En rektor ved en barneskole i Oslo sendte tirsdag ut en melding til foreldrene. Der skriver han at han har fått rapporter om hendelser der en del av guttene på mellomtrinnet er involvert. Ifølge skolemeldingen drar guttene hjem til jevnaldrende de har noe utestående med, for å «ordne opp». De skal ha utført hærverk og nasking. Enkelte av hendelsene skal være politianmeldt, ifølge meldingen.
Han ber foreldrene snakke med barna sine om meldingen og hva barna gjør når de er med venner. En særlig bekymring er at det er tegn til at eldre ungdommer har en kobling til guttegruppen, og at et par av disse kan være i kriminelle miljøer, ifølge rektoren.
Til Aftenposten, som jeg har funnet opplysningene i, sier rektoren at episodene bare har skjedd på fritiden, men at han føler et ansvar for å fortelle foreldrene om det han har fått vite.
“Jeg håper foreldrene bruker informasjonen fra oss til å snakke med barna og kanskje sjekke ut hva barna gjør på fritiden. Om to måneder er disse elevene ferdig på skolen vår og skal over på ungdomsskolen. Jeg ville informere foreldrene nå, så ting ikke utvikler seg.”
En samvittighetsfull rektor som gjør jobben sin, og litt til. Bryr seg om både skolehverdagen, fritiden og fremtiden til elevene. Det er mange slike flinke skolefolk i norsk skole.
Så håper jeg foreldrene tar den meldingen på alvor. At de setter seg ned med poden og tar den praten. At de ikke har det så travelt at de utsetter praten til helgen, neste uke, sommerferien… Helt til det går i glemmeboken eller bare virker rart å skulke ta opp en melding som er mange måneder gammel.
Jeg håper de ikke tenker at den tar sikkert far når han kjører på trening, eller mor til helgen når poden er hos henne. Og jeg håper de ikke bare klikket vekk meldingen og tenker: Det gjelder ikke mitt barn. Mitt barn er ikke med på slikt.
Det er snakk om unger på mellomtrinnet. Unger som skal over på ungdomsskolen til høsten. Unger på 12-13 år. Unger det ikke er for sent å få på rett kurs hvis de voksne er villige til å tenke tanken på at det kan være deres barn. Være seg bevisst sitt foreldreansvar og tar grep.
Mellom 7. oktober 2023 og 3. april 2024 har minst 32 975 palestinere blitt drept på Gazastripen.
Minst 224 hjelpearbeidere har blitt drept. 179 FN-ansatte har blitt drept (det høyeste antallet i én konflikt noensinne). 176 jobbet for UNRWA, én jobbet for WHO, én jobbet for FNs utviklingsfond (UNDP), og én jobbet for UNOPS.
Natt til søndag sendte Iran hundrevis av droner og missiler mot Israel. Angrepet startet i 22-tiden i går kveld.
Britiske og amerikanske jagerfly tok av og bidro til å skyte ned iranske droner over Irak og Syria før de nådde Israel. Hizbollah hevder at også de har skutt raketter fra Libanon mot den israelskokkuperte Golanhøydene. Houtimilitsen i Jemen hevder de deltar i angrep på Israel.
Israel planlegger nå for et betydelig motangrep.
Iran advarer USA mot å blande seg inn i konflikten. Fra USA har man gjentatte ganger gjort det klart at USAs støtte til Israel er ubrytelig.
Krigen i Midtøsten eskalerer. Flere er redd for at det vi ser nå i Midtøsten og i Ukraina er starten på tredje verdenskrig.
Krig er redsel, skader, lemlestelse og død. Krig er ufattelige ødeleggelser. Krig er ikke underholdning på blogg.
Jeg grøsser når jeg leser om nattens hendelser i Midtøsten. Engster meg for hvordan dette vil utvikle seg.
Ser på bildet av det Israelske krigskabinettet som samlet seg i går kveld. En haug menn og to damer i et rom med dataskjermer på veggene. Ingen vinduer. Sikkert i en bunker eller annet trygt sted hvor missiler og fragmenter av droner ikke kan treffe dem.
I lignende rom sitter de som bestemmer at britiske og amerikanske jagerfly skal ta av og delta i krigen langt, langt fra USA og Storbritannia.
