Jeg trengte det her.

I går ettermiddag fikk jeg en sms med spørsmål om jeg hadde tid til lunsj i dag. Jeg hadde egentlig ikke det. Jeg skulle handle for Høvdingen og hadde noen andre ærend, men jeg bestemte meg raskt for å rydde plass. Hun som spurte er ikke på disse kanter hver dag, såret kan ikke bare forskyves til neste dag eller neste uke. I tillegg er hun en av svært få jeg kan bruke som klagemur. Ei som lytter og viser forståelse men som kjenner meg godt nok til å vite at det er ikke gode råd eller løsninger jeg er ute etter. At jeg bare trenger noen som lytter, og som får meg til å le.

Hvor mange ganger har ikke vi møtt hverandre til en matbit, øst ut av oss alke utfordringer vi har med alt fra unger, via partnere til samfunnet generelt, ledd litt sammen ig så reist hjem i langt bedre humør enn da vi kom. Det er ikke få ganger. Synd hun ikke lenger bor her

Så i dag har jeg vært effektiv  Har både rukket å handle fir Høvdingen, drikke kaffe med han og spise lunsj og skravle med venninna mi.

Og du hvor godt det gjorde med den lunsjen! Livet ble plutselig mye bedre. Humøret på denne kjerringa og.  Gode venner du virkelig kan snakke med er gull verdt.

4 kommentarer

    1. Det er rart med hvordan noen får man masse energi av å være sammen med, og andre bare tapper en.. Jeg har flere gode sånne som GIR energi. Deilig 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg