Et skifte på toppen….

Jeg har ramle ned fra 9. plassen til en 10. plass i dag. Bloggen ble nedprioritert i går til fordel for valgkampinnspurt og familieselskap.  Det er viktig å ha de riktige prioriteringene.
Det var muligens feil prioritering i går, for når fem av de ni bloggene over meg på lista ikke blogget hadde det muligens vært mulig å avansert oppover på lista hvis jeg hadde postet ett innlegg til eller to.
Så dere som ikke blogget i går kan godt la det være i dag og. Lettere for meg å avansere mot toppen.

Doc og Dask svikter ikke.  De leverer.
I går minnet Doc og Dask oss om at det er 20 år siden 11.9.
Vi husker vel alle den dagen. 11.9.2001.
Jeg hadde hatt nattevakt. Lå og småsov på sofaen i stua i Huset i skogen.  Resten av familien var på jobb, barnehage eller skole.  Radioen sto som vanlig på på kjøkkenet.
Mens jeg lå der og småsov fikk jeg med meg at de snakket på radioen om et fly som kjørte inn i ei høyblokk, eller var det muligens flere? Vel, i min halvsovende hjerne konkluderte jeg med at det måtte være en episode av Radioteateret på radioen.
Når jeg ble litt mer våken fant jeg det merkelig at dette hørespillet aldri tok slutt. Til slutt registrerte hjernen  at det faktisk var en nyhetssending, garantert utvidet.  Langsomt gikk terrorangrepet opp for meg i all sin gru.

Eldste Sønn var 6 år den høsten. Hadde akkurat begynt på skolen.  Han hadde en livlig fantasi, og levde seg ofte inn i ting han så på TV: Gamle Gubben Grå og jeg fant raskt ut at vi ikke skulle fore han med TV-bildene.  Så i Huset i skogen nøyde vi oss med radio-nyheter så lenge Eldste Sønn var våken den dagen og de påfølgende.
Tusen takk til læreren på skolen som syntes det var påkrevd å vise alle TV-bildene av fly som krasjet i bygninger og folk som hoppet i døden for en gjeng førsteklassinger ikke bare en gang men i flere skoletimer. Mulig det hadde vært greit å forsikre seg om at vi foreldre var enig i dine pedagogiske ideer akkurat på dette punktet?

Monica Vederhus fortsetter lørdagskvelden der fredagskvelden sluttet. TV kos i stua med venner på besøk og pizza. Stille og rolig og akkurat slik Monica vil ha det.

Vibbedille deler link til et strikka sjal.
Jeg elsker sjal og ulltepper og alt jeg kan pakke meg inn i.
Hun sier at sjalet hun deler link til minner om et sjal som var moderne og på alles pinner for en del år siden.
Jeg husker det sjalet, tror jeg. Hvis det var et sånt sjal som du begynte med en maske, og økte utover for hver omgang.  De ble strikket av flerfarget garn i sånne store nøster.  Jeg strikket et sånt – eller det er vel ett av de halvferdige prosjektene som ligger ett eller annet sted i kjelleren.

Vibbedille ja. Gå inn på dette innlegget.   Hun selger armbånd hun lager selv til inntekt for nye tenner. Tenna er som kjent ikke en del av kroppen og dekkes ikke av felleskapet på samme måte som når du skader et bein eller ei nyre.

Du kan og spørre pent om hun vil lage armbånd etter ditt helt egne ønske.  Jeg har ønsket meg et med “felleskap fungerer” i rødt og svart.  I går fikk jeg melding og bilde om jeg var fornøyd med hvordan hun hadde løst den oppgaven.
Det var jeg!!! Dette kommer til å bli brukt mye. Gleder meg til det kommer i posten. Og når jeg leste innlegget en gang til i dag, så jeg at jeg ikke hadde vipset penger til porto, kun til armbånd. Det var en forglemmelse, Vibbedille. Vipser portoen i dag. (Må bare ut i bilen etter telefonen).

Kanskje det er flere som ønsker seg armbånd. Dette blir den nye trenden, sann mine ord,

Da er det bare Mamma på hjul igjen. Hun troner øverst på bloggtoppen i dag. En plass hun ærlig og redelig har fortjent. For Mamma på hjul tror jeg er hele Norges favorittblogg.
Sønnen til Mamma på hjul var så forutseende at han så at den topplasseringa ville komme, og kjøpte røde roser til mammaen sin for å gratulere med topplasseringen før han stakk til besteforeldrene sine for å tilbringe helgen der.

Lag dere en fin søndag – her lukter det nystekte rundstykker. Det skal bli godt med frokost og enda en kopp te.

 

 

 

 

Fredagskos…..

Koseligere enn dette blir det ikke, folkens!  Alle toppbloggerne som gidder å blogge deler fredagskos og familiehygge. Nå har vi det koselig, dere.

