I dag er jeg på en 13. plass!  Er det ikke fantastisk?  Idet minste synes jeg det her jeg sitter og koser meg med en kopp te og noen gjenværende pepperkaker. Resten av huset sover, ute er det beksvart januarnatt. Klokka har akkurat passert 6, og jeg har vært våken en time.  Gamlefolk våkner tidlig har jeg hørt… Ikke alle da, men noen.

Det er en rar tid vi lever i. Og jeg undrer meg på hvor lenge kan vi fortsette å leve slik?  Hvor lenge kan vi leve med å sette livene våre på vent?  Ett år snart med unntakstilstand i kampen mot en usynlig fiende begynner å tære på.  Barnedåper, bryllup og 90 års lag kan ikke utsettes i årevis.  Vi må snart få lov til å leve normale liv igjen, for viruset med sine mutasjoner kommer vi til å ha med oss – lenge.  Får vi bekjempet dette viruset, kommer det snart et nytt, en ny pandemi.   Jeg tror vi må lære oss å leve med pandemier.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Gårsdagen viste med all tydelighet at vi har et godt stykke igjen til vi er der.
Regjeringen stengte ned ti kommuner.  I ti kommuner fikk folk beskjed om å gå hjem og lukke døra og bli der.  Og hva var det første de som bor der gjorde? Jo de kastet seg i bilene sine og reiste som gale ut av kommunen.  Ikke fordi de flyktet fra et virus, men fordi de måtte på polet!
Ja selv på polutsalgene i Hole, i Hønefoss og på Jevnaker merket man økt omsetning og mange nye ansikter.

Hadde jeg vært Bent Høie hadde jeg slått hodet gjentatte ganger hardt i furubordet der oppe på hytta.  For hvem var det som fikk så hatten passet i kommentarfeltet og på nettavisene?  Var det alle polfarerne?  Nei, det var han.  Helseministeren.  Han fikk kritikk fordi han var på hytta!

Kjære Bent Høie, hør på meg. Reis ikke til Oslo i dag slik som du har sagt i en pressemelding.  Bli på hytta eller i Stavanger med verdens beste samvittighet. Vi skal ikke ha flere inn i de nedstengte kommunene enn høyst nødvendig.  Folk blir oppfordret til å ha hjemmekontor hvis mulig.   Vis at det er mulig og styre helse-Norge også fra Stavanger, eller fra hytta. Det er ikke du som har gjort noe galt denne helga.

Det er ikke bare jeg som sitter slik og tenker, men tankene til Ida Wulff kommenterte jeg jo i går i innlegget Tanker om stengte kommentarfelt, helgens planer og kyllinggrateng – et stort gjesp Ved annengangs gjennomlesing dukker ikke noen nye tanker opp.

Den første tanken som slår meg når jeg klikker meg inn på bloggen til Stina e at hun trenger en ny heading, uten juletrær…
Den neste tanken er at det trenger kanskje jeg og, en ny heading.

Stine prøver å influere, påvirke folk til å stelle i hagen.  Ja, kanskje ikke akkurat nå midt på vinteren, men å planlegge litt.  Og så sette i gang for fullt når våren kommer.

Stine liker å drive med hagearbeid fordi hun liker å ha det pent rundt seg.
Jeg liker og å ha det pent rundt meg, og ikke noe er vel så vakkert som en velstelt og pen hage  Det er liksom alt arbeidet for  komme dit jeg ikke alltid har overskudd eller lyst til å ta fatt på.
Jeg husker da vi nettopp hadde kjøpt Drømmehuset. Vi hadde hatt med oss Svigermor og Svigerfar og vist de huset. Det var en uke etter overtakelsen, vi drev med oppussing og hadde ikke flyttet inn ennå. Etter runden rundt i huset ble vi sittende på den brede trappa opp til terrassen å snakke.  “Denne hagen er ikke større enn at du klarer å holde den i orden” sa Svigermor. Helt klart et tegn på at hun ikke mente at jeg hadde klart det der vi nå bodde i Huset i skogen.
Og ja, hagen er ikke større enn at jeg, eller vi, burde klare å holde den i orden.  Den e rikke så ille, men den har helt klart forbedringspotensialer.  Kanskje får jeg det til i år?

Hagearbeid er god trening, sier Stina.
Og der har vi en grunn til hvorfor jeg ikke får gjort alt jeg har lyst til i hagen.  Jeg skal ikke drive på så at for lenge før jeg kjenner det rimelig godt i ryggen.  Og noen ganger får jeg vondt i ryggen bare med tanken på å sette i gang.  Men i fjor og forfjor hadde jeg noen aha opplevelser av at større oppgaver som å klippe ned villniset av noen klatreroser i bedet ved inngangsdøra faktisk ikke tok så lang tid eller var så slitsom t som jeg trodde I år skal jeg bli mye flinkere til å sette i gang – og til å fullføre. (Lett å tenke i januar…)

Stina får psykisk velvære av å sitte på vinteren og drømme om nye hageprosjekt.
Sorry, der er ikke jeg.

Videre sier hun at hun kobler helt av, tømmer hodet når hun driver og fikser og ordner i hagen.
Det kan jeg lettere forstå.  Gi meg et gammelt skap, litt fin maling og en pensel, og jeg er der jeg og. Rene meditasjonen.

Det er så masse spennende å lære fortsetter Stina.
Vel, jeg lærer ikke stort. Enten dør plantene jeg planter eller sår, eller så vokser de seg sterke. Lærdommen min blir mest slik; jordbær får jeg til, klematis ikke. Uten at jeg analyserer noe videre hvorfor.

Men det å dyrke min egen mat, det er jeg enig med Stina i at er gøy!  Der våkner nok noe av bonden i meg til live.  Jordbær, lilla bringebær, sukkererter og utallige krydderurter var det som ble mest vellykket i fjor.  Et år hadde jeg  virkelig en kjempeavling med grønnkål, kjempegøy!
Jeg har basilikum frø jeg har fått av miba som snart må i jorden, i går tok jeg vare på chilifrø da jeg lagde middag som jeg håper kan bli chiliplanter, og jeg har en hvitløk i krukka som har begynt å slå skudd.  De feddene skal i jorden nå og bli fine hvitløk senere i år.
OG i år skal det drinhuset monteres!

All den friske luften hagearbeidet gir meg har jeg heller ikke noe i mot. Jeg liker å være ute.

Det er sikkert også mye nytt og spennende jeg kunne ha prøvd ut i hagen.  Jeg ønsker meg for eksempel en dam… men kanskje jeg skulle nøye meg med å prøve ut noen nye planter…Ikke ha de største prosjektene

En velstelt hage gjør seg fint på bilder. Enig der, Stina. Men noen ganger er det ikke lett å få de fine bildene når du liksom må klippe vekk bilhengere, ved-kapper, umalte gjerder og tissende hunder.

Og når jeg tar meg en hagevandring pleier jeg alltid å se alt som jeg burde ha gjort…. Men i år skal det selvsagt bli annerledes…

Andrea Sveinsdottir har sånn ukens spørsmålsrunde på bloggen sin i går.  Der hun svarer på spørsmål fra leserne.
Jeg elsker å stjele slike spørsmål og svare på de.  Det kommer et eget innlegg om det senere, kanskje.

Da har vi bare igjen Isabell Raad, og der er det som vanlig ikke noe nytt.