Eller…. det blir kanskje litt feil å si at jeg har revet en hel vegg. Men ser dere den pyntelista midt på veggen? Det er sånn “isopor stukatur” som jeg ble helt fiksert på da vi i 2007 skulle pusse opp Drømmehuset etter at vi hadde kjøpt det. Det var ikke en av mine beste idéer.  Og på de 15 årene som har gått har det med ujevne mellomrom forsvunnet små og litt større biter av denne stukaturen. Den tåler ikke så mye. Det hjørnet du ser i bildet forsvant når en stor sofa skulle ned i kjellerstua. Sofaen måtte ta en  90 graders sving i den trange delen av gangen, og mens vi drev og slet med det gikk hjørnet på stukaturen til h***.

Vi har lenge snakket om å lage brystningspanel i gangen (eller “hallen” som jeg liker å kalle den) I “røkt eik”. Og ja, det blir sikkert en illusjon av både “røkt” og “eik”, men jeg har en plan.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

De som rister på hodet av kjerringa nå, og tenker at røkt eik, hva nå det måtte være, vel ikke er det mest trendy på interiørfronten for tiden har helt rett. Men denne kjerringa har aldri vært så opptatt av trender når det gjelder interiør. Min drøm er å skape en herskapelig stil. Få Drømmehuset, dette litt slitte 80-talls huset til å minne om et herskapshus fra rundt 1900. Ja, det er lov å le – akkurat som jeg har lov å drømme.

Vel. Nå er idoporlistene i hele gangen revet ned. Da forsvant selvsagt deler av glassfiberstrie-tapeten i samme slengen. Noe annet var ikke å forvente. Da er det ingen vei tilbake. Ny brytning må på plass så fort som mulig.  Jeg vet ting kan ta tid her i huset, så jeg har satt en god frist.  Veggene skal være ferdig montert og beiset og lakket nødvendig antall ganger i god tid før jul. Og med det mener jeg senest 15. desember. Vi skal ikke ha desperat snekring, beising eller lakking natt til julaften.

“Å rive en vegg” kan jo og være å ta steget. Få vekk noe som hindrer deg fra å gjøre noe du drømmer om. Eller å åpne opp for nye impulser.  Det er litt skummelt å sette i gang. Det er lett å nøle, utsette  vente.  Som jeg har hatt hundre gode grunner de siste årene til ikke å fjerne de listene. Gruet for jobben som følger. Redd for at det skal bli “feil”.

Når man så endelig tar mot til seg og tar steget føles det godt å være i gang. Denne gangen gikk det lettere enn jeg fryktet. Når jobben var ferdig i løpet av formiddagen følte jeg mestring. Dette hadde jeg gjort med mine egne hender.  Nå gjenstår bare å bygge nytt (pluss rive resten av tapeten.)

Det er bare et aldri så lite problem…

Jeg har fått en ny ide’. Jeg ønsker meg en skikkelig kul tapet over brystningspanelen. Men Gamle Gubben Grå og jeg har en avtale om at vi aldri mer skal tapetsere.  (Ekteskapet har nesten røket de gangene vi har drevet med det.) Jeg tolker avtalen som at vi aldri skal tapetsere. Det betyr ikke at vi ikke kan få noen andre til å tapetsere for oss….