Ligger på sofaen under ei tykk dyne og prøver å få igjen varmen. Jeg har stått på stand nede i sentrum og det var skikkelig surt. Surt og kaldt og ryggen kjenner noen timer på stand, likevel føler jeg at det er verdt det.
Det er Rødt sin årlige aksjonsdag i dag, og i år er det EU sin fjerde energimarkedspakke som er temaet. EU ber nå regjeringen ta reglene fra 4. energimarkedspakke inn i norsk lov. Det vil bl.a. bety et forbud mot inngripen i markedsprisen. I praksis betyr det at makspris på strøm blir ulovlig.
Det vil ig bety at EU skal være med å bestemme hvordan vi i Norge deler landet opp i strømprisområder. Det er illevarslende i en tid hvor vi ser store ulikheter i strømpris internt i Norge.
Det vil og bety en innstramming i bruk av de såkalte flaskehalsinntektene (inntektene ved salg av kraft mellom land). Flere midler skal gå til bygging av kraftkabler, færre til å redusere nettleien.
Rødt mener at regjeringen må bruke veto-retten og si nei til å innføre de nye EU-reglene.
Vi sier og ja til makspris: 35 øre per kWt for basisforbruk av strøm hos privatkunder og bedrifter. Grensen skal gjelde for hva kraftselskapene kan selge strømmen for i Norge.
Det ble en fin stund i byen, energipolitikk engasjerer. I tillegg til å få delt ut mange flygeblader med budskapet vårt fikk vi mange gode samtaler om energipolitikk og annen politikk. Både lokalt såvel som nasjonalt og internasjonalt. Mye hyggelige folk og enkelte mindre hyggelige. Det er som det pleier. Mest folk som var enige med oss når de hørte hvorfor vi var på plass i sentrum i dag.
Mange kjente å se og, så det ble noen gode samtaler også om andre ting.
Som seg hør og bør ble det kaffe-latte med Gamle Gubben Grå etter at jeg var ferdig på stand. Det er jo lørdag.
Så er statsråd kabalen stokket og lagt på ny nok en gang. Jan Christian Vestre blir i statsråd i morgen utnevnt til ny Helse minister. Hvor mye greie han har på sykehusdrift, kommunehelsetjeneste og helse- og omsorgssektoren generelt gjenstår å se. Så vidt jeg har forstått har kunnskap om de fagfelt ministeren skal arbeide med overhode ikke vært med i vurderingene når man skulle avgjøre om Vestre var rett mann for oppgaven. De begrunnelsene jeg har sett for hvorfor valget falt på akkurat han er at han trengte en tyngre ministerpost, et viktigere verv. At det ville passe godt inn i hans portefølje, eller gjøre seg på den politiske CVn. Som nestleder i partiet er han jo på en måte en slags kronprins. En av de som man ser for seg at kan ta over når Jonas gir seg. Noe jeg antar kommer til å skje etter at de taper valget i 2025.
Av profesjon er Vestre jurist, og næringslivsleder. Jeg hadde en viss forståelse for at han var næringsminister. At han nå blir helseminister stiller jeg meg både overraskende og spørrende til.
OK, jeg forstår det der med større og viktigere departement sånn sett med Vestre og Arbeiderpartiet sine øyne. Men er det hensyn til hva som gagner partiet og partikameratene Jonas skal ha fremst i pannebrasken, eller hva som gagner befolkningen som helhet?
Siden Vestre ikke kan være både næringsminister og helseminister på en gang trengte vi selvsagt en ny næringsminister. Til den oppgaven valgte Jonas Cecilie Myrseth.
Myrseth er utdannet psykolog, og har mest sannsynlig mer kjennskap til helseområdet enn det Vestre har. Men hun er ikke nestleder i Arbeiderpartiet, ikke kronprins(esse) og trenger derfor ikke et så stort departement. Næringsdepartementet er perfekt størrelse for henne. Det blir jo likevel ett trinn opp på stigen. Nå er hun fiskeriminister, altså minister for kun en næring og avanserer nå til å bli minister for alle næringer. Å bli forfremmet etter kun et halvt år i stillingen som fiskeriminister må jo og ses på som positivt.
