak hos denne kjerringa. Det kan komme av at hei er 56 år, for lengst ferdig med russetida og ikke helt har sansen for flatfyll. Foresten savnet jeg En pinne for landet. Det må da være den ultimate afterski-låt.

Det går mot vår. I mange steder av landet har snøen forsvunnet. Selv om det stadig kommer påfyll her ser jeg stadig tegn på at vinteren og snøen snart er på hell. Jeg har aldri forstått den trangen enkelte har tilbå dra etter snøen når den endelig er borte. Så jeg hopper raskt til plass nummer 9 og bilder av en kjøretur på Kreta.  Det virker mye mer forlokkende enn slik og dårlig party-musikk.

Party og reiser. Det er ikke helt det livet mitt består av for tiden. Det har det vel stort sett aldri gjort. Riktignok hadde jeg en periode på 80-tallet hvor jeg var på Frankenstein eller Fossen, de to kuleste utestedene i Hønefoss på den tiden, hver eneste lørdag. Men det begynner å bli noen år siden. Reise har jeg aldri gjort mye av. For meg er det ikke det som er det viktige i livet  Jeg kan skape meg gode øyeblikk hjemme på trammen. Trenger ikke mer party enn en bolle ostepopp. Litt nedtur at vi glemte å kjøpe det i går.

På 6. plass har vi nok en blogger som ikke har klart å fornye seg. Den 4. i dag. Vi må avverge at det blir den nye bloggtrenden.

Da er drt bedre å skrive om planter. Merker meg at flere bloggere skriver om plantekjøp. Det går mot vår.!

På 4. plass kom blogger nummer 5 uten evne til fornying *sukk*.

Jeg kan ikke la bloggere som ikke blogger ødelegge dagen. Fokuserer heller på at sola er tilbake og våren rett rundt hjørnet. Vi kom oss gjennom vinteren i år og. Hold ut litt til så blir det vår.

Vår og eksotiske planter er mye mer interessant å lese om enn å lese gamle blogginnlegg.

I mine øyne slår det også polarbrød med rester etter tmfredagstacoen, men det er min mening. 17.263 mennesker er uenig med meg i det. Forstå drt den som kan.

I dag er det ett år siden Russland invaderte Ukraina. I ett år har det vært krig I Europa. Den ukrainsk-norske forening her på Ringerike arrangerte sammen med andre aktører en markering på torget i ettermiddag. Slike arrangement synes jeg det er viktig å støtte opp om. Viktig å vise ukrainerne i kommunen at vi støtter dem i deres kamp.

Egentlig er jeg ganske imponert over Ukrainerne. De har klart å holde stand mot Russiske hær i ett år. Det tror jeg ingen, aller minst Putin, hadde sett for seg for et år siden.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Det gikk et blomstertog fra Fengselshaven til torget med ordførereni spissen. Alle deltakerne fikk utdelt en solsikke.  På torget ble solsikkene lagt i et hjerte av fakler. Solsikke er Ukrainas nasjonalblomst og symboliserer lojalitet og optimisme.

Ordføreren holdt tale. Fortalte at vi følte med våre nye innbyggere fra Ukraina. At vi håpet at de snart kunne vende hjem til et fritt Ukraina, men at de var velkomne til å være her så lenge de ønsket det.  Hun appellerte også oss som har bodd her lenge til å ta i mot de på en god måte å inkludere de.

Det var flere taler, både på norsk og ukrainsk. Diktopplesing (tror jeg) og ukrainske barn som sang. God stemning selv om det i grunn var bitende kaldt.  Markeringen ble avsluttet med at man sang den ukrainske nasjonalsangen.

Denne damen på min egen alder sto ved siden av meg under markeringen, og hun sang med av full hals både på sangen barna sang på den provisoriske scenen og ikke minst når den ukrainske nasjonalsangen tonet ut over høyttalerene.  Nasjonalfølelsen og engasjementet var sterkt. Det sier meg noe om hva en slik markering betyr for ukrsinerne som har kommet hit til landet og kommunen. Måtte det snart bli fred i hjemlandet deres.

