Jeg rykker stadig lengre nedover på lista.  10. plass på mandag, 19, plass på tirsdag, 31. plass i går og 39. plass i dag.  Ja du skjønner tegninga…
Kokkejævel er på nytt på topp.  Jeg sjekka på mobilen med en gang jeg sto opp, og i hodet forberedte jeg et innlegg om Kagge forlag.  Det var et bra innlegg.  men det er ikke bare jeg som er tidlig oppe, og innen jeg fikk satt meg ned med PCn hadde kokken publisert et nytt innlegg.  Så nå sitter jeg og skal skrive om noe som er langt mer viktig enn bokutgivelser.  I dag er det den internasjonale dagen for psykisk helse.

I går var det verdenspostforeningens dag. I morgen den internasjonale jentedagen og internasjonal dag til vern mot naturkatastrofer.  To fluer i en smekk der altså.   Hver dag sin eller sine tema. Og i likhet med Kokkejævel er jeg sjelden opptatt av disse dagene, reflekterer sjelden over de.
Men jeg mener Den internasjonale dagen for psykisk helse er verdt  litt ekstra fokus.

Og jo, Kokkejævel, slike dager har sin misjon.  Hvis du og jeg har fokus på psykisk helse på bloggene våre i dag, så vil også alle leserne våre i det minste i noen få sekunder dvele ved temaet psykisk helse.  Årets kampanje for de som arbeider med Verdensdagen for psykisk helse i dag er tid.  Tid til å være til stede i eget liv, og tid til å være til stede i andres liv, være der for hverandre.

Mulig kommer det i morgen igjen til å være flaut for noen å fortelle at man går til psykolog for å komme gjennom hverdagen, men kanskje en eller flere klarte å sette ord på det for noen i sin nærhet i dag – og dermed har det litt lettere i morgen. Fordi de turte å åpne seg i dag, ble sett og respektert.
Selvsagt vil det i morgen – og i dag – finnes mennesker som ser ned på meg og andre som ikke takler å være i en full stilling akkurat nå. Men kanskje er det en mindre av dem.
Selvsagt vil det også i morgen være folk som lar være å fortelle at de er deprimerte, men heller sier at de ikke er helt i form,eller brygger på en influensa.  Men hvis en til klarer å innrømme for seg selv og andre at de er deprimert så er ikke dagen i dag helt uten mening.
Kanskje får dagen i dag noen til å tørre å ta det første skrittet på veien for å få hjelp for sin rusavhengighet eller sin selvskading. Så får du og jeg, Kokkejævel være der for dem også i morgen slik at når de  på ny møter skam og fordømmelse, så har de i det minste oss å lene seg til.

Jeg, som liker å se på meg selv som kjerringa som fikser alt, må bare innrømme at jeg fikset alt – lenge. Men at til slutt ble det litt mye, også for meg.  Jeg måtte ha en god time-off. Jeg måtte ta meg tid til å finne tilbake til meg selv. Tid til å være til stede i mitt eget liv. Tid til å sitte i kurvstolen på trammen og puste med magen, kjenne skuldrene senke seg. Det er ikke flaut.  Jeg føler meg sterk som tillot meg å være svak. Jeg håper ingen ser ned på meg for det.
Joda, jeg kjente stiletthælen til deg som bare måtte benytte sjansen til å tråkke på meg når jeg var på mitt svakeste. Sånne hæler setter fort varige spor.  For ikke lenge siden møtte vi hverandre igjen på hver vår side av et møtebord. Tror du jeg møtte deg med respekt? Tror du jeg møtte deg med samarbeidsvilje og imøtekommenhet? Ha, da kjenner du ikke denne kjerringa godt!
Kanskje er det noen som ser bort, som føler vemmelse når de ser meg som alltid har fremstått som beinhard stå der i all min svakhet. Jeg har aldri legt merke til dem.  Men jeg har kjent på forståelsen, varmen og omtanken fra alle de som har forståelse for at til slutt ble det litt mye, også for meg. Kjent på støtten fra alle de som heier på meg, som ønsker meg alt godt og ber meg tenke litt mer på meg selv og kanskje litt mindre på alle andre.

Til deg som snakker bak ryggen min, som hvisker i krokene.  Jeg kunne ikke bry meg mindre. Har jeg noen gang fremstått som ei som bryr meg om fasade?
Jeg har vært klagemur for så mange opp gjennom årene.  Jeg vet om mange som har noe de ikke ønsker at andre skal vite.  Jeg møtte de alle med forståelse og respekt,  Nå nyter jeg godt av den respekten tilbake.  De vet, jeg vet.  Nå er det de som er der for meg.

Vi lever i en verden hvor livet skal være så perfekt. Hvor alt skal passe inn i det perfekte livet som fremstilles på sosiale medier og ellers.  Kokkejævel sier at selv det å miste et barn er tabu å snakke om. Det skremmer meg.  For jeg har mistet to barn, det er mange år siden nå. Men jeg har aldri opplevd det som tabu å snakke om. I det minste ikke i perioden jeg var i sorg.  Er samfunnet vårt virkelig blitt så hardt og kaldt? For Kokkejævel vet hva han snakker om.  Han står midt oppe i den sorgen nå.

I dag er det den internasjonale dagen for psykisk helse.  Bruk den godt.  Bruk den til å ta tiden tilbake. Sett av tid til deg selv, til å senke skuldrene, kjenne på følelsene og være helt og fult til stede i eget liv.  Ta deg tid til å være der for andre.  Ta en telefon til ei du ikke har snakket med på lenge, inviter noen med på en kaffekopp og en liten prat.   Det er ikke så mye som skal til.

En liten oppfordring til slutt. gjør som Kokkejævel og meg. Skriv et innlegg på din blogg rundt temaet psykisk helse.  Kall det gjerne “En dag i året…”   Legger du igjen en kommentar her hos meg lover jeg å gå inn og lese akkurat ditt innlegg.