Så når juristen har blitt helseminister og psykologen har blitt næringsminister trenger vi selvsagt en ny fiskeriminister. Til den rollen fant Jonas Marianne Sivertsen Næss.
Næss har utdannelse innen skoleledelse, prosjektledelse og har mastergrad innen spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Om hun har peiling på fisk aner jeg ikke. Unger eller fisk, det kommer an på ett, tenkte sikkert Jonas. Både skolebarn og fisk opptrer i store steamer. Dessuten kommer Næss fra Finnmark. Alle fra Finnmark har sikkert peiling på fisk. Er det noe annet å drive med der oppe? Tenker Jonas.
Næss, Myrseth og Vestre er sikkert dyktige folk. Hver på sin måte, og alle kan sikkert gjøre en god jobb som ministre. Men er man sikkert på at man utnytter kompetansen deres best mulig? Kanskje kunne de gjøre en enda bedre jobb hvis de fikk ha ansvar for fagområder som de virkelig har kunnskap om og brenner for.
Rett kompetanse på rett sted er noe man er opptatt av blant annet i helsesektoren. Mulig det samme prinsippet kunne vært smart i politikken og.
Jonas bruker forhåpentligvis helgen til å få på plass en ny helseminister. Det må begynne å bli en vanskelig jobb. Denne regjeringen har jo forbrukt en del statsråder. Jeg tenker at A-laget for lengst er brukt opp og at han nå leter langt nedover på reservebenken.
Det er mange hensyn og ta, og nok av kloke og mindre kloke hoder som kommer med sine ønsker og krav.
Et av de litt sære jeg har fått med meg er ønsket, eller muligens snarere kravet, fra Trøndelag Arbeiderpartiet. De er ikke opptatt av navn eller hvilken person som får posten som statsråd, men de er tydelige på at nå som Kjerkol er ute må det komme en ny trønder inn i regjeringen.
Det viktigste er altså ikke hvor dyktig, samlende eller hardt arbeidende kandidaten er. Det viktigste kriteriet er at det er en trønder. Geografi trumfer alt.
For meg er det langt andre egenskaper jeg ville sett etter enn “etnisitet”, ja hvis trønder er en egen rase da.
Må man for eksempel bo i Trøndelag for å være trønder, eller holder det at alle fire besteforeldrene er født i Trøndelag?
Hva med en Senterpartipolitiker fra Trøndelag inn i regjering? Ville det holde, eller har partitilhørighet noe å si?
Ja for Bjørn Arild Gram og Odmind Hoel er begge trøndere og sitter i regjering.
Jeg vil gjerne ha en helseminister som har peiling på helsepolitikk. Det er et komplisert politisk område som er svært viktig at ledes av dyktige folk. Det er for meg langt viktigere enn å håpe på å få en helseminister fra Buskerud, mitt hjemfylke.
Hadde jeg vært Jonas, noe jeg heldigvis ikke er, da hadde jeg hentet inn Trond Giske som minister. Da må vel Trøndelag Arbeiderparti bli fornøyd?
Mellom 7. oktober 2023 og 3. april 2024 har minst 32 975 palestinere blitt drept på Gazastripen.
Minst 224 hjelpearbeidere har blitt drept. 179 FN-ansatte har blitt drept (det høyeste antallet i én konflikt noensinne). 176 jobbet for UNRWA, én jobbet for WHO, én jobbet for FNs utviklingsfond (UNDP), og én jobbet for UNOPS.
Natt til søndag sendte Iran hundrevis av droner og missiler mot Israel. Angrepet startet i 22-tiden i går kveld.
Britiske og amerikanske jagerfly tok av og bidro til å skyte ned iranske droner over Irak og Syria før de nådde Israel. Hizbollah hevder at også de har skutt raketter fra Libanon mot den israelskokkuperte Golanhøydene. Houtimilitsen i Jemen hevder de deltar i angrep på Israel.
Israel planlegger nå for et betydelig motangrep.
Iran advarer USA mot å blande seg inn i konflikten. Fra USA har man gjentatte ganger gjort det klart at USAs støtte til Israel er ubrytelig.
