Det er lørdag, og jeg har snakka hele uka om at denne lørdagen skulle vi virkelig være flinke og få shina opp huset før vi tok helga.  Det er liksom ikke blitt så mye husarbeid de siste dagene – og vi skal bort i morgen.
Gamle Gubben Grå har nikka og vært skjønt enig. I det minste er det det han har gitt uttrykk av.

Jeg er sliten når jeg våkner, men står opp 06.30 for å få en stille morgenstund for meg selv.
Gamle Gubben Grå er overraskende oppe rundt 7.30.  Jeg burde lukta at her var det noe muffens.  Men, dumme meg var bare fornøyd med at Gubben også var oppe såpass tidlig.

Jeg var ikke ferdig med frokosten og dagens blogginnlegg før han sier “Da drar jeg!” og før jeg rekker å si Husarbeid, så er han Hokus Pokus ute av døra.  Måtte levere noen brukte bøker fra et dødsbo etter en gammel onkel på et bokmarked.  Jeg lurer på om han hører selv hvor tom den unnskyldningen høres ut.  Hvis han drar på et bokmarked er det 100% sannsynlig at han kommer tilbake med flere bøker enn han leverte.  Og hva med arbeidslista og alt som skal gjøres her hjemme?

Yngste Sønn står opp rundt 12 og forsvinner.  Har en avtale med en kammerat.  Sammen med han forsvinner også bilen min…. Dette var i grunn avtalt.  “Jeg fyller opp tanken som takk for lånet” sier Sønn på vei ned trammen. Sikkert for å bøte på samvittigheten for det manglende engasjementet for husarbeid.

Her i huset virker ordet Husarbeid som det reneste Hokus Pokus. Som ved et trylleslag er kun jeg og husarbeidet tilbake.
Hunder blir luftet  Gulv blir vasket. Jeg står på.  Men det er ikke moro.  Jeg er sur og grinete.  Hvis Game Gubben Grå og jeg kunne tatt husarbeidet sammen, så kunne vi sammen kjørt bort på det bokmarkedet etterpå. Tatt en kaffekopp i byen og handlet inn til helga.  Kanskje tatt en tur utom Høvdingen slik at jeg fikk døyvet min dårlige samvittighet og fått litt fred i sjelen.

Gamle Gubben  Grå kommer hjem litt før 14.  Det å kjøre et par kasser bøker på det bokmarkedet tok altså 4 timer.  Han kjenner kjerringa og vet at jeg er sur.  Kaster seg over oppvasken når han kommer inn døra.  Da jeg ser at  han har tenkt å sette i vann, eller skylle ut restene av sausen fra i går, sier jeg at jeg hadde tenkt å ta med restene ut til Høvdingen.  han hører ikke etter, stokk døv som han snart er. “Ja,” sier han og tapper vann i kjelen, ” vi kan ta en tur til byen”. Og selvsagt klikker jeg. Er sur muggen grinete kjerring. For det var ikke det jeg sa. Og sauseresten jeg hadde tenkt å ta med meg  forsvinner i samme øyeblikk ned sluket i vasken.

Etter å ha satt på oppvaskmaskinen har han tydeligvis blitt så sliten av husarbeid at han trenger lunsjpause. Og dermed forsvant resten av gårsdagens middagsrester inn i mikroen. Gamle Gubben Grå har tydeligvis lyst på varm lunsj.  Å tenke på å spørre om jeg vil ha har aldri falt han inn.

Hokus Pokus så var alle middagsrestene jeg tenkte Høvdingen skulle få borte.  Så slapp vi den turen. Men vi må til byen og handle inn til helga.  Og kjøpe bursdagsgave til Svoger. Vi skal i middagsselskap til Svigermor i morgen og feire dagen til Svoger.  Der går den dagen.  Og, nei.  Familiemiddager hos Svigermor går ikke under betegnelsen “avslappende aktivitet”:

Hokus Pokus så er den helga over…