Det er morsdag i dag. Jeg har akkurat ringt Mamma og sagt at jeg desverre ikke kommer på besøk i dag. Jeg rekker det ikke, skal på jobb om noen få timer og har sovet litt lenge, tatt en god dusj og spist god og langfrokost. “Nei, det gjør ingenting, sier Mamma. Kom en dag du har fri.” og så gjørhun alt hun kan for å bøte på min dårlige samvittighet.
https://www.youtube.com/watch?v=ZCxfo9n5gPI
Jeg er Mamma selv. Eldste Tennåringssønn kom med gave på senga i morges. Yngste sønn har ikke stått opp ennå, og Datteen var på koselig besøk i dag, og spurte engstelig om morsdag og feiring i dag. Hun skulle arbeide til 02.00 i natt og på jobb igjenn klokka 13.00 i dag, og hadde nok problemer med logistikken hvis hun skulle legge inn en morsdagsfeiring i dagsplanen også. Jeg forstår henne så godt. Jeg er travel selv, og har ikke behov for denne markeringen – men jeg liker at de husker dagen… Men min Mamma er en eldre dame, for henne betyr det nok litt at vi kommer. Hun ser oss jo så sjelden. Og det skjer ikke så mye i hennes hverdag.

Jeg ser venner legge ut morsdagshilsner til sine mødre på FB. Koselig, Mamma er ikke på FB, så jeg kan ikke velge den versjonen. Hun hadde sikkert satt pris på hilsenen hvis hun var på FB; Men mer pris hadde hun nok satt på besøk av barn og barnebarn.
Morsdagsgaxer høre med, og nårjeg noen ganger hører hva kollegaer og venner har fått i morsdagsgave blir jeg litt satt ut. For min familie er det alltid markering av dagen som har vært det viktigste. Ikke gavene. Jeg husker en gang jeg var liten at jeg ga Mamma en grå stein pakket inn i en liten duk som var tapet fast på baksiden med svart elektrikkertape. Hadde vært hos Bestemor og fått duken og tapen og litt hjelp av en rynkete Bestemorhånd til å få duken stram nok mens jeg tapet. Steinen lå i mange år i Mammas nattbordsskuff. Kanskje gjør den det fremdeles nå over førti år senere. Gaven dengang gledet kanskje Mamma, men det gledet meg i mange år hver gang jeg så steinen. At Mamma hadde tatt vare på den så lenge.
https://www.youtube.com/watch?v=mozxmG_27Iw
Det er jo det morsdagen dreier seg om, ikke flotte pressanger, dyre kaker og fantasirike FB statuser, men å vise Mammene våre at vi setter pris på dem for det de er for oss i dag – og det de har vært for oss så langt i livet og det de kommer til å være for oss i fremtiden. ¨
Så til dere som har mulighet, og ikke har Mammen deres for langt unna. Ta dere tid til et lite besøk og en kaffekopp. Det vil kanskje varme langt mer enn store gaver og elektroniske meldinger. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt tid til å besøke min Mamma i dag Jeg skulle ha prioritert anderledes.