Heia Plumbo

Snart på tide og benke seg forran TV, n å se på finalen i Melodi GrandPrix. Jeg har ikke fulgt med på delfinalene. Syns det blir litt mye. Mn finalen vil jeg ha med meg. Eldstegutten er storslagen Plumbofan så det er helt klart hvem man skal holde med. Datteren har vært Plumbogal lenge og det er ikke fritt at selv jeg innimellom har nynnet litt på Møkkamann Etter spelemannsprisutdelinga og kulturelitens hat reaksjon, men s Madcom og Kaisers dårlige oppførsel helt ble oversett har jeg fått enda mer sympati for de folkelige gutta fra Svelvik. 

Freddan

Fredag og lønningsdag. Kjøleskap og matskap er fyllt opp. Vi har spist en deilig middag uten å ha stått på høde i fryseren. Det er rødvin i glasset. Minstemann og Gubben sitter i TV stua og koser seg med film. Eldste sønn på 16 er ute på ungdomsklubb. Datteren med sambo  har jeg snakket med. Alt vell der og -og frifredag på de og.

Har snakka med modern.  Alt vell i barndomshjemmet. Søstern skulle ta helgevasken der og bake kake til morsdagen.  Jeg lovte å vaske neste helg. Sliter med at Mamma ikke klarer alt selv.Hun har vært klippen som har ordna alt for oss, passa unger bakt kaker, og vasket gulv som en flyvende tornado. (Var ikke det Ajax reklamen?) Har ikke problemer med å hjelpe til. Jeg har problemer med å venne meg til tanken.

Fyller rødvinsglasset på nytt. Eldste sønnhjemme. Film snart slutt. Snart leggetid for Gubben og meg. Endelig Freddan….

Jeg – en trimmer

For tredje dag på rad har jeg vært ute og gått tur. I dag i lag med ei fra tjukkasgjengen. Vi gikk samme runden som jeg og hunden hadde på mandag. Men denne dama tok ikke så mange snuse og tissepauser som hunden min, så turen ble unnagjort 20 minutter raskere enn sist.  Tempoet var med andre ord litt raskere – men jeg ble ikke andpusten og klarte godt å snakke mens jeg gikk.

For meg er ikke det en selvfølge. Jeg er i ellendig form. Har i grunn alltid vært det pga en medfødt hjertelidelse, og ingrodd latskap,

Har aldri trent i hele mitt liv. Hater alt som kan smake av organisert trimming og hater at folk ser meg utslitt og pesete. Rart at jeg skulle falle så for dette trimopplegget til Tjukkasgjengen, men jeg virkelig liker konseptet. Ser at det har tatt av litt her i byen og nå. I morgen er det to klokkeslett det er folk ute å går på.  SÅ BRA!!!

Fra å ha 7 medlemmer på lørdag er det nå 51 – og selv om jeg ser at noen av de innmeldte er sprekere enn meg, så skal jeg fortsette å være med for dette er lystbetont trening.

 

Politiker in spe…

I dag er det på nytt et møte i Hovedutvalget for Helse omsorg og velferd.  Jeg er den eneste representanten fra vår liste og med untak av ei jente fra Unge Høyre så er jeg den eneste som ikke har mange  års erfaring i rådhusets korridorer.  Sakspapirene er lest og jeg mener at jeg har satt meg rimelig godt inn i sakene vi skal diskutere.  Helsepolitikk har jeg god greie på. Jeg har arbeidet i helsesektoren de siste 21 åra. Jeg er frikjøpt tillitsvalgt for medlemmer ved 4 sykehus. Jeg har sittet i styret ved det lokale sykehuset. Jeg er vant til å snakke i forsamlinger. Jeg er flink til å få frem hva jeg menr. Jeg er vant til å bli lyttet til når jeg sier noe.

Men i dette utvalget er mine meninger av liten interesse. Gamle gubber ser overbeværende på meg og tiltaler meg som om jeg skulle v’re ung og totalt uten erfaring. Hersketeknikk utøves på intrikate måter. Damene er  med to untak, sure og misstenksomme. I min korte karriere som politiker har jeg følelsen at det er viktigere å hølde på plassene, possisjonene sine enn å få til gode løsninger.Jeg har ligget lavt og prøvd å lære så langt, men jeg tåler ikke å bli utsatt for hersketeknikk. Det får frem det værste i meg.

