Da er offisielt julegavehandling 2022 i gang. I går kjøpte jeg årets første julegave. Litt tidlig vil noen mene. 20. dag jul er først i dag og stua er fremdeles fylt opp av nisser og juletre. Men nok en gang, det er alltid kjekt med alt som er unnagjort.
Nei, det er ikke en bursdagsgave. Det er gaver det passer best å gi bort i desember eller i den kalde årstiden. Jeg kommer ikke til å si hva jeg har kjøpt, men det er liksom ikke like gromt å få ski i mai hvis dere skjønner. Så det er helt klart en julegave. Mangler bare papir, bånd og til/fra lapp. Men jeg har 11 måneder på meg til å fikse kunstferdig innpakking. Null stress!
Dette bildet er et arkivbilde. Jeg har ikke vært på isen i dag. Men jeg merket det helt tydelig da jeg var ute og gikk tur med Charlie Chihuahua tidligere i dag. Det går sakte men sikkert mot vår!
Snøen har forlatt trærne. Det er nesten varmegrader i lufta og sola skinner fra blå himmel. Er ikke det vårtegn, kanskje? Ja jeg hørte til og med småfugler som sang fornøyd!
Vel, det er nok ikke trekkfugler som har vendt tilbake. Vi er bare midt i januar og det er spådd at kulda kommer tilbake til helga.
Men vi er snart halvveis I januar. Det er ikke så lenge siden det var jul. På radioen sier de at dagen i dag er Midtvintersdagen. Dagen som er midt mellom den første vinterdagen og første sommerdag. Dagen da visstnok bjørnen snur seg i hiet for å ligge på den andre siden resten av vinteren
Resten av januar går sikkert like fort og vips så er vi i februar! Og alle vet at mars er første vårmåned! Det går mot vår og jeg gleder meg!
Jeg kjørte heis sammen med Jens Stoltenberg i Folkets Hus i Oslo en gang på midten av 80-tallet. Han kom inn i heisen jeg allerede sto i, vi kjørte de siste etasjene ned til gateplan sammen. Hva jeg gjorde på Folkets Hus? Jeg var med ei venninne som var aktiv i det lokale AUF. Hun skulle hente noe, tror jeg. Mener vi bare var en kjapp tur inn og ut igjen før vi fortsatte shoppingturen i hovedstaden.
Jeg har hatt frokostmøte med Jonas Gahr Støre to ganger da han var helseminister. Begge gangene som tillitsvalgt ved Vestre Viken.
Nå har jeg lagt alle kort på bordet, og jeg håper og tror det ikke gjør meg inhabil i å uttale meg om hvem som ikke burde bli ny sentralbanksjef. Om de som skal bestemme bryr seg om hva denne kjerringa måtte mene, er en helt annen sak.
Det har som de fleste har fått med seg kommet frem at Jens (siden vi har kjørt heis sammen er vi selvsagt på fornavn) den 24. oktober fortalte vennen Jonas at han vurderer å søke på stillingen som sentralbanksjef.
Jonas (vi som har spist frokost sammen to ganger er selvsagt på fornavn) svarer da i følge eget utsagn
Det er et tema vi i så fall ikke kan snakke om siden jeg som statsminister vil være inhabil
Det kan tenkes at Jens ikke hadde helt klart for seg hva som ligger i rollen som statsminister. At han ikke hadde helt klart for seg at det er en sammenheng mellom statsministerrollen og finansdepartementets oppnevnelse av ny sentralbanksjef. Politisk byråkrati og saksgang kan være vanskelig å forstå, og krevende å sette seg inn i.
Men siden Jens har vært statsminister selv i en 8-9 år, burde han ha litt peiling på hva som ligger i statsministerrollen. Og hvis han, mot all formodning, ikke har slik kompetanse er han da med sin bakgrunn kvalifisert til å være sentralbanksjef.?
Det finnes selvsagt en annen mulighet.
Jens befinner seg stort sett i Brüssel. Er ikke alt for ofte i gamlelandet. Kanskje han i oktober da denne samtalen fant sted rett og slett ikke hadde fått med seg at kammeraten Jonas var blitt statsminister. Slikt kan skje. Jeg skal ærlig innrømme at det er en god del fra klassen min på gymnaset jeg ikke har snøring på hva driver med i dag.
Men nok en gang; Ønsker vi å ha en sentralbanksjef som ikke har snøring på hvem som er landets statsminister?
Jeg tror at Jens vet hvilke rolle en statsminister har ved utnevnelse av ny sentralbanksjef.
Jeg tror at Jens vet hvem som er statsminister i Norge.
Gutteklubben grei, i denne sammenheng bestående av blant annet Jens, Jonas, Knut (Brundtland) og Nicolai (Tangen) begynte allerede under to private middager hjemme hos Knut i fjor å diskutere om Jens burde, kunne bli sentralbanksjef. I det første middagsselskapet var Jens en av deltakerne.
I det neste middagsselskapet var Jonas til stede og sa da at hvis Arbeiderpartiet vant valget og han ble statsminister ville han være inhabil. Altså underforstått, jeg kan offentlig ikke bidra til det.
Jeg har det siste året vært på leting etter en ny jobb. Jeg har gang på gang fått høre at jeg må bruke nettverket mitt for å skaffe meg ny jobb. Gang på gang har hva jeg kan jobbe med vært tema når jeg har drukket kaffe med venner på Kirkens Bymisjon, uten at det hjalp meg tilbake til arbeidslivet. Mulig en grunn til det kan være at jeg har feil venner. De vennene jeg drikker kaffe med på Kirkens Bymisjon er ikke statsministre, ledere i partier, eller leder av oljefondet. Ikke er de advokater eller styregrossister heller. Når jeg tenker etter er de fleste av dem utenfor arbeidslivet. Flere av de har uføretrygd.
Mulig jeg har feil venner.
“Jeg har mæktige venner!” sa tidligere LO-leder Gerd Liv Valla for en del år siden, og tenkte blant annet på Jens uten at det hjalp henne spesielt. For det er ikke å stikke under en stol at Jens har hatt mektige stillinger og har hatt mye å si for andres karriere – som Jonas, Nicolai og Knut sine karrierer. (Knut har sittet i styret til Youngstorget Eiendom, som forvalter Arbeiderpartiets eiendom).
Når Jens tok opp temaet sentralbanksjefstilling under middagen i vennegjengen i januar i fjor, kunne jo noen føle at de sto i takknemlighetsgjeld til Jens, eller i det minste skyldte han en vennetjeneste.
Stillingen som sentralbanksjef er en type stilling man ikke bør få på grunn av vennetjenester.
Jens har ikke bare diskutert muligheten for å få stillingen som sentralbanksjef i vennegjengen. Han har og ringt nåværende sentralbanksjef for å forhøre seg om hva stillingen innebar. Ikke noe uvanlig i det, men enten har Jens utrolig tungt for det eller så prøver han å påvirke den sittende sentralbanksjefen til å peke på han som en god kandidat. For han har ikke ringt sentralbanksjefen en, men hele fire ganger!
Jeg har vært med på en del rekrutteringer i min tid som tillitsvalgt. Jeg vet om en del ledere som ville se på en slik strøm av telefoner som utidig mas som ikke ville bidra til å styrke kandidatens mulighet for å få stillingen. Bare nevner det.
Jeg skal ikke uttale meg om hvem som bør bli sentralbanksjef Dette er bare noen kjerringtanker om hvem jeg mener ikke burde bli det.
Inne på bloggen sin har Vibbedille kastet ut jula for lengst og er godt i gang med å promotere påskestrikk. Skal man strikke eller perle masse ting til påske begynner man ikke i slutten av mars når påsken bare er få uker unna er hennes mantra. Og sånn driver hin og maser om de andre høytidene og årstidene og. Skal du ha en tykk, varm genser ferdig til høstkulda kommer begynner du ikke når det alt er blitt kaldt, men heller en varm dag i juli.
Vel Vibbedille, jeg håper du blir fornøyd med meg nå, for i går begynte jeg å brodere på rn nøttepose med julemotiv!
Om jeg er tidlig eller seint ute kan selvsagt diskuteres. Var det høsten 2019 eller 2018 jeg bestilte dette broderiet?
Det er mye som dukker opp når man begynner å rote…. jeg mener selvsagt rydde, i hyller og skap og denne broderipakka dukket opp fra glemselen på lørdag.
Nå er jeg i gang, og har god tid til å ferdigstille prosjektet lenge før nøttene kjøpes inn neste desember. Tror og det var smart å vente med broderinga til jeg fikk meg briller. Lettere å både brodere og ikke minst lese mønster på den måten.
Så gjenstår det selvsagt å se om denne blir ferdig innen jula 2022. Jeg har jo rn del ufullendte prosjekt liggende.
Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er så sliten i kveld. Arbeidsdagen har ikke vært så slitsom, eller har den det?
Jeg datt ned i en stol da jeg kom hjem. Gamle Gubben Grå lukket klokelig boka og så bekymret på meg. Så fikk jeg tømt ut litt frustrasjon. Satt ord på slitenheten. Fortalt at ryggen er vondere enn den har vært på lenge. At jeg er redd for at selv det lille jeg jobber nå skal vise seg å være for mye.
Og Gamle Gubben Grå gjorde for han pleier. Han lyttet til kjerringa var tom for ord. Etter å ha tømt ut frustrasjonen og hvilt meg litt tok jeg på meg piggskoa og tok med meg Charlie Chihuahua. Ut på tur. Gå litt. Kjenne at ryggen ikke er så verst, tror den alt er på bedringens vei.
Jeg jobber mindre nå nettopp fordi jeg skal kunne hente meg inn når jeg har vondt. Skal ikke på jobb før på fredag. Et par dager hvor jeg tar hensyn til ryggen så er jeg nok bra igjen. Ser litt lysere på situasjonen etter gåturer. En god lytter og en tur ut i vinternatta. Noen ganger er det ikke mer som skal til.
Yngste Sønn ønsker muntert God morgen før klokka er seks om morgenen. Jeg svarer, mest av gammel vane, at God og Morgen er to ord som ikke hører sammen. Jeg er ikke alltid så positiv tidlig på morgenen.
Jeg er ikke alene om å ikke stråle av positivitet ser jeg når jeg sveiper innom toppbloggerne for litt inspirasjon. For der blant ukemenyer og fire måneder gamle pannekaker tar Doc og Dask et oppgjør med fulle folk som ikke forstår ordet nei, Monica Vederhus klager over tannpine og Kokkejævel er ikke udelt positiv han heller.
Ida Wulff derimot er positiv. Positiv så det nesten blir for mye for meg så tidlig på morgenen. Er det virkelig mulig å være så positiv til ei matkasse? Ja selv om du får betalt for å reklamere for den?
Stine Skoli deler minner fra jula. Om hvordan hun i ren depresjon handlet juleduker på tilbud Lillejulaften, og sydde som en gal for å få kjolene til tre døtre ferdig før jula ringte inn et døgn senere. Hun rakk det med en times margin og rakk julemiddagen hos svigerforeldrene i tide. Vedder på at det var mer julestress enn julefred som preget formiddagen i det hjemmet. Jeg kjenner meg så godt igjen. Føler og på at jeg har gitt ungene mine julestress på Lillejulaften og julaften formiddag som juletradisjon.
