Å skjelle ut nettroll i går førte meg opp på en 46. plass på lista, men i dag skal det på ny handle om mat og matlaging.  Som dere sikkert forstår er Kokkejævel fremdeles på bloggtoppen.  Han skriver om når Kjærest lager middag, så da må jeg fortelle om når Gamle Gubben Grå, min kjærest, lager middag.

Man trenger ikke være faglært kokk med 15 års erfaring fra et stjernekjøkken for å imponere meg kulinarisk, men det hjelper. For Gamle Gubben Grå er nettopp det, faglært kokk.  Han har  over 35 års erfaring i yrket, og selv om han kanskje ikke bare har arbeidet ved stjernekjøkken, har han arbeidet ved  Astoria, Sundøya Fjordrestaurant, Bygdøystuene og Sem Gjestegård for å nevne noen.  Nå lager han stort sett bare mat til meg.  Min egen helt private stjernekokk: Er jeg ikke heldig?

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Selvsagt er jeg blitt kresen.  Det er ikke det samme hva han serverer.  Jeg rynker på nesa over spagetti uten saus, sånn frossen ferdig lasagne og risengrynsgrøt. Men stort sett synes jeg det er sykt deilig å komme hjem og se Gamle Gubben Grå i aktivitet på kjøkkenet.  Eller ligge krøllet sammen på sofaen under pelspleddet på en dårlig dag, og plutselig høre lyder fra kjøkkenet. Luktene.  Ferske grønnsaker som kuttes. Biff som stekes i varm panne. Lyden av posen med peppersaus som åpnes.  Har ikke noe i mot Toro sin peppersaus jeg.  Er ikke så snobbete som Kokkesnobben. Gamle Gubben Grå klarer å trylle den deiligste saus ut fra en Toro-pose. (Men tror han mener Knorr sin peppersaus er bedre, bare et tips..) Man tar bare i litt stekekraft, litt rødvin, litt ekstra krydder, en fløteskvett…hva vet jeg…Himmelsk smaker det.

Gamle Gubben Grå er gull verdt for meg som absolutt ikke imponerer på kjøkkenet.  Jeg røykla hele huset når jeg skulle smelte sjokolade i mikroen, jeg har servert rosenkål til kalkunen på nyttårsaften så lite kokt at den spratt rundt i stua når folk forsøkte å stikke gaffelen i de og jeg har  svidd det som svis kan.   Jeg er utrolig heldig som traff han. Livet mitt hadde aldri blitt det samme uten han, ikke livvidden heller.  Før jeg traff han var jeg sylfide. Nå er jeg ei diger dundre på over hundre. Nå ødela jeg i kjent stil hele romantikken.  Og det var selvsagt meningen. Kan ikke bli for mye kliss, vi har jo tross alt hengt sammen i 30 år…..