Ja, ikke Vibbedille da.  Hun er opptatt av å strikke gresskar. Eller det er vel koselig det og, men det inneholder ikke mat….. Eller rett skal være rett. Vibbedille strikker ikke gresskar. Hun deler bilder og link til oppskrift på strikkede gresskar. Vibbedille har bare sløva – helt til hun fikk greie på at det lå en pakke på posten og ventet på henne.  Da ble det fart på dama.

Jeg har avansert fra 11 til 9. plass, og som dere ser av bildet var det fredagskos også i Drømmehuset.  Partilederdebatt på TV; finnes det noe bedre å bruke en fredagskveld på?
Da jeg delte bildet på snapchat var det noen som spurte om det var rose’ vin i glasset, men jeg kan selvsagt betrygge folka med at vinen i glasset selvsagt var rød…..

På min vei mot toppen passerte jeg to blogger. Martine Halvs og Spis og spar. De har ikke kommet med noe nytt så jeg kan ikke konkludere med at mitt innlegg om Butlere var mer engasjerende enn reklameinnlegg for kjøkkenutstyr og egen podkast.

Av de 8 bloggene som ligger over min er det bare halvparten, fire stykker, som har evnet å fornye seg. Så siden vi alt har tatt for oss Vibbedille er det kun tre igjen. Tre stykker som skriver om fredagskos og nesten ikke noe annet.

Den mest spennende fredagskos-menyen står Doc og Dask for. Strilasushi for skeptikeren Dette var en oppskrift jeg virkelig fikk lyst til å prøve, og som jeg tror kunne slå an her selv om folk ikke er så begeistra for sushi.
Jeg lærte også noe nytt av å lese Doc og Dask i dag.
Sushi betyr marinert ris, og kan like gjerne inneholde varmebehandla kjøtt (tempura maki) som rå fisk (ura maki med ris ytterst og futo maki med tang ytterst). Faktisk så er det veldig vanlig med kylling eller and.

Dask som står for matlagningen denne fredagen hos Doc og Dask stopper ikke der. Hun lager sin helt egne futo maki hvor hun byttet tang med bacon, ris med kjøttdeig.

Jeg viser oppskrifta til Gamle Gubben Grå som ikke er noe fan av sushi. Det går litt sakte opp for han hva jeg snakker om. Han har hørt ordet sushi, og har allerede alle piggene ute. Står der med snurpet munn som en 4 åring og er negativ. Men når det langsomt får opp for han at jeg ikke snakker om tang og rå fisk, men derimot bacon og kjøttdeig, er han straks mer positiv. Ja, dette må vi prøve en kveld.

Gå inn og sjekk oppskrifta du og, fungerer sikkert helt greit som lørdagskos og.

Monica Vederhus koser seg i heimen en fredagskveld. Fyll og fest er byttet ut med gullrekka på TV og Solo i glasset. Snart skal hun krype til sengs med ei god bok. Livet er bra.
Fredagskvelden behøver ikke være mer enn det.

For noen, ganske mange, år siden skulle “alle” på jobben på byen en fredagskveld.  Vi hadde planlagt det et par uker, og jeg som da bodde i huset i skogen 50 km fra Hønebyen skulle overnatte hos kollega-venninna mi her i byen.  Alt var fiksa og tilrettelagt, og jo nærmere vi komfredagen jo mer steg stemningen på jobb.  Dette skulle bli en kveld vi sent kom til å glemme!

Jo nærmere vi kom fredagskvelden, jo mer begynte jeg å grue meg.  Ikke fordi det ikke var kule folk jeg skulle feste med, ikke fordi jeg ikke trodde jeg kom til å få det gøy og ikke fordi jeg ikke synes det var helt greit å overnatte hos kollega-venninna. Men rett og slett fordi jeg var sliten.

Jeg hadde tre relativt små barn på den tiden. Pendlet 5 mil hver vei til jobb og var engasjert tillitsvalgt.
Så fredag morgen ankom jeg jobben uten bag og penklær. Jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle ikke være med på byen.
Når kvelden kom, og de andre var på byen satt jeg i gyngestolen foran TVn og så på Gullrekka. Jeg følte meg litt gammel, men kjente godt etter og fant ut at akkurat da var det ingen andre steder jeg ønsket å være enn i gyngestolen foran TVn sammen med familien.

Da er det bare Mamma på hjul igjen.  Der i huset er det “Hjemme alene helg”  Mannen har dratt for å feire ett eller annet og blir borte hele helga.  Mamma på hjul har alle ungene hjemme, selv han som har flyttet ut . Det lukter fredagstaco og huset er fult av liv. Kan man ha det bedre?

Nå håper jeg alle får en fin lørdag. Jeg skal ta siste innspurt på valgkampen med en siste dag på stand på torget. Etterpå samles hele slekta til hyggelig samvær.  Det skal bli kos.

Butlere stigende trend

Dere kjenner alle til butleren.

Dere vet den tjeneren som har fått skylda for å være morderen i mang en kriminalroman.