2022 skal være året jeg endrer på det. Da skal alt være klappert og klart senest klokka 16 på Lillejulaften. Treet pynta, nissene på plass på peisen, huset gullende rent, kakeboksene struttende av hjemmelagde kaker og alle gavene kjøpt, pakket inn og levert dit de skal. Det er lov å håpe. Nissene står jo alt på peisen og juletreet er fortsatt ganske grønt. Kanskje jeg bare skal la det stå fremme? Det er ikke så lenge til advent…
Jeg begynte på dette innlegget i dag morges. Nå er det blitt kveld og arbeidsdagen er slutt. Om jeg er direkte positiv? Jeg er sliten, så jeg stråler ikke akkurat av positivitet. Men jeg er langt fra utslitt. Det er ikke noen tordensky som kommer til å ankomme Drømmehuset.
Å være litt sliten etter en arbeidsdag er bare slik det skal være. Jeg har overhode ikke noe å klage over. Ryggen er vond, men med et par dager fri nå og noen treningsøkter med ballen min så er jeg nok mye bedre. Man kommer så mye lenger med å tenke positivt.
Se på Mamma på hjul, for eksempel. Hun skriver bok om livet sitt og ga oss i går en forsmak. At dama kan skrive vet vi jo fra før, det hun delte i går var virkelig god litteratur. Livet til Vivian, Mamma på hjul, har langt fra vært en dans på roser. Man kunne fort bli både motløs og bitter av Mamma på hjul sin skjebne. Likevel klarer Vivian å formidle livsglede og positivitet midt i alt alvoret. Når barnebarna leser denne boka vil de, akkurat som vi som leser bloggen, tenke at For ei dame!! Vivian er en av de råeste kvinner jeg har blitt kjent med!
Da har jeg bare Vibbedille igjen. Og Vibbedille er bare positivitet. Kreativ, leken og aldri tom for gode ideer. Man blir jo glad bare man titter innom og ser smilende alpakkaer og fargerike Dragonfly.
Før kommentarfeltet mitt nå blir fylt opp av negative kommentarer om at jeg ikke må skrive om toppbloggerne, husk at dette bare var for å hente litt inspirasjon. Egentlig handler heller ikke dette innlegget om toppbloggerne, men mer om positive og negative tanker jeg fikk når jeg sveiper innom dem en tidlig tirsdag morgen.
I dag har jeg møtt Barndomsvenninna og vi har hatt en lang god prat. Lenge siden sist, alt for lenge. Vi har ikke hatt vår vanlige skravlestund siden før jeg dro på treningsleiren. Det var I starten av oktober. Selvsagt hadde vi mye å ta igjen, mye å skravle om. To timer gikk fort.
Da jeg gikk mot bilen støtte jeg på hun andre i Rødt. Så da fikk jeg og snakket litt politikk. Vi ble enige om å melde oss på samling for folkevalgte i april, og håper inderlig det blir et fysisk møte.
Hjemme lagde jeg gulasjsuppe rett fra posen. Enkelt og greit. Mye bedre enn å lage den fra bunnen av. Gulasjsuppe fra bunnen av var det første måltidet jeg lagde til Gamle Gubben Grå da vi då vidt var blitt kjærester. En hel masse grønnsaker som skal kuttes opp og kokes. Gamle Gubben Grå kom to timer for sent til middagen som for lengst var totalt i hjel kokt. Han skyldte på at trikken var forsinket!!! (Det gikk trikk hvert kvarter – og nei, det var ikke en alvorlig trikkestans på Sognsvannsbanen den ettermiddagen.) Denne eldgamle historien ble selvsagt utbrodert og fortalt til Yngste Sønn mens vi spiste.
Etter middag trente jeg litt med ballen min. Ja du leste riktig. Jeg bruker den faktisk mer enn jeg skryter av her.
Så ble det mer skravling. Datteren ringte. Det ble en lang, hyggelig prat som vanlig. Vi er gode på skravling vi to.
Gamle Gubben Grå smiler fornøyd. I dag har kjerringa fått skravla fra seg og kommer ikke til å skravle hull i hodet hans.