Krigen i Midtøsten eskalerer. Flere er redd for at det vi ser nå i Midtøsten og i Ukraina er starten på tredje verdenskrig.
Krig er redsel, skader, lemlestelse og død. Krig er ufattelige ødeleggelser. Krig er ikke underholdning på blogg.
Jeg grøsser når jeg leser om nattens hendelser i Midtøsten. Engster meg for hvordan dette vil utvikle seg.
Ser på bildet av det Israelske krigskabinettet som samlet seg i går kveld. En haug menn og to damer i et rom med dataskjermer på veggene. Ingen vinduer. Sikkert i en bunker eller annet trygt sted hvor missiler og fragmenter av droner ikke kan treffe dem.
I lignende rom sitter de som bestemmer at britiske og amerikanske jagerfly skal ta av og delta i krigen langt, langt fra USA og Storbritannia.
Jeg vil anta lederne av Hizbollah og Houtimilitsen i likhet med Hamas har lignede rom de sitter trygt i mens de og sender andre i krig for seg.
Husarbeidet gikk unna i dag, ja jeg fikk og tid til å legge ut to blogginnlegg mellom slags. Kjerringa var effektiv og utnyttet de små hvilene hun måtte unne seg.
På torget var det “Bondens marked”. Det måtte jo undersøkes, og selvsagt ble det med noen fristelser hjem. Snipp fylt med hjemmelaget bringebærsyltetøy fra et bakeri på Åmot.. De skal vi ha til kaffen senere i kveld eller kanskje i morgen.
Noe annet dom fristet på “Bondens marked” var burgere. Stekt på takke på torget. Duften er bare helt uimotståelig. Skikkelige burgere med reint kjøtt av storfe, elg og hjort servert med tyttebærrømme og masse stekt løk. Deilig lunsj på en benk i sola mens vi hilste og snakket med kjentfolk som gikk forbi. Rimelig bra med folk på torget på en slik dag som i dag.
Så var det kaffen da. Jeg satt og speidet mot Kirkens Bymisjon for å se om en av bordene der skulle bli ledig. Gamle Gubben Grå hadde noe annet i kikkerten. Han hadde sett at Høyre hadde stand på torget og delte ut blant annet kaffe. Gratis kaffe, tenkte Gubben og ruslet bort til Høyre-folka. Ta med en kopp kaffe til a Brit og. sa de og skjenket opp to kopper. Vi skal ikke ta bilde. sa de og nikket mot pappkruset med Høyre-logo jeg holdt i hånda da jeg gikk bort for å takke for kaffen.
Sånn hadde det seg at “Røde Brit” i dag satt på torget og drakk kaffe av et pappkrus med Høyre-logo. Handlenettet med kakene i hadde som seg hør og bør Rødt-logoen. Neste helg har vi i Rødt stand ved torget. Jeg ba Høyre-folka stikke innom da og få kaffe av meg.
Etterpå ruslet Gamle Gubben Grå og jeg ned på Brutorget og tok en kaffe-latte ute på kafé Clint. Kaffe-latte I det fri. Endelig er det skikkelig vår!
Så har nok en minister vært nødt til å rydde kontoret og gjøre seg klar til å levere nøkkelkort og stafettpinne videre.
I motsetning til de fleste andre ministre som har gått er ikke meldingen fra statsministeren at Ministeren har valgt å trekke seg fra stillingen men tvert i mot Jeg har kommet frem til at Kjerkol bør gå av som statsråd. Tydeligere kan ikke en statsminister meddele at en statsråd har fått sparken. Tydeligere kan det ikke formuleres at Ingvild Kjerkol ikke var enig i den beslutningen. Den dama gikk ikke frivillig!
På en måte føler jeg litt med Kjerkol i dag. Jeg vet litt om hvordan det er å være en temperaturfull kjerring og føle seg urettferdig behandlet. Håper du smelte døra riktig hardt da du forlot kontoret til Jonas. Så hardt at diplomene hans fra alle de flotte universitetene ristet på veggen og statuen for “snilleste gutt” ramlet ned fra sin plass i bokhylla.
