I et tidligere innlegg skrev jeg om Tom og at han hadde Spørsmålsrunde på bloggen sin. Så her får du dom lovet mine svar på Tom sine spørsmål.

Er jeg utdannet kokk?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Nei, jeg er absolutt ikke utdannet kokk, men jeg er gift med en. Jeg er utdannet radiograf.

Bruker jeg halvfabrikat eller ferdig produkter noen gang?

Oh yeh! Her brukes det både posesaus, grandis og halvstekte rundstykker både titt og ofte. Men vi lager minst like ofte maten helt fra bunnen av.

Kjøtt eller fisk?

Et vanskelig spørsmål for fisk er ikke en rett. Det samme med kjøtt. Stekt flesk med duppe, for eksempel, er jo kjøtt. Det er jeg ikke så begeistret for. En nydelig rett med kveite eller ørret er klart å foretrekke. Samtidig er det lite som måler seg med en god entrecôte… Jeg tror jeg må svare kjøtt.

Hvor er jeg fra?

Jeg er fra Åsa. Ei lita bygd innerst i Steinsfjorden. Der bodde jeg sånn i følge folkeregisteret til 1990. Da startet jeg mitt voksne liv.

Hvordan klarer jeg å være så positiv og blid hele tiden?

🤣🤣🤣Jeg tror få som kjenner meg liksom ville dra frem “positiv” og “blid” som de første adjektivene for å beskrive meg.  Men jeg kan faktisk være det og.

Stjeler jeg andre sine oppskrifter?

Jeg “låner” andres spørsmål og selvsagt også andres opskrifter. Ostepop-sausen Tom publiserte i går kveld for eksempel. Må garantert prøves ved en passende anledning. Men jeg utgir det ikke for å være mine oppskrifter og forsøker å oppgi hvor jeg har funnet dem.

Spiser vi all maten jeg lager, og hvorfor triller vi ikke ut døra?

Vi prøver å spise den maten jeg lager. Som regel går det relativt greit.

Selv om jeg ikke helt triller ut av døra synes det på figuren at jeg er gift med en kokk.

Er det noe mat jeg ikke liker?

Det er mye jeg ikke er begeistret for. Som risengrynsgrøt, oliven og stekt flesk med duppe. Så finnes det troen få ting jeg ikke klarer smaken av. Som vaniljesaus, lutefisk og kirsebærsaft.

Er det noe jeg ikke kan? Denne går igjen😂Er jo en talemåte da, men jeg svarer.

Det er utrolig mye jeg ikke kan. Som for eksempel synge, gå på line eller la meg styre av hva andre måtte mene eller tro om meg. Ishockey er også noe jeg ikke har peiling på.

Hvilken musikk jeg liker?

Jeg er ikke like “avhengig” av musikk son mange andre. Musikk er og litt avhengig av stemning. Når det er sagt så er min store musikalske idol Åge Aleksandersen. Ingen over, ingen ved siden!

Sånn, nå vet du enda litt  mer om meg. Regner med at du har blitt litt mer klok på hvem denne kjerringa er.

Et bilde av mat og en gammel asjett. Slikt burde lokke lesere inn på bloggen min.  Jeg har att et matbilde fra påsken i fjor pryde dette innlegget fordi jeg tenkte å fortelle dere om middagen i går. Den forsvant som så ofte før lenge før jeg tenkte på å fotografere den.
Men det var grillmat stekt i steikepanne. Utetemperaturen fristet ikke til grilling på terrassen. Det var både pølser, potetsalat og grillet mais, Ja og litt kjøtt da. Marinert i den BBQ-sausen jeg lagde.
I går tok jeg ikke hensyn til matbyttene Stina gnåler om, bortsett fra at brusen var lettbrus.

Det hender at det går en kule varmt her i Drømmehuset. Ikke i dag da. I dag er alt bare harmoni.
Men det hender at det blåser opp til full storm. Hvem sin feil det er varierer nok, men jeg er absolutt ikke uten skyld, Kom til å tenke på det når jeg leste Monicas innlegg.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I dag skal grillen som har stått til tørk etter storvasken i går monteres igjen. Burde ha tørket opp etter regn og hagel som om i går. Det blåste så fælt før den regnskura at såpeskummet i bøtta mi blåste ut over hagen.