Mandagen er godt i gang. Gamle Gubben Grå har reist på jobb. Jeg har fri. Frokosten er spist og jeg er halvveis i min andre tekopp. Har tatt en runde med støvkluten og ryddet avisene fra julaften vekk fra aviskurven i stua. Tror ingen noen gang fikk lest de. Charlie Chihuahua har fått resten av søndagsmiddagen. Snart skal vi ut på tur.
Nyhetene på radioen er preget av smitteverntiltak, strømpriser og oppløsing av Viken.
Jeg har noen forslag til Jonas og co når det gjelder de endringene av smitteverntiltak som de har varslet denne uka. For det første, opphev skjenke-stoppen. Fordi om Omnicom spredde seg bra på et julebord på Aker brygge, sprer det seg ikke noe mindre om festene skjer i privat regi hjemme hos folk. Jeg har ikke noe som helst tro på at folk blir flinkere til å holde meteren på private fester, heller tvert i mot.
Ja da. Det er forskjell på å samle flere hundre på et utested og maks 20 i et privat hjem. Men skal man stenge utestedene bør man og stenge alle skoler og barnehager, for skoler og barnehager er steder hvor smitten florerer.
Nei, jeg mener ikke at man skal stenge skoler og barnehager. Gjør man det må man av praktiske grunner stenge ned hele samfunnet. Det siste vi trenger nå er en ny nedstenging. Barn og unge er de som på mang måter har vært mest skadelidende under pandemien. De som går ut av grunnskolen nå til våren har hatt store deler av ungdomsskoletiden sin på teams. De som går ut av videregående har hatt en enda større del av sin skolehverdag foran en skjerm på jenterommet. Det kan ha hatt en negativ innvirkning på hvor mye de har fått ut av undervisningen.
Når vi er inne på skolen, la oss snakke om lærerne. Disse stakkars individene som vaser i smitte, og som ikke får “fri” når de er nærkontakter til noen som er smittet. Som ikke får karantene som alle andre folk, men kun fritidskarantene. Altså at de må gå på jobb som vanlig, men være i karantene på fritiden. Vi har lest mye om dere i media i det siste. Det som ikke har kommet like godt frem er at dere ikke er alene. Dere er i samme bås som alle andre som blir sett på som samfunnskritiske yrker. Som radiografer, sykepleiere, leger, gravferdsarbeidere og jeg tror faktisk også smittesporere.
Bartendere og servitører er ikke samfunnskritiske yrker. Jeg tror mange av de som arbeider i disse yrkene hadde vært sjeleglade om de hadde kunnet gått på jobb, om de så hadde måtte holde seg i karantene på fritiden. Hadde de fått gått på jobb hadde de i det minste sluppet å ligge våkne og lure på hvor de skulle ta pengene til husleia og strømregninga fra.
Strømregninga ja. Prisene på strøm er så høye at man bør tenke seg godt om før en koker seg en kopp te eller tar seg en god varm dusj. Strømprisene er et klassisk eksempel på hvordan det kan gå når man overlater samfunnets infrastruktur til markedskreftene. Når Frp i dag leverer et forslag på stortinget om maks-pris på strøm, er det et forslag som bryter med den politikken partiet har stått for. Dette er jo partiet som mer enn noen andre er opptatt av å la markedskreftene rå
Å overlate nødvendig infrastruktur til markedskreftene er så feil politikk som det kan bli. Norge produserer den reneste strømmen i Europa, og den billigste. Produksjon av vannkraft er langt mer rimelig enn å produsere energi i kullkraftverk og lignende som man gjør mange steder i Europa. Men selv om Norge i praksis er selvforsynt med egenprodusert billig norsk vannkraft, har vi hatt den dyreste strømmen i Europa de siste ukene. Forklaringen på det er st prisen på kull og olje til kraftproduksjon i Europa er så dyr. Du må være rimelig innskrenka i hodet for å finne det fornuftig.