Jeg tror Kjerkol er ei sånn dame som kan smelle med dører, og noen ganger sier det mer enn mange ord.
Så en bønn til Kjerkol hvis hun skulle slumpe til å lese dette. Tråkk ikke for hardt på gassen hvis du har tenkt deg oppover E6, den korteste veien i ettermiddag. Det er ikke verdens undergang at du ikke lenger har en master eller en ministerpost. Du har fremdeles fast plass på stortinget. Du har mann, barn og bikkje som er like glad i deg uansett grad og tittel.
Jeg tror det som knekte Kjerkol er total mangel på ydmykhet. Steil og stri nekter hun å innrømme feil eller legge seg flat. Litt mer ydmykhet, innrømmelse av feil, annerkjennelse av at nemda som har vurdert masteren har rett….
Det er ikke alltid det lønner seg å være stri og tøff. Noen ganger kan det være lurt å innse at man selv kan ha noen feil og mangler.
Jeg kommer ikke til å sørge over Kjerkol sin avgang. Jeg har ikke likt helsepolitikken hun fører. Det der at en hver må ta større ansvar for egen alderdom og egen helse…. Det er klart vi har et stort ansvar selv. Men det at man mener at vi skal innrette livene våre fra vi er rundt 60 så det blir rimeligere for omsorgstjenestene å ta seg av oss når vi blir eldre…. Selge eneboliger og flytte i lettvinte leiligheter med butikk, apotek og legekontor i førsteetasje sammen med andre likesinnede. Sentralisering og sykehusnedleggelser – eller i det minste utarming av helsetilbud på de mindre sykehusene….
Nei jeg sørger ikke over Kjerkols avgang.
Blir spennende å se hvem som overtar ministerposten. Noen har lansert Camilla Stoltenberg. Det har ikke vært en AP regjering uten en Stoltenberg siden Trygve Brattelis andre regjering takket for seg i januar 1976.
Andre lanserer Jan Christian Vestre.
Jeg vil heller ha Camilla Stoltenberg enn Vestre, men det må da finnes flere flinke helsepolitikere, også i regjeringspartiene.
Vi var en tur og handlet i dag. En eldre mann kommer bort til meg og sier Har ikke du gått og satt deg?
Jeg ser litt forundret på han. Totalt ukjent mann. Eldre herre. Ikke rusa eller noe slikt. Ser vennligsinnet ut.
Hvor mente du jeg skulle ha satt meg hen? spurte jeg.
Vi var inne i en matbutikk. Trodde han at jeg arbeidet der og ille ha meg til å sette meg i kassa? I likhet med meg er det flere som ikke liker de selvbetjeningskassene.
Men jeg hadde boblejakke på meg. Jeg tror ikke jeg så ut som om jeg var ansatt i denne butikken.
Så jeg sliten ut? Bleik? Som om jeg holdt på å besvime? Jeg følte meg i fin form. Trodde egentlig ikke at jeg så segneferdig ut heller.
Var det ikke du som fikk beskjed om å gå og sette deg? spurte så mannen med et lurt smil.
Da skjønte jeg. han siktet selvsagt til kommunestyremøtet i februar da ordføreren ba meg gå og sette meg.
Jeg smilte og forklarte at jeg ikke alltid var så lydig. Så nei, jeg hadde ikke gått og satt meg.
Han syntes det var bra.
Tror du han (altså ordføreren) hadde snakket slik til en mann, spurte jeg. Nei, det trodde mannen ikke. Stå på og ikke gi deg! sa mannen da jeg gikk videre. Jeg lovet å gjøre det.
Sånne hendelser setter jeg pris på. Jeg tror at jeg trengs i kommunepolitikken. Det er godt å føle at det er behov for en.
Espen Barth Eide, Norges utenriksminister, fordømmer ødeleggelsene av Shifa-sykehuset.
Han frykter at angrep i Midtøsten den siste tiden kan føre til mer ustabilitet.
Barth Eide finner det videre uakseptabeltat sju hjelpearbeidere fra organisasjonen World Central Kitchen drept i et israelsk angrep.
Norge har vært tydelige på at deler av krigføringen ikke er i tråd med krigens folkerett, legger han til.