I dag vil jeg ha svar på hvorfor kommunen har valgt å leie inn et konsulentbyrå til å utrede en sak som egentlig var ferdig utredet.Hvorfor et ferietilbud som i utgangspunktet var tiltenkt barn fra vanskeligstilte familier nå skal gjøres om til et tilbud til de familiene som har best råd. Hvorfor rapportene deres etterlater flere spørsmål enn svar og hvorfor  man ikke ser sammenhenger som  er tydelige for alle som kan tenke lengre enn nesa rekker.

Første treningsøkt

Tenk at en tjukkas som meg har vært ute og trent i dag!  Ja, jeg vet at det bryter med imaget mitt, men det var utrolig godt.

Det møtte ikke opp flere tjukkaser så hunden og jeg tok turen alene. Kanskje kommer det flere neste gang. Antallet medlemmr på Facebooksiden øker sakte men sikkert.

http://www.facebook.com/#!/groups/341238245897134/

Vi, fortsatt jeg og hunden, startet fra Tippen, det mest kjente gatekjøkkenet i Hønefoss og gikk langs elva på den nye gangveien bak krematoriet og over til Petersøya

. I går var det “Kom deg ut dagen” i regi av turistforeningen, og de holdt til på Petersøya så stien rundt øya var godt opptråkka. Ved benken ved elvebredden var det fullt av stokkender. som kom svømmende mot land da de så meg. Neste gang må jeg huske å ta med noe brød til dem.  Vi rundet neset på øya, sa hade til stokkendene som hadde fulgt oss og gikk innover vika mot kirkestua. Krysset vika der det bare er myr og gikk stien oppover mot Søndre park.

Forlot Søndre Park via “Slottet”, speidernes eneste hus i Hønefoss nå etter at de solgte speiderhuset, og siden jeg trente tok jeg meg ikke tur til å mimre for mye over en svunnen speidertid. Tok bakgatene over løkka ned til idrettsplassen.

Gikk inn i skogen igjenn ved det gamle ungdomsherberget. Hva er det der nå mon tro?

Hører skrikene fra AKA arena. Hunden blir redd, Hvorfor skriker de sånn? Godt spørsmål. Vi fortsetter langs elva gjennom Sjongslunden.. Det begynner å bli skumt og litt trolsk stemning.

Kommer ut av sjongslunden på andre sida av stadioen og tar den nye gangveien oppover til byen. Passerer flomsteinen og er snart i sentrum..

En rask spasertur gjennom sentrumsgatene og vi er snart tilbake ved bilen.

En time og 20 minutter gjorde godt og jeg fikk energi noe som trengtes etter tre nattevakter. Hundenløigger nå sliten, fornøyd og litt forvirra forran peisen. Foruten den daglige morgenturen har far hatt han med på ett par timers tur. Han var så vidt kommet inn døra før mor dro han med ut i et par nye timer – og som ikke det var nok tok største gutten han med på en løpetur forran sparken en time etter mors tur.

 

 

 

 

Jeg skal begynne å trene…

Jeg  erså langt fra noen treningsidiot som det går ann å bli. Imaget mitt er stor, feit og med en Cola i umiddelbar nærhet. Vekta viser ett tresiffret tall,  og noe treningsstudio har jeg aldri vært innenfor veggene på langt mindre vurdert passivt medlemskap.

Trening var det siste jeg tenkte på da jeg satt og klikket litt rundt på dataen i kveld.  Har oppdaget bloggverden den siste måneden og finner mye interesant.  Så der ute i bloggverden fant jeg linken til denne siden

http://www.facebook.com/groups/305132792862047/r

Dette var midt i blinken for meg. Litt mer knotting på dataen viste at det fantes en underavdeling på mitt hjemsted med få støttemedlem og liten aktivitet. Det syns jeg var litt trist – den manglende aktiviteten altså. Så jeg meldte meg inn, og satte av tid og sted for førstetreningsøkt og dristet meg til å innby andre Tjukkaser jeg kjenner til å bli med.

Så nå er jeg – i tillegg til alt det andre jeg fyller tiden min med også treningsarrangør.
Det hadde jeg aldri trodd.

Feit, flott frue forbanna og frustrert

Da en litt brisen Plumbosolist kallte Madcom gutta for Moccamann ble det full storm på sosiale medier. Det ble krisemøter i NRK: og uttalelsen var i alle medier, aviser, TV, nyheter.radio. Kultureliten fikk rødvinen i halsen og Plumboflasker ble satt ut i kulda.