Jeg vil anta lederne av Hizbollah og Houtimilitsen i likhet med Hamas har lignede rom de sitter trygt i mens de og sender andre i krig for seg.
Jaget ut av blåsten skriver Kreta Halvorsen i sitt siste innlegg. Siden det er den bloggen som ligger over meg på bloggtopplista er det det innlegget som jeg skal forsøke å finne inspirasjon til for dagens morgen-innlegg.
Nå vekker ikke bilder av greske bilkøer og veier så veldig mange refleksjoner hos meg, men blåst eller vind derimot kan sette kjerringtankene i sving. Jeg har fått føle på litt sno i det siste selv.
Denne kjerringa skal ikke bevege seg langt opp på bloggtopplista før gamle skjeletter begynner å skramle i kommentarfeltene. Eller skjelett blir muligens feil. Huskors er kanskje en mer dekkende betegnelse.
Nok om det. Jeg har ikke noe behov for å redegjøre for min helsetilstand eller min restarbeidsevne i kommentarfeltet, og jeg har over hode ingen planer om å la meg provosere inn i en bloggkrig. Hen får finne noen andre å krangle med.
Siden vind er tema kan jeg ikke la være å kommentere at et 72 meter langt og 22 tonn tungt turbinblad har falt av en vindturbin i Nord-Odal i går kveld. 72 meter langt og 22 tonn tungt!!!! Jeg synes den nyheten er langt mer urovekkende enn et huskors. Det er som en trailer med trekkvogn skulle komme dalende ned fra himmelen.
– I påvente av videre undersøkelser har vi stengt hele vindkraftverket, sier daglig leder Lars Tallhaug til Glåmdalen. Det skulle bare mangle, tenker jeg. Men er man sikker på at disse vindturbinbladene henger trygt selv om de ikke snurrer rundt? Det henger jo fremdeles 102 turbinblader på de 34 vindturbinene i vindkraftanlegget i Nord Odal.
Når jeg så klikker meg inn på Aftenposten for å lese mer om saken er det så jeg nesten får teen i halsen og virkelig våkner.
Odal vindkraftpark meldte i mars at 13 av 34 turbiner er ute av drift på grunn av produksjonsfeil knyttet til bladene. Arbeidet med å utbedre feilene pågår, og på flere av turbinene demonteres blader.
Ok, så henger det muligens ikke over hundre 72 meter lange og 22 tonn tunge turbinblader i Odal vindpark, men det er mange nok til å gi bekymring likevel. Odal er ikke det eneste vindkraftanlegget. De popper jo opp som paddehatter på de mest utenkelige steder.
Jeg klikker meg videre til Odal vind sin hjemmeside. Der leser jeg om status på reparasjonene. Siden er sist oppdatert 14. mars ser det ut som. (Det blir det muligens en endring på i løpet av dagen.)
Arbeidet med å reparere vingebladene starter opp igjen etter påske. For å ha kontroll på reparasjonsarbeidet og sørge for sikkerhet og kvalitet, er det etablert en bredt sammensatt prosjektorganisasjon som jobber med å følge opp reparasjonsarbeidet.Framover vil det pågå kontinuerlige reparasjoner, helt til alle berørte komponenter er utbedret, og i løpet av året regner vi med å være i normal drift.
Det må være omfattende reparasjoner siden man regner med å bruke store deler av året på disse reparasjonene.
Godt da å tenke på at sikkerheten er ivaretatt av en bredt sammensatt prosjektorganisasjon. Skulle likt å vite hvem, eller hvilke stillinger og kompetanse de som sitter i denne prosjektorganisasjonen har. For sikkerheten er ikke ivaretatt når et turbinblad deiser i bakken fra 217 meters høyde.
Vindkraftverket startet opp i 2022. Tidlig i 2023 ble de første skadene oppdaget.
I desember 2023 kunne Glåmdalen og melde at det er oppdaget enkelte sprekker i betongfundamentet som må utbedres.
Det er ikke første gangen et slikt rotorblad eller andre rotordeler ramler ned.
I januar falt en 150 meter bredt rotorblad ned på Øyfjellet i Nordland. Den vindturbinen hadde det oppstått problemer med i juni 2023. Det ble også laget risikoanalyser som viste at rotoren kunne løsne som følge skadene. Likevel ble ikke turbinen reparert fra juni og frem til rotoren løsnet av seg selv og deiset i bakken i slutten av januar 7 måneder senere.
