Jeg har skrevet før at jeg driver å leser meg opp på EU for tiden. Jeg tenkte at det var greit å starte med et politisk tema som jeg kjenner godt, så jeg begynte med helsepolitikken.
EU er jo fri flyt av tjenester, varer og arbeidsfolk mellom EU landene, og EUs helsedirektiv går ut på at det også skal være fri flyt av pasienter. Fri flyt av pasienter, helsetjenester og helsepersonell.

Den 1. mars 2015 fikk EUs pasientrettighetsdirektiv full virkning i Norge. Det medfører at norske pasienter kan velge å reise til andre EØS- land for å motta sykehusbehandling, og deretter få refundert utgiftene. Pasientrettighetsdirektivet innebærer også at pasienter fra andre EØS- land vil ha rett til å få sykehusbehandling i Norge. Pasienter fra andre EØS- land skal som hovedregel ikke diskrimineres.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I praksis ønsker de fleste seg behandling i hjemlandet. Før pandemien var det år om annet omlag 300 pasienter hjemmehørende i Norge som fikk dekket sine sykehusutgifter i utlandet, mens omlag 100 søknader ble avslått. Dette er rent økonomisk en bagatell i forhold til de samlede sykehusutgiftene her i landet. Også i andre EØS-land er det forsvinnende få pasienter som søker refusjon for behandling i utlandet.

I utgangspunktet må pasienten dekke utgiftene for den helsehjelpen som blir mottatt i andre EØS-land, og deretter søke om refusjon fra Helfo i etterkant. Det er begrensninger i hvor mye som dekkes. For det første er det kun utgifter tilsvarende det samme helsehjelp ville ha kostet det offentlige i Norge som kan innvilges, og derved betales tilbake til den pasienten som har hatt utgiftene. For det andre er det en begrensning i at pasienten aldri vil få dekket mer enn det som han eller hun faktisk har hatt av utgifter. Det innebærer at dersom behandlingen er rimeligere i det EØS-landet pasienten velger sammenliknet med hva det koster i Norge, så kommer ikke differansen pasienten til gode.

Det blir altså ikke dyrere for Norsk helsevesen om pasientene får behandling i et annet EØS-land. Staten dekker ikke mer enn hva tilsvarende behandling ville ha kostet i Norge.
Omfanget av antall pasienter som velger å la seg behandle i utlandet er en dråpe i havet av hva man behandler i Norge. Det vil verken true arbeidsplasser eller norsk sykehustilbud.
Siden kostnadene for sykehusbehandling i Norge ligger relativt høyt i Europeisk nivå, vil jeg heller ikke anta at en strøm av europeiske pasienter kommer til Norge for å få behandling. De ville jo risikere å måtte betale prisdifferansen mellom hva behandlingen ville kostet i eget hjemland og hva den koster i Norge. Så det at Europeiske pasienter vil fortrenge norske pasienter i norske sykehussenger er relativt liten.
Staten kan faktisk spare penger på at pasientene lar seg behandle i utlandet. Hvis behandlingen der er rimeligere enn i Norge, kuttes kostnadene for staten siden de ikke dekker mer enn det behandlingen faktisk koster, og sparer mellomlegget mellom norsk og utenlandsk pris.

24 april i år kunne NRK melde at Statsforvalteren i Oslo og Viken har åpnet tilsyn mot Unilabs og Vestre Viken helseforetak etter at en kreftsvulst bak øyet hos en pasient ikke ble oppdaget.
Unilabs er en privat aktør innen radiologi (røntgen).  Vestre Viken Helseforetak er det som for folk flest kalles Drammen-. Ringerike-. Bærum- og Kongsberg sykehus. Altså de offentlige sykehusene i disse byene.

Det er mangel på radiologer i Norge. (De legene som gransker røntgen- og MR-undersøkelser, og beskriver hva de ser). Derfor overføres noen av de radiologiske undersøkelsene som blir tatt på sykehusene til de private røntgeninstituttene som Unilabs for tolkning av radiologene der. Selvsagt mot betaling.
De offentlige sykehusene mangler fagfolk og kjøper tjenestene av de private.

Men det er mangel på radiologer i Norge. Unilabs har og problemer med å ha nok fagfolk. . De skal jo tolke egne undersøkelser pluss de de påtar seg å tolke for sykehusene.  Så Unilab har sendt røntgenundersøkelser videre til en nedlagt  bilforhandler i byen Cluj-Napoca i Romania. Der finner vi den medisinske klinikken Centrul Medical Transilvania (CMT).

Statsforvalteren har åpnet tilsyn med Unilabs og Vestre Viken Helseforetak etter at en av radiologene ved denne kliikken i Transilvania overså en kreftsvulst hos en pasient som fikk utført sin radiologiske undersøkelse ved et sykehus i Norge.

Det er mye i denne saken jeg kunne ha lyst til å kommentere. Men siden dette innlegget handler om EU og pasientdirektivet vil jeg bare konkludere med at dette er jo akkurat det man ønsker i EU samarbeidet. Fri flyt av helsetjenester.  Som vi kan lese i sosiale medier tilbyr klinikken i den nedlagte bilforretningen i Romania «skandinavisk kvalitet til rumenske priser».

Røntgenbilder er relativt enkelt å sende til tolking over landegrenser. Det er litt mer komplisert å sende køer av pasienter. Men jeg tror ikke det er en helt fremmed tanke for mange innen helseledelse sånn høyt oppe i systemet.
Hva med om man sender en haug med folk som trenger nye hofter og knær til et utenlandsk ortopedisenter? Skandinavisk kvalitet til rumensk pris. Unge jenter har jo lenge operert rumper og pupper i Tyrkia, er det så mye verre om bestemor får operert hofta i Romania, eller Bestefar prostataen i Spania?

Snart ville en smart økonomidirektør i et helseforetak eller en helseminister fra Høyre finne ut hva det ville ha å si for økonomien hvis alle hofteoperasjonene og kneoperasjonene ble tatt i lavkostland. Land hvor lønnskostnadene til leger, sykepleiere og radiografer ligger langt under det vi har i Norge.
Og når man så får faset ut knær og hofter, hvorfor ikke gjøre det samme med nyrer og hornhinner? Jeg tror dere skjønner hvor jeg vil.

Fri flyt av helsetjenester til det sted hvor tjenesten produseres rimeligst. Det er det som er intensjonen bak EUs pasientdirektiv. Fri flyt av varer og tjenester slik at noen et eller annet sted i systemet kan høste maks profitt eten det er helseaktører som tjener godt på å tilby billige tjenester eller myndighetene som sparer penger til behandling.

Alt er en vare, også pasienter og sykehusbehandling. For mange år siden protesterte man mot å sende Bestemor ut på anbud. Nå er det kanskje på tide å si fra at man ikke ønsker at Bestefar sin prostata skal selges på billigsalg.