Jeg lagde meg en kopp te, tok en sveip innom Fb. Men det hjalp ikke.  Kokken sover lenge i dag, og jeg må skrive et satirisk innlegg om Finnbiff…   Etter å ha rast nedover blogglista hele uka etter den fantastiske 10. plassen på mandag stoppet jeg opp på en 42. plass på fredag og lørdag er jeg nå på vei oppover igjen.  Jeg haler innpå, Kokkejævel, snart er det jeg som er på toppen.(Er nummer 41 i dag.)

Men tilbake til Finnbiffen…
Jeg kunne selvsagt skrevet om våre kulinariske utskeielser i går, Gamle Gubben Grå er og kokk, og middagen i går var virkelig god.  Reinsdyr pizza.  Men siden den var laget etter den oppskrifta Kokkejævel la ut på fredag kveld, blir han sikkert bare innbilsk hvis jeg roser den opp i skyene. Men pizzaen var god den, funker også som kald restemat en tidlig søndag morgen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men altså Finnbiff….
Det første som slår meg er at det ikke er den mest fotogene retten.  Ok, med potetmos og grønnsaker blir det ikke så ille, men selve Finnbiffen er ikke et vakkert syn, minner meg om ….  Nei, mange av dere leser blogg mens dere spiser søndagsfrokosten.  Jeg skal ikke si hva det minner meg om, bare minne dere på at jeg har hunder og at jeg noen ganger gir dem restemat magene deres ikke setter pris på…..

Jeg er fra Åsa.  Lite med reinsdyr på sentrale Østlandet.  Det hendte en boks med Joikakaker fikk være med på hyttetur, men vi var stort sett selvforsynt med mat.  Foreldrene mine drev med kjøttproduksjon, 4 kalver ble kjøpt hver vår, foret på et par år og slaktet høsten to år senere.   Vi hadde et par griser og noen høner, en stund noen kalkuner. Høvdingen var på elgjakt. Vi fisket og fanget kreps, dyrket poteter, grønnsaker og jordbær. Hadde epletrær og bærbusker.  Så reinkjøtt og finnbiff var en rett jeg først oppdaget da jeg ble voksen og traff Gamle Gubben Grå, min kokk.

Gubben sover ennå.  Klokka har så vidt passert 7.30 en søndag morgen. Mine kokkekunnskaper begrenser seg til å følge en oppskrift slavisk, enda går det galt både titt og ofte.  Så hvem er jeg til å kommentere Kokkejævel, en kokk fra Alta sin oppskrift på finnbiff? Nei det begir jeg meg ikke ut på.  Men noen små kommentarer kan jeg vel alltids snike inn? Ta det mer som betraktninger, eller tanker som bare ramler ned i hodet mitt.

Kokkejævel bruker mye løk i sin finnbiff. Jeg bruker det som står i oppskriften, om det er mye eller lite er ikke jeg den rette til å Bedømme. men er glad i løk.   Er vel alltid løk i kjøleskapet her, brukes i det meste. Billig mat er det og, tenk bare på gratinert løksuppe! En fantastisk rett sånn når det er litt skrapa på kontoen og du har lyst på noe skikkelig godt.

Gamle Gubben Grå drev og laget middag i går da jeg leste innlegget om finnbiffen første gang.  Vi skulle jo ha reinsdyr-pizza, så jeg foreslo at han skulle kaste posen med finnbiff hardt i gulvet.  “Det gjør Kokkejævel” sa jeg der jeg lå under pelspleddet og koste meg.  Gubben var ikke villig til det. Antakelig er han sterkere eller lurere enn Kokkejævel, for jeg fikk raskt et oppgitt svar fra kjøkkenet “Ja, så posen sprekker og finnbiffbitene flyr ut over hele kjøkkengulvet .  Hundene ville nok sette pris på det.”  Jeg har en klok mann som ikke følger disse toppbloggernes sprøe innfall blindt.

Det blir ikke finnbiff til søndagsmiddag.  Men kanskje en dag om ikke så lenge.  Jeg tar med meg tipset om mye løk, men følger min oppskrift.  Rikelig med rømme og fløte også i den.   I år som jeg har mengder av skogssopp i fryseren ville jeg nok og putta opp i noe skogssopp, litt einebær og ikke minst tyttebær.