Nå er det snart tid for søndagsmiddagen. Her i Drømmehuset kan den bestå av så mangt. Alt fra burger fra Circel K til steik og tilslørte bondepiker. I dag blir det kveite. Jeg fant en pakke litt bortgjemt i fryseren. Så får jeg se hva jeg finner av grønnsaker og tilbehør. Skal nok klare å trylle frem et måltid helt uten å skjele til en eneste ukemeny.

Det er nok ikke bare Vivians venninne som opplever at kommuneøkonomi, eller helsebudsjettet er tema når man besøker fastlegen. I mitt tilfelle var det mer oppgitthet på generelt grunnlag og at det gikk ut over pasientene enn at den enkelte pasient burde ta ansvar for kommunens økonomi.

Jeg trodde jeg nå etter to innlegg skulle ha klart å gjort meg ferdig med toppbloggerne, men Tom helt der oppe på bloggtoppen har sånn spørsmålsrunde på bloggen sin. Og dere vet hva det betyr.
Jeg kommer til å “stjele” spørsmålene og komme med mine svar på hans spørsmål.
Vi blogges!

La oss starte litt alvorlig i dag. Norge og verdens nytt skriver at Filippa (13) og hennes familie takker de danske myndighetene for håndteringen av bortføringssaken. Dere husker  jenta som ble bortført en lørdag ettermiddag mens hun var på vei fra avisrunden sin og til ei venninne, og som politiet heldigvis fant i live dagen etter.
Jeg tror vi alle kan forstå den takknemligheten familien føler. Det gikk “bra”. De fikk igjen datteren i live! Ikke minst sett i lys av nyheten som kom for dage tirsdag – at den siktede 32 år gamle mannen også er siktet for drapet på 17-åringen Emilie Meng i 2016.

Jeg håper de i de kommende ukene, månedene, årene kommer til å være like fornøyde med myndighetene og det offentlige. Jeg vil anta at både Filippa og hennes nærmeste familie kan trenge hjelp til å bearbeide det som har skjedd.
Å oppleve noe slikt vil jo nødvendigvis sette spor både hos hun som ble bortført og hennes nærmeste.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg håper og at Filippa og familien får fred. At det ikke lurer journalister i buskene utenfor huset, og at Filippa kan ta opp igjen et normalt ungdomsliv uten at journalister og andre oppsøker henne. Hun er 13 år, på steget til å bli ungdom.

Hvordan ville jeg følt det hvis det var min datter?
Jeg ville ha vært fra meg av engstelse når hun forsvant og man ikke fant henne noe sted.  Jeg ville ha vært nesten desperat, eller ikke nesten. Jeg ville være desperat mens alle grusomme tanker for gjennom hodet mitt.
Når hun så ble funnet ville jeg antakelig følt en enorm lettelse. Bare følt for å holde ungen min tett, tett inntil meg og aldri gi slipp.
Etter hvert tror jeg nok jeg ville klare å gi slipp og gi henne friheten som følger med alderen tilbake, men samtidig føle tilløp til panikk hver gang hun eller søsknene ble noen minutter forsinket. Katastrofetenkning ville nok raskt melde seg lenge. Men hva med veien videre?

Det jeg ville være mest engstelig for er når lettelsen jeg følte når hun ble funnet etter en stund ville bli avløst av tankene på hva hun har gjennomgått. Etter hvert som grufullheten og detaljer synker inn, etter som barnet forhåpentligvis forteller og setter ord på det som har skjedd så vil på et eller annet tidspunkt den lettelsen jeg følte gå over i et sinne. Sinne mot gjerningsmannen. Hvordan ville jeg klare å takle det?

Gjerningsmannen er til nå siktet for drap på ei 17 år gammel jente, overfall og voldtektsforsøk av en 15 år gammel jente i fjor høst og nå bortføring og voldtekt av ei jente på 13 år. Vil han bli dømt for det han nå er siktet for? Bortføringen og voldtekten av Filippa klarer han vel ikke å komme seg unna. Der er det ingen tvil om at han er gjerningspersonen. For de andre forholdene skal ikke jeg komme med forhåndsdom.
Hva slags straff vil myndighetene gi et menneske som har utsatt barnet mitt for noe så grusomt?
Jeg tror det ville påvirke sinnet mitt relativt mye.

