Høstens første politiske møte er ferdig. Jeg kjenner det er godt å være I gang igjen. Være i manesjen, kjenne lukta av sagmugg. Tenke endelig er det politiske sirkuset i gang igjen!

Jeg synes selv jeg kom med  velbegrunnet og gode spørsmål under temamøte. Det at man ikke har like tildelingskriterier til hvem som blir tildelt barnekoordinator er en svakhet. Når det er opp til kommunen å avgjøre om diagnosen eller hjelpebehov er er alvorlig nok kan kommunens økonomi bli avgjørende for hvem som får og ikke får hjelp. Det samme barnet burde ha samme rett til koordinator uavhengig av hvilken kommune man bor i. Her bør staten komme på banen slik at regelverket praktiseres likt.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Viktig og å stille spørsmål om antall stillinger som arbeider i en enhet. Når man sier at det arbeider tre navngitte personer er det jo ikke sikkert at det er tre 100% stillinger.  Det var det heller ikke denne gangen. var vel rundt halvannen stilling.

Godt å høre under kommunalsjefens orienteringer at man ikke hadde feriestengt de fire sykehjemsplassene på Nes slik som de hadde planlagt.  Jeg var redd de ikke ville bli åpnet igjen etter sommerferiestengningen.  Honnør til de ansatte som klarte å avvikle ferie uten å stenge plasser!

Noe av det jeg liker minst i politikken er når erfarne og durkdrevne politikere bruker sin makt i form av de nestorene de er til å gjøre nyere og mindre erfarne representanter usikre  ved å hevde at de ikke følger spillereglene, påstå at de må komme med økonomiske inndekninger over bordet eller på andre måter karakteriserer forslag fra de nye som ugjennomførbart – ikke på grunn av forslagets muligheter men mer på grunn av noe de nærmest karakteriserer som saksbehandlingsfeil.
Det er mange skrevne og uskrevne regler i politikken.  Det kan være vanskelig for nye å komme inn i saksgang og utforming av forslag til vedtak. Jeg brukte veldig lang tid på det. Jeg regner med at andre og bruker litt tid på det.

I dag opplevde jeg at de desidert to mest erfarne politikerne i Hovedutvalget brukte sin posisjon til å gjøre to av de “nye” (det er deres første periode, men den har jo vart i snart tre år) usikre på om forslaget til vedtak de hadde i en sak kunne fremmes.
Jeg hadde under tvil kommet frem til at jeg ville støtte forslaget fra de erfarne, men endret oppfatning under debatten.
Jeg var som sagt i tvil.
Saken var tilbud til ungdom som havner utenfor skole og jobb. Ville NAV med sin nye storsatsing klare å favne bredt nok slik at de nådde alle, eller vil vi fremdeles trenge et tilbud som kalles Matchbox?
I utgangspunktet er jeg veldig positiv til Matchbox, men selv om de nok favnet ungdom som falt utenfor og fikk de til å møte på Matchbox var jeg usikker på hvor mange de faktisk fikk ut i utdanning og jobb.
Vi har diskutert det innad i Rødt, og jeg hadde under tvil landet på at NAV og deres storsatsing nok var det som ville være det beste tilbudet og favne bredest.
SV og SP, som er de andre opposisjonspartiene var uenig. De fremmet forslag om at Matchbox skulle bestå.
Jeg kan leve godt med at vi er uenige i opposisjonen. Det skjer jo det, vi er tre forskjellige partier med forskjellige program og forskjellig ideologi.
Men jeg var i tvil, og hadde bestemt meg for å høre debatten før jeg tok en endelig beslutning.
Når de to drevne seniorene brukte taktikkeri mer enn god argumentasjon for å få gjennomslag for sitt syn fant jeg ut at de ikke hadde gode argumenter. Det eneste som virket som et argument var at da ville mesteparten av regninga for tilbudet bli dekket opp av statlige midler.
Når jeg skal avgjøre om hvilke av to tilbud som er best er det kvaliteten på tilbudet ikke om man har mulighet til å sende regninga til noen andre som avgjør hva som er best.
Så jeg endte opp med å stemme på SP og SV sitt forslag til vedtak.
Litt fordi jeg ble forbanna på hvordan de erfarne politikerne herset med de nye – men mest fordi hvis det er hvorvidt man kan få noen andre til å overta regninga som er det avgjørende argumentet, ja da holder ikke det for meg.
Det er en avgjørelse jeg kan stå for. Og jeg kommer nok til å stemme på samme måte i kommunestyre.

Så var det Hønefoss sykehjem.
Der kom det opp et nytt forslag fra leder av Hovedutvalget, en av de drevne, om at vi måtte ha litt mer kjøtt på beina. Et mulighetsstudie på hva bygget eller tomta kunne brukes til av helseformål, ikke bare sykehjem. Dette var i tråd med Ad hoc utvalgets innstilling som er vedtatt i kommunestyre. Og da snakker vi helt klart i et tidsperspektiv langt over de 10 årene som i utgangspunktet lå i saken om et midlertidig sykehjem.
Jeg vil ha sykehjem i bygget eller i det minste på tomta. Nå og i fremtiden. Men jeg støttet dette mulighetsstudie.  Det trygger som et punkt  på veien tomta og eller bygget i mer enn ti år.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Mulighetsstudier og utredninger. Jeg føler på meg at videre bruk av Hønefoss sykehjem fort kan bli en av de virkelig store sakene i valgkampen her til neste år, selv om det hadde vært greit å lande den i denne kommunestyreperioden. Vi trenger snart relativt mange nye sykehjemsplasser.  Da må vi snart komme i gang med noe annet enn mulighetsstudier og konsulentutredninger.

Det var flere saker til behandling på møtet i dag, men disse var de som engasjerte meg mest.
På torsdag skal vi ha møter i Rødt i Viken. Der er jeg bare vararepresentant et godt stykke ned på varalista. Jeg leser ikke sakene så nøye som til kommunestyre og hovedutvalg, men jeg skummer gjennom dem. Det må jeg bruke litt av morgendagen på
Det er godt å være i gang igjen.