Jeg har ramle ned fra 9. plassen til en 10. plass i dag. Bloggen ble nedprioritert i går til fordel for valgkampinnspurt og familieselskap. Det er viktig å ha de riktige prioriteringene.
Det var muligens feil prioritering i går, for når fem av de ni bloggene over meg på lista ikke blogget hadde det muligens vært mulig å avansert oppover på lista hvis jeg hadde postet ett innlegg til eller to.
Så dere som ikke blogget i går kan godt la det være i dag og. Lettere for meg å avansere mot toppen.
Doc og Dask svikter ikke. De leverer.
I går minnet Doc og Dask oss om at det er 20 år siden 11.9.
Vi husker vel alle den dagen. 11.9.2001.
Jeg hadde hatt nattevakt. Lå og småsov på sofaen i stua i Huset i skogen. Resten av familien var på jobb, barnehage eller skole. Radioen sto som vanlig på på kjøkkenet.
Mens jeg lå der og småsov fikk jeg med meg at de snakket på radioen om et fly som kjørte inn i ei høyblokk, eller var det muligens flere? Vel, i min halvsovende hjerne konkluderte jeg med at det måtte være en episode av Radioteateret på radioen.
Når jeg ble litt mer våken fant jeg det merkelig at dette hørespillet aldri tok slutt. Til slutt registrerte hjernen at det faktisk var en nyhetssending, garantert utvidet. Langsomt gikk terrorangrepet opp for meg i all sin gru.
Eldste Sønn var 6 år den høsten. Hadde akkurat begynt på skolen. Han hadde en livlig fantasi, og levde seg ofte inn i ting han så på TV: Gamle Gubben Grå og jeg fant raskt ut at vi ikke skulle fore han med TV-bildene. Så i Huset i skogen nøyde vi oss med radio-nyheter så lenge Eldste Sønn var våken den dagen og de påfølgende.
Tusen takk til læreren på skolen som syntes det var påkrevd å vise alle TV-bildene av fly som krasjet i bygninger og folk som hoppet i døden for en gjeng førsteklassinger ikke bare en gang men i flere skoletimer. Mulig det hadde vært greit å forsikre seg om at vi foreldre var enig i dine pedagogiske ideer akkurat på dette punktet?
Monica Vederhus fortsetter lørdagskvelden der fredagskvelden sluttet. TV kos i stua med venner på besøk og pizza. Stille og rolig og akkurat slik Monica vil ha det.
Vibbedille deler link til et strikka sjal.
Jeg elsker sjal og ulltepper og alt jeg kan pakke meg inn i.
Hun sier at sjalet hun deler link til minner om et sjal som var moderne og på alles pinner for en del år siden.
Jeg husker det sjalet, tror jeg. Hvis det var et sånt sjal som du begynte med en maske, og økte utover for hver omgang. De ble strikket av flerfarget garn i sånne store nøster. Jeg strikket et sånt – eller det er vel ett av de halvferdige prosjektene som ligger ett eller annet sted i kjelleren.
Vibbedille ja. Gå inn på dette innlegget. Hun selger armbånd hun lager selv til inntekt for nye tenner. Tenna er som kjent ikke en del av kroppen og dekkes ikke av felleskapet på samme måte som når du skader et bein eller ei nyre.
Du kan og spørre pent om hun vil lage armbånd etter ditt helt egne ønske. Jeg har ønsket meg et med “felleskap fungerer” i rødt og svart. I går fikk jeg melding og bilde om jeg var fornøyd med hvordan hun hadde løst den oppgaven.
Det var jeg!!! Dette kommer til å bli brukt mye. Gleder meg til det kommer i posten. Og når jeg leste innlegget en gang til i dag, så jeg at jeg ikke hadde vipset penger til porto, kun til armbånd. Det var en forglemmelse, Vibbedille. Vipser portoen i dag. (Må bare ut i bilen etter telefonen).
Kanskje det er flere som ønsker seg armbånd. Dette blir den nye trenden, sann mine ord,
Da er det bare Mamma på hjul igjen. Hun troner øverst på bloggtoppen i dag. En plass hun ærlig og redelig har fortjent. For Mamma på hjul tror jeg er hele Norges favorittblogg.
Sønnen til Mamma på hjul var så forutseende at han så at den topplasseringa ville komme, og kjøpte røde roser til mammaen sin for å gratulere med topplasseringen før han stakk til besteforeldrene sine for å tilbringe helgen der.
Lag dere en fin søndag – her lukter det nystekte rundstykker. Det skal bli godt med frokost og enda en kopp te.