Slava Ukrini – Leve Ukraina. Måtte denne meningsløse krigen snart være over og Ukraina atter bli et fritt land.

I går kunne vi endelig innvie den nyoppussete kommunestyresalen. Siden 2020 har vi hatt kommunestyremøtene våre først på teams, og så på Klækken hotell, samt et par i bysalen. Først var det pandemien som gjorde at møtene måtte flyttes. Vi kunne ikke klare å opprettholde meteren i kommunestyresalen. Etter det har det vært en lang periode med oppussing.  Men i dag kunne vi endeilig flytte tilbake til en nyoppusset sal.

Ringerike rådhus ble bygget som Norderhov rådhus og sto ferdig i 1962, mens Norderhov herredskommune fortsatt eksisterte. Norderhov inngikk da storkommunen Ringerike oppsto 1. januar 1964, gjennom kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Hønefoss, Hole, Ådal, Tyristrand og Norderhov. Samtidig ble Norderhov rådhus automatisk til Ringerike rådhus. Hole forlot den nye storkommunen igjen i 1977 og ble på ny selvstendig kommune.

Rådhuset ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø (1910–1971). Han er kjent for en rekke monumentalbygg, særlig i Oslo. Han var med på å prege norsk arkitektur i etterkrigstiden fram til sin død. Viksjø betraktes som en av de fremste arkitektene innen norsk modernisme. Høyblokken i regjeringskvartalet blir regnet som hans viktigste verk.

Da man startet arbeidet med oppgradering av formanslapssalen og kommunestyresalen var det mange som ble overrasket over  tilbakemeldingen fra Fylkesmannen om kvalitetene til Rådhuset. Det viste seg at bygningen er tidstypisk og av nasjonal verdi. Det er jeg glad for.

Tanken var å rive ut det meste i den gamle kommunestyresalen og gjøre det til et mer vanlig møterom hvor man setter inn bord dom kan flyttes på avhengig av hva slags møte man har der inne. Mener og publikumsgalleriet skulle vekk, og alt skulle enhetenes og snus på.  Men nå ble de som ønsket de største endringene nærmest tvunget til å se verdiene i det vi har. De gamle teakbordene med de originale medsinglampene og  veggene måtte bevares.  Like så taklampene.

(Bilde fra før oppussing)

Salen var blitt så fin! Taket er senket for nytt ventilasjonsanlegg. Gulvteppet er skiftet med nytt belegg og hele salen har fått universell utforming. Nå kan mennesker med funksjonsnedsettelser både entre talerstolen og bli ordfører altså entre podiet der ordfører og varaordfører sitter og styrer ordet. Galleriet er bevart, slik at publikum kan følge møter i salen. Det har fått glassrekkverk som gjør at de som sitter der oppe ser mer av salen, og vi som sitter i salen kan se om det sitter noen på galleriet. Det gir en bedre kontakt mellom publikum og oss representanter. Nå var det ingen på galleriet i går.

Det er og blitt bedre system for å legge ut møtene på web. De vil til og med bli tekstet automatisk. Best å uttrykke seg klart. Etterhvert skal det og bli mulig å be om ordet og votere ved å trykke på knapper i stedet for å rekke opp hånden. Det gir sikkerhet gor at ingen overses når de ber om ordet, og gjør arbeidet enklere for ordfører. Det gir ig sikkerhet for at voteringen blir telt riktig. Nå telles de manuelt. Har ingen grunn til å tro at feil blir gjort, men det er en sikkerhet.

Noen av representantene syntes det var litt kjølig i salen i går, men de ble fort minnet på at vi politikere har at for å spare energi skal temperaturen i kommunale bygg som rådhuset være 19 grader. Det var visst temperaturen i rommet i følge en måler.

Det var godt å være tilbake i eget hus, vite at vi ikke bruker skattebetalernes penger til lunsj på hotell og dyre møterom.  Vi har fått en fin og ny kommunestyresal som har bevart den litt ærverdige stilen fra den gamle salen. Jeg liker det. Det skal være litt alvor over et møte i kommunestyret.