Klokka har så vidt passert 10, og jeg har allerede klart å ødelegge meg to ganger. Dette er definitivt ikke min dag.  Selvsentrert syting er ikke det som hører hjemme på en dag som denne, og jeg er klar over at det er mange som har det langt værre enn meg i dag. Jeg synes I grunn ikke synd på meg selv, er mer oppgitt over hvor dum en kan bli.

Som jeg skrev I innlegget her startet min dag med snekring av fuglehus.  Jeg var kanskje ikke så fokusert på oppgaven, eller jeg er bare generelt klønete.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vel jeg skulle bare skjære av en liten tupp på et panel bord som var litt for langt, og klarte å kutte meg med saga. Ikke dypt, ikke alvorlig. Kun et kutt, og et par dråper blod.  Jeg tørket det av med litt tørkepapir og fortsatte med jobbinga.

Da jeg dreiv å skulle lime på noe panel kjente jeg at det hadde blitt litt mye ståing, og fant meg en sånn taburett med hjul jeg kunne sitte på mens jeg limte. Jeg satt kanskje ikke helt i ro, hadde ikke helt balansen, og taburetten forsvant under meg, og jeg datt på ryggkulen på gulvet.

Det er to ting jeg er redd for. Det ene er å ramle og det andre er å havne flatt på gulvet. Nå hadde jeg klart begge i samme smell. Samtidig er det jo pinlig å ligge sånn rett ut i sagflis og høvelspon på et snekkerverkstedgulv. Såret forfengelighet skal man heller ikke kimse av.

Folk stimla til og tilbød hjelp, men jeg møtte heldigvis stor forståelse når jeg sa jeg helst ville klare meg selv.  Og jeg kom meg da relativt greit opp fra gulvet.

Det litt rare er at i går, da vi hadde trening med stor ball nekta jeg plent å ligge på madrassen. Jeg kom ikke til å klare å komme meg opp.  Jeg tenkte da at jeg skulle øve på å komme meg opp fra liggende på gulv når jeg er hjemme i helga, slik at jeg kunne ta sjansen på å innta horisontalen neste gang det var påkrevd. At jeg skulle starte treninga allerede i dag hadde jeg ikke sett for meg. Vel, erfaringa fra snekkerverksted i dag gjør at terskelen for å innta horisontale kontrolert på gulvet er blitt litt lavere. Ikke så galt at det ikke er godt for noe.

Jeg slo ryggen. Ikke sånn at jeg tror at noe er ødelagt, men sånn at den er vond og stivner mer og mer til. Typisk!!

Vel, jeg fullførte økta på verksted, og fikk panelt ferdig fuglehuset utvendig. Fysioterapeuten var bortom meg flere ganger for å forsikre seg om at det gikk greit. Det ble og notert i journal at jeg hadde falt og opplyst til de andre i teamet mitt (Altså de som har med meg og min behandling her å gjøre.) Her flyter Informasjon som bør flyte godt, og man behøver ikke forklare det samme til den ene etter den andre.

Fysioterapeuten som hadde neste økt, ryggskole, og jeg ble enige om at jeg skulle stå over ettermiddagens spinningtime.  At ryggen kanskje hadde det bedre uten å sitte foroverlent på en spinningsykkel, men at jeg heller gikk meg en rolig tur for å løse opp i ryggen.

Det var balsam både for ryggen og sjelen.  Bare rusle i mitt eget tempo, utforske en ukjent grusvei, stoppe litt å fotografere og ha naturen helt for meg selv.  Og ryggen, den kommer seg. Får litt hvile i helga nå, så er den helt fin.