Tradisjonelt hadde butleren ansvaret for vinkjelleren, de mannlige tjenerne og ynglingens-oppdragelse. Det vil si de unge guttene i familien sin oppdragelse. Først og fremst den eldste sønnen, han som gjerne var den som skulle overta godset, bedriften eller hva som nå skapte rikdommen som gjorde at familien hadde råd til å holde seg med butler og andre tjenestefolk.

Når jeg hører ordet butler, tenker jeg på britiske TV-serier hvor handlingen utspiller seg I første halvdel av 1900-tallet. Og ja, jeg trodde helt klart at butlere var en utdøende yrkestittel.

Stor var derfor min overraskelse når jeg leser at det finnes i dag (eller i det minste i 2014) 10.000 butlere bare i England. Og enda større blir min overraskelse når jeg leser at det er en dobling av antall butlere fra 2007 til 2014.

At tjenerskapet øker, at flere folk tar seg råd til å anskaffe tjenere, er ikke det et tegn på at forskjellene i samfunnet øker? Forskjellen fra de dom har råd til å leie seg en butler og de som må tjene til livets opphold som andres tjenere?

Er det en utvikling i riktig retning? Er detvslik vi ønsker at samfunnet skal utvikle seg?

Sliten, men fornøyd…

Det har vært litt mye møtevirksomhet denne uka. 12 timer både på tirsdag og i går. Politikk er gøy, men noen ganger er det utrolig godt å få luftet hodet litt.

Så i dag ble det tur!

Tok med meg Gamle Gubben Grå og labbet i vei.  Hele 7,5 km sto det på skrittelleren når vi kom tilbake til bilen.

Det var godt, men du hvor jeg kjenner det både i ankel, kne og rygg!  Tror det blir en rolig kveld på sofaen med beinet høyt, ellers kan det bli en vond dag på valgkampstand på torget i morgen.

Fikk ikke medhold…

For første gang var samtlige i kommentarfeltet mitt uenig med meg.  Så i innlegget her tok jeg øyensynlig feil. Ok, så gir jeg meg. Hundespy og kokebøker er mer interessant enn plastisk operasjoner, hotellovernattinger og eksotiske reiser. Jeg fikk faktisk for første dag på en stund en liten stigning i antall sidevisninger i går, og holder meg fremdeles på en ellevte plass. Ja, så da kaster jeg meg over disse toppbloggerne også i dag.

Fire av de har ikke fornyet seg, så da er det seks igjen.

“Hun ønsket ikke å dø, men hun ville ikke leve.” 

Sitatet over er hentet fra Martine Halvs sitt innlegg.  En utrolig sterk setning. Jeg tror mange som forsøker å ta sitt eget liv har det på den måten. Det er livet de ønsker å komme vekk fra, ikke døden de lengter i mot.
Det forteller meg at livet noen ganger er i tøffeste laget. Det kan være vanskelig å leve opp til alle krav og forventninger, ikke minst de man har til seg selv.

Når jeg snakker med unge mennesker av i dag er jeg utrolig glad for at jeg vokste opp på 70- og 80-tallet. At jeg vokste opp i en tid da man ikke måtte være perfekt på alle områder. Du behøvde ikke være den beste i klassen, ta deg best mulig ut fra alle vinkler, ha den mest spennende fritiden og ferier å dele på sosiale medier.
Som ung voksen var det helt ok å bli hjelpepleier, butikkansatt eller snekker. Ingen spurte de hva du skulle studere videre før du var ferdig med din første utdanning.
Det var ok å møblere med avlagte møbler fra barndomshjemmet eller fra gamle besteforeldre.  Og du behøvde ikke ha terrassen til Stine Skoli foran en nybygget millionvilla for å kunne ta i mot gjester.

Jeg tror også det var litt mer innafor og si at livet ikke gikk på skinner. At man kunne fortelle i venninnegjengen at livet ikke var helt ok, og få hjelp og støtte i vennegjengen.
Jeg vet ikke, kanskje var jeg bare heldig med valg av vennegjeng.

Monica Vederhus skriver også om psykisk helse.
Hun sier at hun endelig har klart å overvinne angsten. Hun frykter på en måte ingenting lenger, hun har fått så mye erfaring med at ting faktisk løser seg skriver hun og har sluttet nesten helt med og bekymre seg for fremtiden. For første gang i livet har hun senket skuldrene og er for første gang glad i seg selv.  Angsten har sluppet taket, og klumpen i magen har forsvunnet.
Åpenhet er løsningen i følge Monica. Det tror jeg på. Det å tørre å åpne opp om det som er vanskelig. Tørre å søke hjelp, og tørre å ta i mot hjelp.

I går var jeg i kommunestyret. Der var det en ny representant, en vara fra ett av de andre partiene som jeg ikke hadde sett før. I en pause gikk jeg bort til henne for å si hei, og for at hun skulle føle seg inkludert.  Jeg vet hvor vanskelig det kan være å møte i kommunestyret for første gang.