Den typiske levetiden for en vindturbin er på omkring 25 år, mens den vedlikeholdskrevende og dyre erosjonen på bladene som regel oppstår allerede etter to til fem år, avhengig av hvor mye vind og regn det er i området hvor turbinen er plassert.
Og som alle vet, i Norge både regner og snør det ofte en del, og vindturbiner blir gjerne plassert på steder med vind. Det er jo liksom litt av hensikten. Ingen vits i å plassere vindturbiner i le for vinden.
Jeg tror ikke dette blir siste gangen vi leser om vindturbinblader som deiser i bakken. Spørsmålet er bare hvor lenge det går før noen mister livet eller kommer til skade. Får du 22 tonn i hode er det snakk om alvorlige skader.
Er dette en risiko vi er villige til å betale for å kunne gjennomføre det grønne skifte?
På Ringo-butikken på Storo-senteret, en av hovedstadens store kjøpesenter, kom en småbarnsmor over flere hyller med det hun kaller «voksensminke». Primer, setting spray og foundation, altså ikke teatersminke til bruk ved karneval eller “leke-sminke” som vi brukte på sminkedukker og litt på oss selv.
Du kan lese artikkelen og se utvalget her.
Eieren av Ringo Storo, Thomas L. Henriksen, ror som bare det når han skal prøve å forklare hvorfor de har hylle på hylle med sminke i butikken.
– Våre sminkeprodukter er primært rettet mot ungdom og unge voksne, ikke barn. Vi er klare over at barn kan være nysgjerrige på sminke, og derfor har vi satt opp et skilt på Ringo Storo som markerer at produktene er ment for ungdom/voksne, sier han.
Den bortforklaringa må nok Henriksen dra langt ut på landet med. Er det noe jeg vet om ungdom eller unge voksne er at det siste stedet de ville finne på å kjøpe sminken sin er i en lekebutikk.
Herregud, tenk så flaut om noen så deg kjøpe kajal og foundation i lekebutikken når du gikk siste året på barneskolen eller har begynt på ungdomsskolen.
Administrerende Direktør i Ringo Gro Svendsen sin bortforklaring er hakket bedre.
Det er greit å selge slik sminke i butikkene. En ren lekebutikk er ikke alltid nok til å gå rundt, særlig på mindre steder. Derfor er flere kjøpmenn avhengige av flere ben å stå på, ifølge henne.
Det har jeg forståelse for på mindre steder. Jeg vet om butikker som er kombinerte leke- og blomsterbutikker, og leke- og utstyrsbutikker som gardiner, puter og dyner. Begge disse butikkene ligger på små steder hvor man kanskje trenger flere bein å stå på.
Men eksempelet artikkelen, og grunnen til at Aftenposten tok kontakt, var utvalget av sminke på Ringobutikken på Storo-senteret i Oslo. På hjemmesiden til senteret kan du lese
Storo Storsenter er Oslos største shoppingsenter, med over 140 butikker, spisesteder og tjenester.
Jeg mener et slikt sted burde ikke butikken trenge “flere ben å stå på” for å få det til å gå rundt. Det vil heller ikke være vanskelig for kundene, de unge voksne og ungdommen, å finne andre forretninger i umiddelbar nærhet hvor denne kundegruppen ville finne det mer bekvemt å kjøpe sminken sin.
Det hadde vært mer ærlig hvis Ringo sa at de hadde disse hyllene fulle av sminke for å ha et større produktutvalg til barn som egentlig ikke har tenkt på å begynne å sminke seg før de får det servert i lekebutikken.
Bare kvinner kan bli gravide. Men ordet kvinne viskes ut av abortloven. Overskriften inne på Nettavisen lyste i mot meg, og selvsagt måtte jeg klikke meg inn på artikkelen. Den er skrevet av Maja Sojtaric, politisk redaktør i Nordlys.