Videre understreker Eide at angrepet som i går rammet Irans ambassadeområde i Damaskus, er en farlig opptrapping.
Utenriksministeren er i tillegg svært bekymret over nyhetsmeldinger om at israelske myndigheter vil forby Al Jazeera i Israel.
Alt dette skriver Barth Eide i en e-post. Så nå blir det sikkert fred i Midtøsten.
Jeg er litt usikker på hvem han sender e-posten til. Om det kun er Dagsavisen, flere norske medier eller om Netanyahu også er på mailinglista. (I så fal forhåpentligvis på en versjon som ikke kun er på norsk.)
Mulig det er fordi jeg både er født og vokste opp lenge før den digitale tidsalderen, men jeg er litt usikker på om en e-post liksom er det som skal til for å skape fred på konflikter som har vart i 80 år.
Mulig Netanyahu ikke bryr seg så mye om hva Barth Eide, en fyr i et land langt borte som han hadde et kort møte med for elleve år siden, måtte skrive i en e-post. Heller ikke om den e-posten er sendt til hans sekretariat.
Jeg synes det liksom ikke holder å fordømme, frykte, finne det uakseptabelt og være svært bekymret for en utenriksminister. Jeg synes det må litt mer håndfast til.
Slutte å la USA sende våpen til Israel hvor større og mindre deler er produsert i Norge. Hadde muligens hjulpet litt mer. Boikott likeså. Og da kanskje litt mer enn å boikotte Israelsk vin og Melodi Grand Prix.
Hva med å slutte å kjøpe Israelske varer som frukt og grønnsaker, ny-poteter og høyteknologi?
Hva med å slutte å selge norsk laks?
Ville ikke slike tiltak ha større innvirkning enn å sende en e-post?
Jeg er helt klart villig til å klare meg uten ny-poteter i mai hvis det kan føre til at ikke flere uskyldige barn dør på Gaza.
Klarer helt fint å vente på de norske potetene. Det ville ikke være et stort offer. Og ja, jag kan klare meg uten dadler og avokado og.
Å sende en mail med ønsker eller krav, eller bare dele sine synspunkter har liten virkning hvis man ikke har noen makt bak krava. Jeg misliker sterkt at du sprenger sykehus og dreper barn og hjelpearbeidere. Hvis du fortsetter med det har du spist din siste norske laks.Et slikt utsagn ville muligens (avhengig av hvor glad Netanyahu er i laks.) Hvis du vil fortsette å krige, sprenge og drepe blir det uten norske våpen og norske våpendeler. Et utsagn jeg mener Norge for lengst burde ha kommet med, og fulgt opp i praksis.
Det er klart at verdenssamfunnet kunne ha avsluttet lidelsene og krigshandlingene på Gaza for lenge siden hvis de virkelig hadde ønsket det. Det hadde muligens gått ut over noen økonomiske interesser, men det burde være et overkommelig offer for å få slutt på det folkemordet vi har sett de siste månedene.
Det må litt mer til enn å sende en e-post for å oppnå fred. Vi er nødt til å være villige til å gjøre noen offer selv. Som å la butikkhyllene tømmes for Jaffa-appelsiner, avokado og israelske nypoteter.
Vi er nødt til å være villige til å ofre egen profitt på varer til Israel.
Det er vel der skoen trykker mer enn de potetene.
Det at økonomiske interesser kunne bli skadelidende av å stoppe norsk eksport til Israel.
At den amerikanske våpenindustrien eller laksemilliardærer som har flyttet til Sveits skulle føle at deres fortjenestemuligheter var truet. At deres profitt kunne bli truet.
Når palestinske barns lidelser blir veid opp mot norske økonomiske interesser…..
Ja, da er det nok best å ikke gjøre noe mer drastisk enn å sende en mail.
Gå og sett deg! Ordførerens kommando var både høy og tydelig. Han kunne like godt sagt På plass, Sitt, Gi labb eller Rull rundt. Det er et av de groveste eksemplene på hersketeknikk jeg har vært utsatt for på lenge. At jeg som kommunestyrerepresentant blir snakket til som en hund eller et ulydig barn midt under et kommunestyremøte. Og det av selveste ordføreren der han troner på ordførerpodiet med alles øyne , både de i salen og de som fulgte møte via web, rettet mot seg.