Hun ristet som et ospeløv, og fortalte at hun absolutt ikke hadde det bra. Hun slet med angst og hadde hatt angstanfall før hun gikk på møtet, men hun ville så gjerne møte når hun var innkalt. Det var viktig for henne, og hun håpet hun klarte å gjennomføre hele møtet.  “Det skal gå bra hvis jeg bare sitter her på plassen” sa hun flere ganger, antakelig mest til seg selv. Jeg tilbød meg å hente kaffe til henne, men nei hun hadde vann. Jeg gikk videre.  Det virket som om det at jeg, et fremmed menneske fra et annet parti snakket til henne heller økte angsten enn roet den.

Litt senere i møtet sa Ordføreren plutselig at denne representanten var neste mann på talerlista til å komme opp på talerstolen.
Jeg ble virkelig overrasket. Turte hun å gå på talerstolen? Det virket som om det var mer enn tøft nok å møte i kommunestyret. Det er sjelden representanter går på talerstolen førstegangen de er i kommunestyremøtet. Det kan være et relativt stort steg å ta steget opp på talerstolen selv for mange av de mer erfarne.

Hun entret talerstolen. Armene var korslagt foran henne og opp på skuldrene som om hun holdt rundt seg selv.
Og så holdt hun et innlegg ingen av oss som var i salen noen gang kommer til å glemme.
Temaet var handlingsplan mot mobbing, og om vi skulle ha et eget mobbeombud i kommunen.
Hun fortalt med fast stemme hvor mye det kostet henne å stå på den talerstolen mens kroppen skalv og tårene hennes rant.
Hun fortalte at hun var blitt mobbet  gjennom skoletiden, men at ingen trodde henne. Og at det var grunnen til at hun slet med sosial angst  i  dag.
Hun fortalte om handlingsplaner mot mobbing og fine ord på papir som overhode ikke hjalp for den som ble mobbet. Hun fortalte at når hun og mobberen ble tatt inn på et kontor, du vet fikk snakket sammen, shake hands og nei mobberen hadde aldri ment å mobbe. Og så var alt liksom bra. Det hadde ikke foregått mobbing. Læreren, de voksne og skolen kunne slappe av. De hadde fulgt retningslinjene, handlingsplanene mot mobbing.
Alt var i den skjønnest orden Case Closed – ingen trodde henne og mobbingen kunne fortsette som før.

Det var nok ikke bare hos representanten på talerstolen det ble felt tårer under det innlegget.
Salens tøffeste representant fikk mange lovord etter det innlegget. I neste pause var det nesten kø ved plassen til representanten for å gi henne en god klem, klappe henne på skuldra og si bra jobba.
Nei, det ble ikke noe vedtak om eget mobbeombud i kommunen. Det ble vedtak om et eget temamøte så kommunestyret kunne få informasjon om hva som i praksis ble gjort for å forhindre mobbing ute på de forskjellige skolene.
Jeg er usikker på om det kommer til å bidra til å stoppe mobbing, men det bidrar kanskje i litt større grad til å få fokus på problematikken enn en handlingsplan som støver ned i en skrivebordsskuff.
Det viktigste i går var dog representanten som ga resultatet av langvarig mobbing et ansikt, ga oss alle en tankevekker vi nok ikke vil glemme på en stund.
Jeg tror også at representantens åpenhet, det at hun tok steget opp på talerstolen og ga oss sin historie hjalp henne. Ikke minst på grunn av den respekten, varmen og sympatien hun ble møtt av fra samtlige politikere.

Vibbedille har begynt å hekle en “lappeteppe-kåpe” i sånne bestemorslapper (er det det det heter?) Vel, det kunne jeg godt ha tenkt meg og. Men da må jeg jo hekle en haug med lapper, og det kommer nok bare til å bli nok et aldri fullendt prosjekt. Så jeg lar det være.

Doc og Dask satt ute i shorts til bortimot 9 i går i en varm september.
Jeg kom sent hjem fra kommunestyret i går. Var ikke hjemme før nærmere klokka halv ti.  Gamle Gubben Grå lagde middag når jeg kom hjem. Kalvestek, grønnsaker, nydelig saus og fløtegratinerte poteter. Vi hadde27 års bryllupsdag. Etter middagen trakk vi ut på terrassen sammen med Yngste Sønn. Tok med oss vinglasset fra middagen og ble sittende i den varme septemberkvelden til klokka var over 23.30.  Herlig!
Nei, jeg føler ikke på dommedag og klimakrise fordi om jeg har noen fine septemberdager.
Vi er nok relativt enige der, Dask og jeg.

Mamma på hjul irriterer seg over bananfluer. Vi er ikke så plaget av det akkurat nå, men sånne småkryp kan være utrolig irriterende. Jeg håper Mamma på hjul får has på de små plageåndene. Her går jeg for drap og ingen nåde.

Da er det bare Kokkejævel igjen. Den nye boka hans kommer i dag. Løp og kjøp! ….eller la det være valget er ditt.

Jeg har noe jeg skulle ha sagt…..