Det er bare kvinner som føder barn. Det er bare kvinner som tar abort. Men den nye abortloven skal være kjønnsnøytral. Leser jeg, og tenker; og hvorfor det? Hva er begrunnelsen for det, eller er det bare en litt over-forsiktig byråkrat eller AI som har fjernet alt som kan markere forskjellig kjønn fra en hel haug med lover? Litt sånn komisk, ha-ha sak. Menn som ønsker abort.
Norske kvinneforeninger hadde innsigelser. I sine høringssvar skrev de at slike forsøk på kjønnsnøytralt språk i norsk lovgivning er gjentatte ganger kritisert av FN, og er spesielt malplassert i en lov som spesifikt handler om kvinner. Leser jeg videre. Det er bra. Bra fornuftige kvinner reagerer og sier fra. Da blir vel dette rettet opp etter høringsrunden. Som jeg skrev i sted, en byråkratisk glipp. Den kan skje de beste i disse dager hvor man er litt mer enn engstelig for å såre noen eller tråkke noen på tærne.
Hadde det enda vært så vel.
For det er ikke en byråkratisk glipp. Det er en helt bevist handling som ligger bak det at kvinner er fjernet fra abortloven. Ja ordet kvinne, altså. Jeg håper at kvinner fremdeles omfattes av abortloven.
Begrunnelsen for det er som følger; Det var inkluderende språk. Jeg leser setningen to ganger og tenker at kjønnsnøytralt er selvsagt inkluderende. Det er jo derfor vi har kvittet oss med alt fra lærerinner til rådmenn, men hvem mann kan føle seg ekskludert ved ikke å være inkludert i en abortlov? Ordet kvinne er erstattet med “den gravide”, som rent teknisk er en kvinne. Det er altså ikke en kamp om fars rett til å bestemme over sitt fremtidige barns liv. Nei, lovmakerne har bevisst valgt en kjønnsnøytralbetegnelse på det mennesket som er gravid og som ønsker abort. Det mennesket er uomtvistelig en kvinne, så hva er problemet? Hvem kan føle seg ekskludert av ordet kvinne i denne sammenhengen?
BUFDIR (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) mente det å ekskludere ordet kvinne fra den eneste loven som regulerer kvinnekroppen spesifikt, var inkluderende for transpersoner.
For ifølge det statlige direktoratets representant, er det hovedsakelig kvinner som tar abort. Men også noen juridiske menn − altså transpersoner som er født som kvinner, men identifiserer seg som menn juridisk.
BUFDIR mener at en abortlov som ikke er kjønnsnøytral vil føre til at juridiske menn ikke vil få rett til selvbestemt abort. Og at en kjønnsnøytral abortlov vil ivareta mangfoldet i samfunnet.
Jeg er like oppgitt som Maja Soitaric. Dette er å gjøre et problem av et ikke-problem. Et problem som bare eksisterer i teoretiske hoder og ikke i den virkelige verden.
Det er klart at hvis en mann med kvinnekropp (Altså en juridisk mann som har kvinnelige organer som gjør hen i stand til å bli gravid) skulle ønske abort finnes det vel ingen helsepersonell som ville bruke lovverket til å nekte han det?
De ville ikke si Sorry, Sam. Du er mann. Du kan ikke få abort. og så legge til. Ikke kan du regne med å få føde på sykehusets kvinne- barn avdeling når den tid kommer heller. Du er jo som sagt mann. I helsevesenet hjelper man de som trenger det. Uavhengig av kjønn, sosial status, etnisitet osv. Man rir ikke juridiske kjepphester.
Jeg tror og at hvis det finnes noen (juridiske) menn der ute som plutselig opplever en uønsket graviditet, så ville de ikke lese abortloven og få hetta fordi den ikke inkluderer dem. At de vil anta at de ikke kan få abort fordi de er menn og ikke kvinner. Jeg regner med at det for de fleste av dem vil demre at de en gang for ikke alt for lenge siden var en kvinne, og at de ut i fra det forstår at loven også omfatter dem.
Så ble det litt liv i kommentarfeltene igjen. Det er ikke alltid det er så mye som skal til for å få fart på tastaturene her mellom bakkar og berg.
Varaordføreren i Oslo, Kamzy Gunaratnam, poster stolt på Fb at hun har fått den æren å lede17.mai komiteen i Oslo i 2019. Så langt, så bra. Det er flott at den som tar på seg oppgaven som leder av 17. mai komiteen i hovedstaden ser på det som en oppgave hun er stolt av å påta seg.