Når jeg og leser at kraftprodusentene her i landet “sparer” på vannet i magasinene. De vil ikke sende rimelig strøm ut på markedet nå, selv om prisene er så høye at regjeringen har sett seg nødt til å gå inn å gi støtte til strømregninga til samtlige av landets husstander. Nei kraftprodusentene vil vente til kraftprisene i markedet blir enda bedre ( det vil si høyere) slik at de får enda mer i fortjrneste. Ønsket om profitt er altså langt viktigere enn å gjøre det samfunnsansvaret de faktisk har med å skaffe landet den strømmrn de trenger.
Når man da tar med seg at de aller fleste kraftprodusenter i Norge er eid av det offentlige, ja da blir det hele enda mer uforståelig for sånne folk som meg. Folk med innebygd logisk sans. For når det offentlige via diverse strømpakker sponser strømmen for det norske folk slik at kraftprodusentene kan holde prisene på et kunstig høyt nivå, slik at de offentlig eide kraftprodusentene kan høste ut maks profitt – av offentlig støtte…. Beklager, men er det bare jeg som ser at det er en logisk brist her?
Ja, jeg kjenner til reglene i det Europeiske kraftmarkedet og til ACER. Det er flere år siden jeg sto på torget og delte ut flygeblad og advarte mot ACER. Ingen, eller nesten ingen, hørte på meg. Det kom ikke til å bli slik jeg og de andre i Rødt advarte mot. Vel, det ble verre enn det selv vi trodde. Daglig ser jeg folk fra både Høyre og Fremskrittspartiet klage over strømprisene, selv om det har vært en ønsket og villet politikk fra disse partiene.
Dumt å kritisere sittende regjering for resultatet av deres egen politikk. Det er ikke lett å si opp internadmsjonale avtaler den forrige regjeringen inngikk. Det er ofte både kostbart og vanskelig å rette opp i andres feil. Tid tar det og. Kritiser ikke den sittende regjering for feil dere selv har gjort.
Når vi snakker om feil den forrige regjeringen gjorde, ja da går tankene fort kil kommune- og regionsreformen. Og altså den tredje av dagens nyhetssaker; oppløsningen av Viken.
For de som ikke er herfra er Vikrn det nye storfylket rundt Oslo. Regjeringen Solberg slo sammen de gamle fylkene Østfold, Akershus og Buskerud til et storfylke Viken. Viken strekker seg fra svenskegrensa ved Halden til langt opp på Hardangervidda. Det er en region som hverken har historisk samarbeid, likhetstrekk i forhold til bosetningdmønstet næringsliv eller kultur. Og Viken er stort, alt for stort. Jeg vet, jeg er jo fylkespolitijer i nettopp Viken med varaplass både i fylkestinget og samferdselskomiteen. Sitter i styret til Viken Rødt gjør jeg og.
Nå er spørsmålet. Skal vi oppløse hele Viken. Gå tilbake til de tre gamle fylkene slik det var før? Gjøre om feilen Solberg regjeringen gjorde. På mange måter er det fornuftig. Solberg-regjeringen gjorde en stor feil. Nå har vi muligheten til å rette den opp.
Samtidig har vi dvidx av en halv milliard av fellesskapets midler på denne sammenslåingen. En oppløsing vil koste det samme. Er det riktig bruk av fellesskapets midler? Svi av rn milliard på frem og tilbake?
Jeg har ikke konkludert hva jeg mener innerst inne. For det blir og feil å si at siden Solberg regjeringen allerede har sløst bort drn halve milliarden så kan vi nesten ikke ta oss råd til å rette den opp. Hva slags signaler ville det gi? Bare man sløser bort nok penger på tull kan vi ikke rette på feil dom er begått? Tror ikke det er riktig signal å gi verken til sittende eller fremtidige regjeringer.
Saken skal opp til behandling I ekstraordinært kommunestyremøte den 27.1 Da får Ringerike kommune svidd av 86.000 kronet ekstra på politikerhonorar. Slik fortsetter vi å tulle bort fellesskapets midler. Kanskje er en halv milliard her og en halv milliard der så mye å bråke om….
