God morgen!  Jeg har hinket meg en tur på do, med rulator. Tar ingen risiko. Nå sliter jeg med å finne roen igjen, så hvorfor ikke blogge litt?

“Hvis du er en av de som ikke har det så bra, så hør meg nå – det vil bli bedre. Vær god mot deg selv. Så god du kan. Om det er å gå en tur. Liten eller stor. Om det er å danse til god musikk.” sier Eline på bloggen Eline redder verden litt. Jeg forstår hva hun mener i innlegget “Psykiske problemer forsvinner ikke selv om sola kommer” som hun er på plass nummer 100 med i dag.  Men  Eline, jeg tror det blir lite både med tur og dans på denne kjerringa de neste ukene.

Redneckfrue er på plass nummer 99. Hva er det med disse fruebloggerne? Har disse kvinnene ikke sin egen identitet? Må de liksom definere seg selv ut fra mannen og hans stilling? Jeg tror aldri jeg har sett en mannlig blogger skape identiteten sin ut fra hvem kona er. “Mannen til hun som strikker” eller “Flyvertinneherren” finnes liksom ikke på blogghimmelen.

Ellers ville Redneckfrue fortelle oss et godt tips. Det er smart å tømme alle vanntanker i campingvogna før vinteren. Ja, hun har sågar med bildebevis på hvorfor det er lurt….

Adalsjente på 98. plass har et innlegg fra før påske. En slik spørsmålsrunde. Jec heier litt på henne, for hun bor i nærområde mitt. Ung jente på AAP som ønsker at hun en gang skal klare å arbeide 100%.

Arbeidsutprøvingen min derimot blir nok lagt på is en stund. Når jeg leser meg opp på trimalleolær fraktur, som er den skaden jeg har i ankelen finner jeg følgende: Det er en dansk side, men jeg regner med at danske og norske knokler gror ganske likt.

• 6 uker: Legen din vil fjerne støpselet.
• 9 til 12 uker: Du kan gå tilbake til kjøring.
• 2 til 4 måneder: Enkelte limping er normal.
• 3 til 4 måneder: Du kan vanligvis gå tilbake til normale aktiviteter, unntatt sport.
• 4 til 6 måneder: Du kan vanligvis gå tilbake til sportsaktiviteter.

Det er ikke uvanlig at noen mennesker tar opptil 2 år for å få en fullstendig gjenoppretting og returnere alle normale aktiviteter uten halt.

Altså, gips i 6 uker. Det vil si til 31. Mai. Gamle Gubben Grå må være privatsjåfør frem til tidligst 21. juni. Akkurat det gleder jeg meg ikke til å fortelle han…jeg kommer til å halte til bortimot august,  og kan vanligvis først da begynne med normal aktivitet. Sport kan jeg begynne med rundt midten av oktober. Så det blir ikke noen skauturer på meg før snøen kommer, og da bør jeg kanskje la være?

Siden det beinet er langt fra bra i utgangspunktet så kan jeg vel se for meg at jeg fremdeles halter meg gjennom livet når vi skriver 2023..  Det blir litt Fillern i dag og….

På 97. plass har Ole tatt ordet igjen. Han er jo dom vi alle husker en covid-19 skeptiker. I dette innlegget tar han for seg boka til en svensk lege for å bevise sine påstander.  Ikke nok med det, hsn kopierer inn halve boka. På engelsk så klart. Sorry folkens, men jeg orker ikke lese og oversette hele teksten for så å plukke den fra hverandre.

Har og følelsen av at de fleste bokanmeldelser som vil komme fra meg de neste ukene vil bli mer skjønnlitteratur. Ja, for om ikke noe annet bør jo bokhaugen på hjørnebordet bli litt mindre….

Kjærlighetsterapeuten på plass nummer 96 viser et tegn man kan gi hvis man vil varsle om at man lever i et voldelig forhold og trenger hjelp.  Det er mange som har fått en tøffere hverdag nå dom landet stenger ned.

Sånt skal ikke fleipes med. Og jeg har verdens snilleste Gamle Gubben Grå som aldri vil legge hånd på meg, men det er ikke å stikke under en stol at de neste ukene vil bli tøffe for både Gubben og meg. Vi kommer til å tilbringe mye tid sammen. Og jeg kommer til å se på arbeid som skal gjøres og som ikke blir gjort når jeg mener det skal gjøres.

Jeg er ikke lett å være sammen med når jeg trenger hjelp, og mener at de rundt meg bør være tankelesere. Jeg hørte når jeg snakket med Gamle Gubben Grå på telefon i går at han liksom ikke ser frem til å få meg hjem. For vi kommer til å møte en del utfordringer i hverdagen. Ja, sånne praktiske utfordringer.  Samtidig vil ei inmobil kjerring sette begrensninger også for hva Gubben kan gjøre. Det blir ikke noen hyttetur på hytta med utedoen langt nede I lia på noen uker på oss. Ingen av de fotturene vi har planlagt blir noe av..

Jeg synes faktisk synd på Gamle Gubben Grå.  Han hørtes fortvila ut når vi snakket om de praktiske utfordringene.

Nei nå er foten litt mindre vond, så jeg tar en liten dupp. Det er fortsatt et par timer til frokost. Vi blogges.