Er det lov å si at jeg savner Sophie Elise og Isabell Raad?  Vel. jeg gjør det. Det var liksom litt mer glamour og stil over det når disse damene herjet bloggtoppen med ville fester, hotellovernattinger i egen by og dyre reiser. I dag deler toppbloggerne, de 10 over meg på lista, innlegg om hundespy, kjøttkaker og strikkevotter. Ja hvis de i det hele tatt publiserer noe som helst.
Tidene forandrer seg.

Riktignok deler Monica Vederhus bilde fra en fest, men det er ikke noe glamorøst med det. Heller tvert i mot. Men modig det er du Monica, modig og beintøff. Å dele det bildet står det respekt av!

Nei, nå er det husmødrene som har overtatt bloggtoppen. Her er reklameinnlegg på kjøkkenmaskiner og kokebøker og en oppramsing av hele slektas tannlegetimer.
Tidene forandrer seg.

Jeg savner Isabell Raad og Sophie Elise

 

 

 

 

 

Middag i Drømmehuset

Jeg vet jo at dere alle virkelig har ventet på litt matinnlegg fra denne kjerringa. Og i dag har jeg laget middag fra bunnen  av  og deler gladelig oppskrifta med dere.

Den deilige suppa dere ser på bildet heter Tydalsuppe og jeg fant oppskrifta i et gammelt Lev landlig dom jeg kjøpte på Fretex for en tid tilbake.

Jeg søker opp suppa og ser at den samme oppskrifta verserer flere steder i litt forskjellige variasjoner, så jeg deler oppskrifta.

1 kg kjøttdeig
3 stk store paprika
3 stk middels store løk
1 stk purreløk
2 l iter vann
3-4 blokker med buljong
Krydder, pepper, hvitløk-og naturell Tine smøreost( 1 av hver )

Stek kjøttdeig og kutt opp paprika, løk og purreløk.
Kok opp buljongen og ha i ovennevnte, la koke i 20 minutter.
Bland 2 ts salt, 1 ts pepper, 1 ts malt ingefær og 1 ts muskatnøtt.
Bruk litt av det på kjøttdeigen når den stekes, resten smakes til på slutten.

Ta litt av suppekrafta og rør inn osten i før du heller ostekraften tilbake i suppa.  Etter at du har tatt i oste  skal suppa ikke koke.

Serveres med godt brød til. Her i huset vil det si hvitløksbaguetter.

God suppe, rask å lage. Kommer nok til å ha denne flere ganger.

En engasjerende dag…..

Ah, bena høyt og ryggen strak etter en lang og begivenhetsrik dag. Starta på rådhuset klokka 09.00 i går og forlot rådhuset litt før 21.

Først var det møte i Adhoc-utvalget som skal se på strukturen på Helse- og omsorgstjenester i kommunen. Tanken var at vi skulle sluttføre arbeidet vårt i går.

Vel, det ble en livlig debatt. Vi var i utgangspunktet innstilt på å ha to alternativ, men nå ble det plutselig om å gjøres om å enes om ett forslag. Jeg følte meg ganske ensom om ikke å ønske consensus. Eller, jeg kunne godt gå for enighet jeg, hvis bare de andre var enige med meg!  Jeg synes jeg har gitt og gitt, men nå hadde jeg ikke mer å gi. Når jeg så skisserte hva de som sto for det andre forslaget måtte gi seg på for at vi skulle oppnå enighet og det var blankt NEI! ja da ble valget lett for meg. Da blir det to alternativ.

Denne saken må arbeides med frem mot kommunestyret den 30.9.  Jeg føler et stort press for å ro dette i land. Det skal holde hardt!

Så var det tid for befaring med Hovedutvalget. Først skulle vi til det nye omsorgssenteret som er klart for innflytting. Det har blitt skikkelig fint! Tok et bilde i inngangsområdet og av noen av lampene fra Hadeland Glassverk som går igjen i hele bygget.  De er laget som kopier av lampekupler man fant på loftet på det gamle sykehjemmet da man tømte det før det ble revet. Originalene er nok fra tidlig på 60-tallet

Etterpå dro vi til den nye legevakta som åpnet ved påsketider. Jeg har jo vært der før, men da kom jeg via  ambulanseinngangen på båre og fikk liksom ikke dannet meg et inntrykk av stort mer enn taket og fargene på veggene. Fint med en ordentlig omvisning.

Så bar det videre til nok et nytt omsorgsbygg. Nå en bolig for psykisk utviklingshemmede. Utrolig lekkert her og, men hadde i grunn alt for liten tid. Vi måtte snart være tilbake på rådhuset. Det var satt opp alt for stramt program på disse befaringene. Synd for de som vil vise frem et sted de er stolt over

Var tilbake på rådhuset ett på fire og det weboverførte møtet i Hovedutvalget kan begynne. Fordi det hender folk logger seg på for å se disse møtene live er det jo greit at vi er på plass. Samtidig var det meningen at vi skulle hatt tid til en liten spisepause før kameraet ble skrudd på. Vel, i dag ble det å trøkke bsguett med kyllingsalat i munnen mens kameraet filma.