Søndagsmiddag. Ordet gir assosiasjoner til mors kjøttkaker, skinkestek med surkål, eller benløse fugler. Og dessert! Skikkelig mat laget fra bunnen av. Mat det gjerne tok halve dagen å lage. Slik var det i min barndom. Er det flere som kjenner seg igjen?
Jeg vet ikke hvordan det er hos dere, men her I Drømmehuset har Søndagsmiddag som begrep mer eller mindre forsvunnet. Søndagsmiddagen skiller seg ikke nevneverdig fra middagen på en mandag eller en torsdag.
Eller når jeg skal være ærlig er ikke det helt sant. For svært ofte det siste året har Søndagsmiddagen vår sett sånn ut. Så og i går.
Pizza, bestilt og hentet hos Peppes eller en av de andre pizzastedene i Hønefoss. Godt, og enkelt. Men det har lite av den klassiske søndagsmiddagen over seg.
Det er ikke pizza eller annen take-away hver søndag. Langt der i fra! Forrige søndag var det kalkun med mye godt. God gammeldags Søndagsmiddag inne hos Svigermor. For to uker siden samlet vi ungene her til pinnekjøtt. Også en Søndagsmiddag som får godkjentstempel – selv om det ikke var dessert.
I innlegget Søndag.. skrev jeg om det å lage engler I snøen, og at det er en aktivitet jeg har lyst til å ta opp igjen nå som jeg har blitt så sprek. Eller kanskje ikke så veldig sprek, men jeg har i det minste blitt sprekere og funnet ut hvordan jeg skal komme meg opp igjen fra horisontalen på bakken.
Solliv som er en fornuftig dame mente at jeg kanskje burde bruke den rene hvite snøen til tepperens i stedet. Eller muligens i tillegg til snøengler. Hun virket absolutt ikke negativ til den ideen. Så I innlegget Hva ville du valgt? spurte jeg leserne mine om hva de ville ha valgt. Tepperens eller snøengler. Svaret var entydig. Alle valgte engler.
Selv om noen hevdet at man ikke kunne velge vekk husarbeid til fordel for husarbeid. Vel, i dag er det søndag. Da jeg gikk på søndagsskolen lærte jeg at søndag var hviledag, og hviledagen skal man holde hellig. Jeg er sikker på at samtlige av mine tidligere søndagsskolelærere ville mene at engler hører mer hjemme på en søndag enn tepperens. Klart man kan velge vrkk husarbeid til fordel for engler på en søndag!
Gamle Gubben Grå, Charlie Chihuahua og jeg har vært ute å gått søndagstur. 4 km, og selv om gradestokken viste bare noen få kuldegrader var det surt. Planen min var at jeg skulle legge meg på plena og lage en snøengel når vi kom tilbake til Drømmehuset. Så kunne jeg gå inn til sofa, pelspledd og et sprakende peisbål etterpå.
Og som dere ser av bildet over lagde jeg snøengel! En lubben og fin snøengel.
Det fristet ikke å legge seg ned da jeg sto ute på plena med snø langt oppover leggene. En ting er selve englelaginga. Sprelle litt med beina og veive med armene burde gå greit. Det var det å komme seg ned og opp igjen. Vi bor midt i et boligfelt. Veien går rett forbi hagen uten noen beskyttende hekk. Det er ikke så mye trafikk eller då mange dom går forbi, men det er noen. Det et og flere eiendommer som har fritt innsyn til vår lille hageflekk. Ville jeg gi naboene den formen for underholdning? Eller enda verre, risikere at en velmenende nabo ringte 113. Hvis denne kjerringa velter seg overende i snøhaugen er vel slag eller lårhalsbrudd en mer sannsynlig grunn enn behovet for å lage engler?
Så jeg feiga ut!
Jeg gikk opp på trammen. Der fikk jeg hjelp av denne lille karen til å lage snøengel så jeg kunne dele bilde på blogg.