Jeg burde ikke ha snudd og gått tilbake til talerstolen da jeg var på vei ned etter å ha fått svar på min interpellasjon.
Jeg burde ha satt meg rolig ned og heller bedt om ordet på nytt. Jeg tar selvkritikk for det. I reglementet står det:
Ved behandlingen av interpellasjoner får interpellanten og ordføreren hver ordet i inntil 5 minutter for å fremme interpellasjonen og gi svaret. I tillegg kan interpellanten og ordføreren få ordet inntil 2 ganger, hver gang med taletid på inntil 2 minutter.
Strengt tatt hadde vi vel tatt ordet to ganger hver etter interpellasjon og svar mens jeg sto der.
Så da jeg gikk ned fra talerstolen var vel både ordføreren og jeg ferdige med våre to ganger.
Det som fikk meg til å snu og gå tilbake på talerstolen var at ordføreren der oppe fra podiet hevdet noe som var direkte feil for å undergrave min argumentasjon.
Jeg liker ikke å bli fremstilt som løgner.
Kanskje misliker jeg det enda mer enn jeg misliker å bli snakket til som en hund.
Kommentaren da jeg endelig satte meg om at dette var en lite hyggelig interpellasjon og at han håpet den neste ble hyggeligere kunne han og ha spart seg. Tåler han ikke kritikk burde han kanskje ikke tatt på seg vervet som ordfører.
Nei jeg er ikke ei hårsår kjerring som overreagerer på en sleivete kommentar. Det tyder alle tilbakemeldingene jeg har fått i etterkant både fra andre i salen og folk som så møtet på web.
Egentlig tåler jeg et tøft debattmiljø godt. Jeg har vært med en stund og har blitt hardhuda.
Men det satt andre og langt mindre erfarne politikere i den salen. Representanter som kanskje vil tenke seg om både en og to ganger før de entrer talerstolen. I det minste hvis de stiller seg kritisk til ordførerens eller hans parti sine synspunkt. Er det slik vi vil ha det? Er det demokrati hvis motstemmer trues til taushet?
Det var ikke bare jeg som fikk unngjelde for at ordføreren muligens hadde en dårlig dag på torsdag.
Så mange overtramp var det at tre representanter fra ulike partier var oppe på talerstolen og påpekte ordførers oppførsel. En av de drev direkte høytlesning av reglementet. Et reglement en så erfaren politiker som det ordføreren er for lengst burde ha lært seg.
Hersketeknikke biter ikke på meg. Jeg tviler på at ordføreren noen gang vil oppleve meg som en hengiven og logrende hund. Jeg kommer fremdeles til å gneldre når det er noe jeg reagerer på. Kanskje glefse litt når det trengs.
Jeg møter gjerne Runar, ordføreren vår, til en frisk debatt ved kaffemaskin eller på torget. Men i kommunestyresalen under møtet håper jeg vi kan vise hverandre den respekt et slikt møte og rollene våre fortjener.
Sånn opp gjennom årene har jeg ikke latt meg engasjere stort av alle krigene og konfliktene i Midtøsten. Krig er forferdelig. Det går alltid mest ut over sivile, uskyldige mennesker. Det har alltid vært min tilnærming til Irak/Iran, Libanon, Syria og ikke minst Israel/ Palestina/Gaza. Konfliktene har en komplisert historie som går både flere ti-år, hundre-år og noen ganger et par tusen år tilbake i tid.
Det var jo strid mellom israelittene og egypterne allerede på Moses sin tid.
Men denne høsten har jeg satt meg mer inn i konflikten mellom Israel og Palestina. Det folkemordet som skjer på Gaza og Vestbredden må ta slutt, NÅ!!!
Jeg blåser i om det var Hamas som startet. De 1200 dødsfallene er hevnet nå, med renter og renters rente. Konflikten kommer ikke til å bli noe mindre av at flere blir drept.