Skal ikke mase om alle sakene. De var ikke så mange, og heller ikke så interessante. Stort sett orienteringer uten noen debatt.

Hvis du reagerer på at salen ser rom ut er det fordi vi har møtene i Hovedutvalget i kommunestyresalen. Den er så stor at vi får holdt forskriftsmessig avstand.

Vel det var en sak jeg vil nevne.  Vi har et sykehjem på Nes I Ådal.  Det er et tettsted rundt fem mil nord for Hønefoss, men fremdeles i Ringerike kommune. Mange av sykepleierne der nærmer seg pensjonsalder eller har gått av med pensjon i år. Flere er sykemeldt. Det er et godt arbeidsmiljø og sykemeldinger er ikke relatert til arbeidsmiljø så vidt jeg har forstått. Vel, det er altså vanskelig å rekruttere sykepleiere til dette sykehjemmet og det var dette som var oppe som orienteringssak i Hovedutvalget.

Jeg synes de ikke har forsøkt hardt nok for å få i tak folk. De har ikke brukt ekstra lønn som lokkemiddel, kun i forhandlinger hvis folk søker.  De har overhode ikke tenkt kreativt. Det er vanlig å gi noen goder når man forsøker å rekruttere helsearbeidere til distriktene.  Men jeg har en ide om at det hadde passet administrasjonen bra å kunne legge ned sykehjemmet på Nes, eller i det minste gjøre det om til omsorgsboliger . Jeg har blitt styrket i den troen om en ønsket nedleggelse gjennom arbeidet I Adhoc-utvalget.

Forslag til vedtak var å ta saken til orientering. Jeg leverte forslag til vedtak som lød:

Hovedutvalget ser med bekymring på situasjon på Nes.

Hovedutvalget forventer at man har et offensivt rekrutteringsarbeid med de virkemidler man finner hensiktsmessig for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse.

Forslaget ble enstemmig vedtatt.  Nå kan jeg etterspørre hvordan det går med rekrutteringen på neste møte og hvilke virkemidler man har tatt i bruk. Fornøyd med meg selv.

Håper dette fører til at vi får flinke søkere. Er du sykepleier, har lyst til å bo landlige fjord og fjell i ei bygd med ny skole, ny stor matbutikk og trivelige folk ikke nøl med å løpe og søke.

Nå var det bare et møte igjen denne dagen. Styremøte i Rødt med gjennomgang av sakene til denne ukens kommunestyremøte.  Ikke de helt store sakene det hellet, men  jeg må vel forberede et innlegg i et par saker. Det kommer jeg tilbake til.

Tolv timer etter at dagen startet kunne jeg settene hjemover. Det var godt  og etter å ha stappet i meg tre pølser med lefse skravlet jeg politikk på utpust og innpust til Gamle Gubben Grå beordret meg til sengs.

Leppe-sove-maske?????

NB! BILDE ER ET ILUSTRASJONSFOTO!   BRUK IKKE DAGKREM SOM SOVEMASKE FOR LEPPER NB!

Jeg er på en 11.plass i dag. En plass opp fra i går.  Den som jeg har passert på min vei oppover er Cathrine Ruth, og det er hennes innlegg som får overskriften i dag.  For vet dere at det finnes sovemasker for lepper????  Cathrine Ruth reklamerer i sitt innlegg for “Lip sleeping Mask”  Den finnes i fire forskjellige smaksvarianter, bær, grapefrukt, sitronsorbet, og godteri og tryller såre og sprukne lepper mye og fine i løpet av kun en natt.
Jeg lærer stadig noe nytt.

Det var tirsdag i går, og det er den dagen Martine Halvs tenker tanker. Ti tanker for å være nøyaktig.
Som kjent tenker denne kjerringa mange tanker om så mye hver dag. Men nå altså til Martine sine tanker.
Hun tenker på genserne hun selger til inntekt for kreftforeningen.
Skuffer meg litt at Kreftforeningen ikke var like positiv til Vibbedilles armbånd.

Martine tenker også på en tannkrem hun kjøpte da hun bodde i Stockholm. Link og greier, skikkelig reklame. Martine savner Stocholm hvor hun bodde i fjor vinter. Nå flytter hun snart til USA:
Innimellom savner jeg Oslo enda det er over 30 år siden jeg bodde der.  har ingen av tannkremene jeg kjøpte da.

Reklamen slutter ikke der. Det må jo og reklameres for treningstøy. Rabattkode og greier.
Jeg kommer ikke til å benytte meg av den. Det er vel få om ingen som er mindre opptatt av treningstøy enn meg. Mascara og vippeserum som hun reklamerer for er heller ikke varer jeg kommer til å svi av penger på. Heller ikke boka til Martine Halvs, men det har kanskje mer å gjøre med den store haugen med uleste bøker som fremdeles ligger på hjørnebordet i stua.

Så flyr tankene til Martine videre. Tenk at det alt er 7. september.
Jeg synes og det er rart at sommeren er over. Jeg synes den liksom ikke har startet før den er over. Har sikkert noe med at jeg labba rundt med rullator til langt ut i juli.