Madcom kaller deltagere i etTV 2program i beste sendetid for Grisefeite, og ingen hever et øyelokk. Er det slik at feite folk kan hetses, stigmatiseres og trakkaseres uten at noen reagerer?

Jeg har et godt spekklag, veier mer enn jeg sikkert bør, men liker ikke å bli sammenlignet med en gris av den grunn. (Jeg har ikke noe prinsippielt i mot griser, men….. ja, du skjønner sikkert hva jeg mener.) Jeg syns at trakkasering av mennesker på grunn av deres kroppsform er like sårende, stigmatiserende og krenkende som å trakkasere folk på grunn av deres hudfarge. Form og farge. Ganske likt ikke sant?

Utsagnet til Madcom sangeren var sårende. Men jeg er minst like krenket av at dette utsagnet ikke skapte en liten mediestorm, ikke et eneste krisemøte og knapt har blitt kommentert i sosiale medier

LIVSFASER

Jeg er midt i førtiåra. Gubben snart 50. Eldstejenta har flyttet hjemmefra og har fått seg samboer. Nr to går på videregående og yngstemann skal konfirmeres til våren.. Jeg kan like det eller la vær, men sannheten er nok at jeg er blitt middelaldrende.

Tar det ikke så tungt. Livet som førtiåring er feiende flott. Jeg er voksen. Trygg på meg selv.  Kveldsvakter og helgejobbing til to foreldre går sin gang, tiden med barnevaktkabalen er for lengst over. Kan dra å handle uten å måtte ha med tre trøtte barn som  maser surver og krangler etter en lang dag på barnehage og skole. Trenger ikke 70 liters ryggsekk  fyllt med tørre sokker, ekstra bukser og 6 par votter til hver av barnafor å dra på dagstur på skauen.  Småbarnslivet har sin sjarm, men jeg trives bra som tennåringsmamma.

Interesante samtaler med flotte tenkende ungdommer og unge voksne gir meg perspektiv i livet. Gleder meg overkoselige samtaler med den voksne datteren og mor-datter dager helt uten krangling og tennåringsopprør. Litt tennåringshormoner på gutta, men de er flotte kloke gutter og stemningen i heimen er stort sett rolig og harmonisk. (Når ikke gubben og jeg tar en liten diskusjon da, men vi orker ikke det så ofte lengre heller. Er gått lei av å krangle om de samme tinga de siste 20 åra.

Men når ungene mine nå er blitt store, og jeg har deffinert meg som middelaldrende betyr det at foreldregenerasjonen min har blitt gamle. “Hvordan er det med foreldrene dine?” er ofte spørsmålet når man har kaffebesøk av barndomsvenninner. Det er ikke mange år siden foreldre bare var et tema når vi sammenlignet hvem som hadde de mest håpløse foreldrene. Nå er det omsorg og bekymring over de forskjellige foreldrenes helsetilstand som er temaet.

Nå er jeg heldig. Både foreldre og svigerforeldre er spreke og ved god helse alle fire. Men man ser jo at de eldes. Tempoet er litt lavere. Tankene går saktere. Fokuset flyttes.  De følger ikke så godt med i livene våre lengre.  Hva er naturlig aldring og hva er alderssløvhet eller begynnende demens?

 Fra å hatt foreldre som passet på oss da vi var små, var vårt støttemanskap med barnepass og praktisk hjelp er vi nå kommet dit at vi må gi praktisk hjelp til dem. Være deres støttemanskap.

Det er skremmende. Alderdom er nesten som et tabu i en verden hvor alle skal være unge, vakre og vellykkete. Gamle damer som skal betale i og har pengepungen nede i portnomeen,nedi i håndvesken, nede i handlenettet er morsomt på TV, men ikke når det er din mor på handletur med deg. Det er vondt når du ser de lete etter noe de har forlagt, se de bli mer og mer engstelige mens de leter på mer og mer usansynlige steder. Vondt når du hører angsten i stemmen deres når de forteller deg på telefon at de føler at de surrer. Forstår hva de er redde for, og ikke helt vite hva du skal svare.

Hva skal man som pårørende gjøre, og hva kan man ikke gjøre noe med uten å være der å støtte, oppmuntre og tilrettelegge.