På torsdag holdt jeg en interpellasjon på kommunestyremøte.
Ordfører Rødt ønsker å gripe tak i engasjementet fra politikerne på møtet hos Palestinakomiteen Ringerike 6.september i år, der et stort flertall viste stor lyst til å lære mer om Palestina. Etter dette møtet har situasjonen i Gaza spesielt og også på Vestbredden blitt verre enn man kunne tenke seg til i de verste mareritt. Gazakrigen viser en brutalitet og tap av sivile menneskeliv som mangler sidestykke. Rødt har vært i kontakt med Palestinakomiteen og Den Palestinsk-Norske Forening som gjerne vil lage et opplegg for kommunestyret der historien blir presentert. Samt at det vil være et møte med en eller flere av de 150 palestinerne som bor på Ringerike og som gjennom en årrekke har bidratt i lokalsamfunnet vårt. Endelig opplegg er ikke spikret per nå. Det vil utvikles dersom dette er ønskelig fra kommunens side. Vil ordføreren ta initiativ til et slikt fag/temamøte for kommunestyret der man kan øke kunnskap og forståelse om et vanskelig tema.
Jeg ba altså om at Palestina komiteen og Den Palestinsk Norske forening skulle få komme i forkant av et kommunestyremøte å informere, slik mange andre aktører har vært og informert. Det var selvsagt i samråd med folk i Palestina komiteen at denne interpellasjonen var skrevet.
Jeg var spent på Ordførerens svar. Ville han la de få lov å komme?
Jeg tvilte. Det tror jeg de som hjalp meg å skrive interpellasjonen gjorde og. Han er fra Høyre, og ønsker nok ikke å tone noe som kan minne om side i en slik sak.
Svaret var, som ventet, nei.
Det er litt langt og litt sånt tungt politikersvar fordi dette er et formelt svar, så jeg gjengir det ikke her. Det gikk ut på at han hadde stor forståelse for Palestinernes situasjon. Følte med de og var enig i at det som skjer på Vestbredden og i Gaza er forferdelig.
Nevnte og som seg hør og bør at det og er grusomt med tapene på israelitisk side. Noe jeg ikke er uenig i. At mennesker blir drept i krig er like grusomt uansett hvilken etnisitet de har.
Så til mitt spørsmål om Palestinakomiteen og Den Palestinsk Norske forening kunne få komme og gi informasjon til kommunestyret. Der var svaret nei. Han anbefalte de i stedet å arrangere et åpent møte og invitere kommunestyrets medlemmer. Så kunne de som ønsket informasjon komme.
Svaret mitt på hans svar ble da som følger:
Takk for svar ordfører. – Svaret ditt overrasker meg. Det møtet Ordfører i sitt svar etterlyser var i går. Hvor var du? Det var et åpent møte med foredrag fra Odd Karsten Tveit i november. Hvor var du? Det har vært tre markeringer på torget siden 7.10. Hvor var du? Palestinakomiteen og Den Palestinsk Norske forening har erfart at kun et fåtall av kommunestyrerepresentantene møter opp på slike møter når det ikke er valgkamp. Det er derfor de ønsker å komme hit. Jeg merker meg den forskjellsbehandling som her blir begått, fordi det er andre interessegrupper som har fått kommet og informert kommunestyret om saker de brenner for. DNT var her før møtet i dag. Vikingskipet, Lederen av Buskerud Bondelag, Generasjon M, Hafslund Magnora Sol A/S, USN, NorseAid og Buskerudmuseet, har alle vært her de siste årene. Noen opp til flere ganger. Men altså ikke Den Palesinsk-norske forening og Palestinakomiteen. Det synes jeg er trist.
Svaret fra Ordføreren på mitt svar var at jeg ikke hadde noe med å spørre om hva han brukte fritida si på. Jeg synes også det er et trist svar som egentlig ikke er en ordfører verdig.
Men reglene er slik at etter at jeg har kommet med mitt svar og han har fått svare på det er det på tide og gå ned og sette seg igjen. Kanskje fortsetter debatten med at noen andre ønsker å ta ordet til saken. Hvis ingen ønsker å ta ordet går vi videre på sakslista.