Men borte i Bergen sitter det ei sur gammal kjerring som aldri har fått lede en eneste 17. mai komite selv om hun både har vært stortingsrepresentant og medlem av Nobel komiteen. I tillegg hadde hun kanskje en dårlig dag? Hun kommenterer syrlig;
Litt spesielt at det stadig er innvandrere som skal lede 17-mai komiteen. Skulle tro at etnisk norske, med kronisk norsk bakgrunn, ville være bedre skikket til akkurat dette vervet?
Inger-Marie Ytterhorn er medlem av Frp, og ser altså på Guntaratnam som en lite passende kandidat til å lede en 17. mai komite.
Ankepunktene er at Guntaratnam er innvandrer, og ikke etnisk norsk. I følge Ytterhorn har Guntaratnam heller ikke kronisk norsk bakgrunn.
Det er der i den siste delen av setningen at det hele blir litt komisk for meg. Kronisk norsk… Fremskrittspartiet som alltid er så kritiske til innvandrere, som mener de skal integreres fortest mulig og beherske språket vårt nesten fra dag 1, kunne vi ikke da forvente at de og behersket det norske språket? Idet minste i innvandringsdebatter, og i kommentarer hvor de kritiserer folk for ikke å være norske nok?
For kronisk altså langvarig, brukes stort sett i medisinen. Da om sykdommer med et langtrukkent forløp, det motsatte er akutt.
I praksis trekker man ofte skillelinjen mellom en akutt og kronisk sykdom ved et halvt år.
Kronisk er ikke ensbetydende med uhelbredelig. Riktignok er mange kroniske sykdommer livsvarige, men andre er fullt helbredelige på lang sikt.
Kamzy Guntaratnam er født i 1988 og kom til Norge som 3 åring. Det vil si i 1991. Hun har da vært norsk i over et halvt år, og har så pr. definisjon blitt kronisk norsk. Hvor vidt det er uhelbredelig eller ikke, skal jeg ikke stille noen diagnose på.
I et flerkulturelt Norge kommer denne debatten om etnisk norsk opp med jevne mellomrom. Like underholdende hver gang.
I Ringerike kommune skulle vi velge representanter fra kommunestyret til et innvandrerråd for en del år siden. Og minst en av representantene fra kommunestyret måtte være etnisk norsk i følge forsaget til vedtak. Jeg fulgte debatten en stund, gøy å se de mest rasistiske eller innvandrerkritiske, stå på talerstolen og forsøke å ikle fremmedfrykten formuleringer som ikke skapte overskrifter i lokalavisen.
Men for at jeg kunne velge inn en etnisk norsk, måtte jeg vite hva som lå i begrepet. Hvordan definerte salen etnisk norsk? Jeg tok en tur på talerstolen og stilte spørsmålet. Venstres representant ga meg svaret. For å være etnisk norsk, må alle fire besteforeldre være født i Norge. (Det er visst den offisielle definisjonen) Den opplysningen var som å helle bensin på bålet. Mang en god borger med ei dansk eller frans bestemor måtte opp på talerstolen for å diskutere den definisjonen. Det var tydelig mange som ikke følte seg vell ved å ikke være etnisk norske…
Vel i følge den definisjonen, er ikke en gang vår kjære Kong Harald etnisk norsk, så de er i det minste i godt selskap.
Jeg dro hjem og henvendte fornøyd ved middagsbordet at jeg var den eneste etnisk norske i vår familie. Svigermor er tysk, og derfor er verken Kai eller ungene per definisjon etnisk norske. Så ikke ut som om de tok det så tungt.
I går måtte jeg til Drammen for en times møte ,og siden bilen min fremdeles står – og formen ikke er helt på topp, tilbød Gamle Gubben Grå å kjøre meg. Så kunne vi finne på noe i Drammen etter møtet. Jeg kunne selvsagt ikke si nei til et slikt tilbud. Privatsjåfør takker man da ikke nei til.