Martine lurer på om det alltid har skjedd så mye ekstremt i verden som det har gjort det siste året, og om det bare er et tegn på at hun begynner å bli voksen at hun får det med seg.
Svaret på det spørsmålet er et rungende JA!
Men jeg er enig i at det er sykt at i Texas kan en far voldta sin egen datter og få nesten 100.000,- om hun prøver å ta abort etter seks uker.

Martine slår videre fast at forkjølelse er smittsomt, og alltid har vært det. Så Dagbladet burde ha spart seg krigstypene i helgen. Så enig, så enig.

Martine har og noen tanker om vennskap. Om dårlig samvittighet fordi man ikke klarer å dekke de behov enkelte i vennekretsen har.  Jeg forstår hva hun mener. Jeg har ryddet litt i vennekretsen. Ikke det at noen venner har gått i søpla, bare det at jeg har funnet ut at det er noen jeg ikke trenger å være så tilgjengelig for. Noen som tapper meg for energi og sjelden gir noe energi tilbake. For meg er et vennskap tosidig. Begge bør få like mye ut av det – på sikt. Når jeg sjeldnere enn før er sammen med dette mennesket og alt hver gang dreier seg bare om henne og hennes utfordringer ja da føler jeg for hver gang at det er greit at det har blitt litt mer avstand mellom oss. Greit for meg.
Jeg har flere fantastiske venner jeg vil gå gjennom ild og vann for, og som jeg vet ville gjøre det samme for meg. De verner jeg om, selv om det er flere av de jeg verken snakker med eller ser så veldig ofte. Trenger jeg de vet jeg at de bare er en telefon unna.

Vi hopper raskt videre til Doc og Dask.  Der har det og vært skjønnhet som har stått i fokus. Ansiktsmaske.  Nøyde seg ikke med bare leppe-maske der i gården.
Når jeg leser toppbloggerne i dag forstår jeg at det må bli litt skjønnhet og velvære i dag. Passer egentlig ganske bra for jeg er ganske gåen etter gårsdagen. (Kommer innlegg om den etterhvert.) Tar det litt ut på dagen når Gamle Gubben Grå har reist på jobb og jeg har huset for meg selv.

Monica Vederhus har klart å se en hel film nesten uten å sjekke telefonen.
Gud hvor avhengige vi er av den lille dingsen.

Mat fra bunnen er oppe på en 7. plass.  Jeg tok feil. Plukkfisk var middagsmaten til 3.228 familier i går.
Det ble riktignok slått av Spis og Spar og hennes kyllingruller som 5.062 familier lot seg friste av.
Her i huset var det pølser som ventet meg da jeg kom hjem litt over klokka 21.
I dag skal vi ha Tydalsuppe fra en oppskrift jeg har funnet i et blad.  Det er jeg som skal lage middag, så kanskje kommer det et suppeinnlegg.

Vibbedille skal hekle, men sier ikke hva.  Vel, jeg strikker bjellekrans. Ja når jeg har tid ti lå strikke da. Lenge siden sist jeg strikket en maske. Blir nok ikke noe håndarbeidsinnlegg fra meg i dag.

Ida Wulff reklamerer for matkasse. Har aldri prøvd konseptet, men har hørt om mange som er fornøyd. Er nok ikke helt vår greie.

Stine Skoli har ikke kommet med noe nytt innlegg, men har du ikke klikket deg inn og sjekket terrassen hennes MÅ du gjøre det. Den er helt rå!!!!
Når vi er inne på oppussing… Mamma på hjul har lyst til å pusse opp. Mannen er ikke like lysten på det, men til helgen reiser han bort…  Jeg tror det fort kan utspille seg en thriller inne hos Mamma på hjul i helgen. Her er det lurt å følge med.
Hm… Gubben sa at han skulle jobbe i helga. Kanskje jeg også skulle ta fatt på et oppussingsprosjekt?…

Da er det bare Kokkejævel igjen. Han forbigår jeg i stillhet. Det er best slik. Jeg har både bøker og kokebøker nok.

 

 

 

Jeg er solgt……

Det var det jeg visste, barberhøvler og gebiss selger dårlig. I dag er jeg helt nede på en 12. plass.  Og at det er gebisset eller i det minste barberhøvlene og ikke min feil er jeg overbevist om.  Andrea Sveinsdottir som ga meg ideen om å skrive om barberhøvler er helt nede på en 14. plass.  Sånn går det når en ikke fornyer seg!

Mat fra bunnen og Martine Halvs har heller ikke fornyet seg. Likevel ligger de over meg. Å skrive om sykdom, slik Martine gjorde i sitt siste innlegg gir alltid klikk, så jeg forstår hvorfor hun ligger godt over meg på lista. Men at Mat fra bunnen fikk 3.586 lesere til å lage spagetti bolognese til middag er mer uforståelig. Vel, nok om det. I dag kommer hun til å rase nedover på lista. For hvor mange lar seg friste av plukkfisk? Nei skal du hente middagsinspirasjon på blogg gå heller til Spis og spar, hun kan friste med kyllingruller.  Ja, Spis og Spar er også godt over meg på lista, faktisk helt oppe på en andreplass.

