Gamle Gubben Grå har vært utrolig flink i dag og stått ute i solsteiken og kappet opp vinterved. Dere vet hva man sier, veien varmer flere ganger. Og i dag har nok den veden varmet Gubben nesten mer enn den kommer til å gjøre en iskald januarkveld. Det er sjelden svetten siler når vi sitter i stua, men jeg tror det har silt noen liter svette der ute på gårdsplassen. Jeg vet ikke. Jeg har klokelig holdt meg unna.

Jeg mer følte enn så at Gamle Gubben Grå var sliten, varm og sur da han var en tur inne i Drømmehuset sånn litt før 16.30 og så meg dormende på sofaen. Jeg hørte noe mumling om middag før han gikk ut igjen og døra ble lukket litt hardere enn strengt tatt nødvendig. Så ikke Gubben at jeg var opptatt med skjønnhetssøvnen?

Vel, jeg fant det smartest å kanskje kreke meg opp av sofaen og starte med litt middagslaging. Det var en enkel oppgave. Jeg hadde en pose Pasta Bolognese i fryseren. Tar knapt et kvarter å varme.

Når jeg så Gubben rydde sammen vedksppen, kaste arbeidstaker og sette seg til rette I kurvstolen på trammen forcen røyk var jeg lynrask. Middagen var ferdig om maks fem minutter. Likevel stakk jeg ut til Gamle Gubben Grå  med et dessertglass med hjemmelaget, iskald Rabarbragranita.

Det er liksom slush av rabarbra, vann og sukker. Skal ikke så mye til for å kjøle ned en litt overoppheta gubbe. Nå  er det han som tar en velfortjent middagslur på sofaen. Og jeg som tar en tur ut i sola.