Etter møtet dro vi over til Strømsø siden av elva. Jeg ville vise Gubben hvor fint det har blitt i området som kalles Papirbredden. Siden byutvikling er et yndet tema her oppe på Ringerike. Hønefoss folk mener sjelden eller aldri de har noe å lære av “storebror” Drammen, men jeg ønsket å vise Gubben et område jeg mener har blitt bra. Litt kan vi vel lære. Så vispiste lunsj på et bakeri, og vandret litt rundt ved Høgskolen, Union scene og Ypsilon. Februar-sola skinte fra klar blå himmel, og selv om det til tider var is og glatt på deler av fortauene fikk vi en fin tur. Gamle Gubben Grå var enig med meg i at dette var et område hvor byutviklingen var vellykket og det både var moderne og friskt, samtidig som de gamle fabrikkbygningene var godt ivaretatt.
#metoo handler om arbeidstakere, partimedlemmer eller andre som får uønsket seksuell oppmerksomhet fra noen de ikke ønsker det fra. Det handler om mye mer enn at noen prøver seg på et nachspill, får et nei – og aksepterer det. Så la ikke en trønder som ikke skjønner at han ikke er guds gave til kvinner, ødelegge hele det viktige budskapet.
Jeg vet om unge ferievikarer som opplevde at sjefen klådde på puppene hennes.
Jeg vet om en ung gutt som skulle levere catering til en fest for barnehageansatte. Han ble kalt “lammekjøtt” og kløpet i rompa av gamle kjerringer på 40+ Gutten var 16….
Jeg vet om mannlige sykehusansatte man ikke ønsket å være alene i heisen med. Enten fikk man gode forslag til hva som kunne korte ned heisturen, invitasjon til å være med på sengelageret eller at idioten bare ville kjenne litt på varene….
Jeg har hørt om bar-kunder som “mister” isbiten sin i utringningen til servitøren, og gjerne vil være behjelpelig med å fiske den opp igjen.
Kvinnelig student i mannsdominert yrke som ble invitert med på “køllenes aften” og “musejakt”…
Jeg kunne ha fortsatt lista, men det får holde. Du skjønner sikkert tegninga.
#metoo handler og om alle de som har tenkt at det er vel sånn man stiger i gradene, og blir villig med på sjefens dårlige forslag.
#metoo handler om de som lot det være, sa klart i fra – og vinket samtidig farvel til videre karriere i det firmaet. Som en servitør på 80 tallet som nektet å bruke hvit bikini som arbeidsantrekk på byens discotek.
Giske er ferdig, og en av Støres sterkeste konkurrenter om ledervervet i Arbeiderpartiet er satt ettertrykkelig på sidelinja. HadiaTajik har og grunn til være fornøyd med utviklingen. Nå er det bare hun og Støre igjen blant de virkelig sterke Arbeiderpartitoppene.
Hva har Giske gjort? Og hva har han ikke gjort. ? Støre kaller det “ubehagelig omgang av seksuell karakter”. Men jeg finner lite konkret. To historier går igjen i media.
Han flirtet med en 25 år yngre servitør på Fafo sin hagefest i 2012. Helt klart kritikkverdig av en statsråd. Han fortsatte å sende servitøren sms i fylla ut over natta. Heller ikke en smart handling av en statsråd. Men hvorfor blir dette en sak først nå – fem år senere?
Og er Giske den eneste karen i 40 åra som har flirtet med servitører i 20 åra? Jeg tror ikke det…..
Den andre saken er at han har klemt litt vel mye og vært nærgående mot en AUFer. Gamle griser i 40 åra skal ikke klemme på unge AUF-ere som ikke har fylt 20, Det burde en mann som er så vis at han kan bli statsråd forstå.Men dette var i 2011. Hvorfor kommer denne saken opp nå?
Jeg har aldri likt Giske En evig ung trønder som er høy på seg selv. Men jeg vet og noe om hvor mye grums som kan virvles opp i en politisk maktkamp.
Trond Giske sjekket damer da han var singel. Det ble et problem i partiet først under #metoo-høsten 2017. Da passet det å gjøre Giske til et problem, for nå er det maktkamp i partiet.
#metoo kampanjen har et viktig budskap, og har skapt en viktig debatt rundt middagsbord og på arbeidsplasser. Det er bra.
La oss påse at #metoo ikke blir brukt i politiske maktkamper Og at saker blir forstørret til langt ut over sine proporsjoner. For alle kvinner der ute; er Giske den eneste politikeren som har hatt et litt for godt øye til damer? Den eneste mannen som har misbrukt sin posisjon og makt til å innynde seg hos yngre kollegaer?