Cathrine Rutn er bedre. Jeg skroller et stykke nedover for å finne ut hva hun er bedre av uten å bli klokere. Vel, god bedring. Håper du kommer deg raskt.  Eller blir det feil?
Cathrine Ruth skriver at hun er veldig forsiktig med å gjøre for mye. Det har gått bra i et par dager nå, men hun vil ikke ta noen sjanser.  Kanskje er Cathrine Ruth lurere enn meg. Kanskje er hun litt vel forsiktig.
For når jeg har vært i dårlig form, syk, utslitt, knekt ankel eller hva som nå har feilt meg og jeg føler at energien er tilbake, ja da går jeg på og gjør så mye jeg orker – og kanskje litt til.  Man merker det jo når batterilageret er tomt.
Ja, jeg vet. Det er jeg som er dum. Men jeg må liksom benytte anledningen når jeg har energi så jeg får gjort mest mulig.
Var jeg stygg mot Cathrine Ruth nå?  Vet ikke, men det var hun som skrev at hun var veldig forsiktig

Monika Vederhus hadde og en god dag i går.
Hun tok på seg et antrekk som gjorde at hun ble lagt merke til og dro ut i verden for å glede andre.
Jeg tror hun tenker litt som meg. Benytt deg av de gode dagene og håp at det bli flest av dem.

Monika skriver at skjønnheten kommer innenfra. Føler du deg bra stråler du, selv i rare klær. Jeg tror hun har helt rett.
Litt usikker på om jeg akkurat stråler på dette bildet men, men…..

Vibbedille selger armbånd for å få råd til nye tenner.   Gå inn og sjekk.  Hun har så mange lekre armbånd, selv om det er en del utsolgt nå.  Tipper hun produserer nye på løpende bånd.

Jeg synes jo at det er galt at man må ty til salg av hjemmelagde smykker eller andre kreative løsninger for å fikse tannhelse. Men frem til vi får ordnet en tannhelsereform på stortinget er det slik den sittende regjeringen ønsker at det skal være. Forskjells Norge i all sin prakt.
Visste dere forresten at man holdt på å få til gratis tannhelse for alle en gang på 1920-tallet, men at sterk lobbyvirksomhet fra tannlegeforeningen fikk stoppet det.

Doc og Dask baker eplemuffins. Det var en god ide!!
Yngste Sønn kom hjem med to store poser epler fra Høvdingen på lørdag. De burde brukes til noe. Kanskje burde jeg bake eplemuffins? Men det blir ikke i dag. Jeg skal ha første møte på rådhuset klokka 9 i dag og etter en del møter og befaringer regner jeg med å tilbringe tiden med politikk en 12 timers tid. Så jeg tror ikke det blir noe baking på meg i dag, men kanskje i morgen?

Ida Wulff er opptatt av “Jakten på kjærligheten” Svigerinna hennes er en av deltakerne som jakter på en bonde. Selv er hun over ørene forelsket – i den lille sønnen sin. (Ja og litt forelsket i samboeren og…)

Jeg så ikke Jakten på kjærligheten i går. Jeg sto og frøs på et fortau i Storgata i Hønefoss sammen med tre menn. Og nei, det var overhode ikke noe jakt på kjærlighet i det. Vi var fire politikere fra fire forskjellige partier som ble stående å prate sammen etter et dialogmøte hos Sykepleierforbundet, SV, SP, Høyre og Rødt. Egentlig litt fint.

Vi hopper raskt fra politikken til grunnen til overskriften, nemlig bloggen til Stine Skoli!!
For som så ofte før når Stine Skoli viser frem noe fra hjemmet sitt så er jeg solgt.  Den dama har virkelig en utpreget evne til å lage det lekkert rundt seg.  Har dere sett den terrassen?  Jeg virkelig elsker den!! Hadde ikke Gamle Gubben Grå vært en så fornuftig og jordnær type hadde jeg sikkert vært ute å revet terrassen vår før frokost.   Men det må nok bli med drømmen – i det minste en god stund…
Fy fillern så lekkert!!!

Mamma på hjul har også lyst til å pusse opp. Hun vil rive en vegg og ommøblere. Regner med hun er i full gang med å rive veggen lenge før gubben hennes kommer hjem fra jobb i dag. Bind veggen fast til rullestolen og gi bånn gass, så er det problemet løst….

Da har vi bare Kokkejævel igjen. Han forbigår jeg som vanlig i stillhet. Det er best slik.

Nå må jeg stikke, rådhuset og ikke minst politikerne venter. Det første vi skal kaste oss over er den endelige sluttføringen av strukturutvagets innstilling på hvor vi skal ha sykehjem i fremtiden.
Det blir en spennende dag.