I gårsdagens kommunestyremøte hadde MDG-mannen en interpellasjon (altså spørsmål til Ordfører) om Ordfører ville be Rådmann utrede elektrisk by-ferge i Hønefoss. Svaret fra Ordføreren, som denne kvelden var representert av Varaordføreren,, eller Ordfører 2 som jeg pleier å kalle han, var “Nei, nei og atter nei.”.
En grunn til Ordførerens litt krasse svar var muligens at MDG-mannen også hadde levert dette forslaget som verbalforslag i budsjettbehandlingen forrige torsdag, og da hadde det blitt nedstemt av kommunestyret 42 mot 1 stemme. Men ideen er god – den trenger muligens bare litt modningstid oss litt sidrumpa og trege Ringerikspolitikere. Og da kan det hende at den modningstiden bør være litt mer enn 5 dager….
For tar man en liten kikk på kartet, er det utrolig mye vann. Sammenhengende vann. Elvestrekningen har i hovedtrekk et meandrerende løp og er en av de mest vannrike i Norge. Meander er en vid sving i et elveløp i flatt landskap. De oppstår som følge av vannets tendens til å renne i spiral når det renner langsomt og uhindret på svakt skrånende underlag. Så med en vannrik, elv som svinger seg i store buer rundt i byen, burde jo alt ligge til rette for en by-ferge. Man skal ikke på refleks stemme ned alle forslag bare fordi de kommer fra MDG:.
I gamle dager, var Storelva trafikkert av dampbåter. Disse ble etter hvert erstattet av motorbåter, men da tømmerfløtningen avtok på 1950- og 1960-tallet forsvant båttrafikken. DS Kong Ring var første dampbåt som ble bygget i Norge. Skipet ble bygget på Øya i Hønefoss og sjøsatt ved Tippen den 9. juli1837, Båten skulle brukes til å frakte tømmer, varer og mennesker på elva og i Tyrifjorden. Tenk så flott om vi kunne fått ny ferge på plass før 200 års jubileet for sjøsettingen av DS Kong Ring. Et mål som burde være oppnåelig. Da har vi nesten 20 år på oss.
Dagens eier av Øya er jo en “Handlingens Mann” og er kanskje litt lettere å få med på laget enn sidrumpa lokalpolitikere.
Kanskje skulle man og tenke en litt lengre strekning enn det MDG skisserer i sitt forslag.
Hva med å starte fergeturen ute ved næringsparken på Helgelandsmoen og Ringeriksbadet.? Badebåt høres kult ut.
Neste stopp kunne være ved Busund. Det bor noen mennesker der og, også er det vel noen verneverdige frosker hvis jeg har forstått MDG riktig..
Fra Monserud er det ikke lange biten opp til boligfeltet, det nye kjøpesentret og arbeidsplassene på Hvervenmoen, og en rask joggetur opp til sykehuset. (Da tenker jeg helst på de ansatte og besøkende, og ikke på pasientene.)
Eikeliområdet får sitt stopp, og Benterud og den nye skolen sitt.
Så må vi selvsagt ha Rådhusbrygga, så politikere og ansatte kan bruke båt til møter og jobb.
Neste brygge ves andre siden av Kvernbergsund Bru, da er du nederst i Storgata. Så følger Sjongslunden, Høgskolen, og stadion området mad Hønefoss arena. Båt til kamp er sikkert en god ide for HBK supporterne i Fosseberget.
Kragstadmarka blir plutseligknyttet sammen med Pettersøya og den nye flotte kirken vår med kun ett fergestopp. og ville føles mer sentrumsnært.
.
Så må vi jo ha et fergestopp på historiske Tippen, stedet der det første dampskipet som ble bygget i Norge ble sjøsatt. Før ferga avslutter sin tur opp Storelva ved Gladtvedt brygge med Gledeshuset og rett ved Nordre torg og Nordsia.
Og, det med Norges svar på Venezia var kanskje litt overdrevet. Det er forskjell på Kanal Grande og Storelva. Men hva skriver man ikke for å få lesere til bloggen? det er overskriften som trekker lesere…