Hva hvis straffen i mine øyne ble latterlig lav?

Det å ulovlig berøve en annen friheten kan straffes med fengsel i inntil tre år, og i grove tilfelle inntil 10 år (straffeloven § 254-255). Etter Høyesterettspraksis må frihetsberøvelsen ha et visst omfang i tid før det rammes, men det er lagt til grunn at lengre tid enn 45 minutter kan straffes (Rt 1994 s 395).

Strafferammen for voldtekt er fengsel inntil 10 år. Dersom den utuktige omgangen var samleie, er det en minimumsstraff på 1 år, samtidig som den øvre strafferammen heves til 15 år. 

Det er ikke slik at man plusser strafferammen for alle lovbruddene sammen til en straff. Bortføring og voldtekt vil ikke automatisk gi en strafferamme på 25 år. Så si at gjerningsmannen får en straff på 20 års fengsel. Maks straff i Norge er 21 år, og så kan man i tillegg bli idømt forvaring. Dvs at man får fengselsstraffen forlenget med fem år av gangen slik at man i praksis kan bli sittende i fengsel resten av livet hvis forholdet man er dømt for er alvorlig nok.

Kriminalomsorgen kan løslate domfelte på prøve når to tredjedeler av straffen er sonet. Prøveløslatelse gis bare hvis kriminalomsorgen mener domfelte ikke vil begå ny kriminalitet i prøvetiden.
Så hvis kriminalomsorgen finner at mannen ikke lenger kommer til å bortføre og voldta jenter, han har fått god hjelp av psykolog og andre i fengsel.
Ja, da kan man i Norge oppleve at gjerningsmannen er en fri mann om rundt 14 år.
At offeret kan risikere å møte gjerningsmannen på gata når hun i en alder av 27 år liksom skal ta fatt på voksenlivet for alvor.

At jeg som forelder skal kunne se den mannen som har gjort noe så grusomt mot barnet mitt sitte å kose seg på en kafe’ eller vandre fritt rundt i byen i 2037. Ville jeg føle det rettferdig?

Straff skal ha flere funksjoner. Den skal verne samfunnet mot gjerningspersonen. Forhindre at hen gjør nye lovbrudd.
Den skal ha preventiv virkning, virke avskrekkende. Bidra til at terskelen for å gjøre lovbrudd blir høyere. men vet hva konsekvensene kan bli.
Straff skal og være en form for behandling. Den straffedømte skal via fengselsoppholdet få hjelp til å endre adferd eller tankesett slik at hen kan tilbakeføres til samfunnet og forhåpentligvis ikke gjøre nye lovbrudd.

Kriminalomsorga sitt samfunnsoppdrag er å gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjonar på ein måte som er tillitvekkjande for samfunnet og som motverkar strafflagde handlingar. Det skal leggjast til rette for at lovbrytarar kan gjere ein eigen innsats for å endre det kriminelle handlingsmønsteret sitt.

Jeg er glad for at straffen skal ha en rehabiliterende side. At Kriminalomsorgen om mulig kan bidra til at straffedømte endrer seg. Jeg er og veldig opptatt av at når en straffedømt har sonet sin straff så skal ikke samfunnet og mennesker rundt tillegge en vedkommende en tilleggs-straff. Det skal være mulig å sone sin straff og så fortsette livet og bli møtt på samme måte som alle andre av samfunnet rundt.

Det fungerer så bra – i teorien. Men ville det fungere like godt i praksis hvis en gjerningsperson hadde gjort noe grusomt mot en av mine nærmeste?

Jeg vet ikke. Jeg håper jeg aldri vil komme i den situasjonen.

Det ble et litt alvorlig innlegg i dag. Det passer liksom ikke å fortsette med ukesmenyer og annet fjas akkurat nå. Det får komme utover dagen. Så følg med.

Bildet er tatt av Moondance fra Pixabay

Vi må ta mer ansvar for egne helse. Det var noen slikt helseministeren sa i en tale tidligere i år, og sinnene kom i kok. For en ting er at vi alle selvsagt har ansvar for å ta vare på egen helse, en annen ting er at helseministeren i en Arbeiderparti-regjering legger opp til et todelt helsevesen. Et helsevesen hvor summen på bankkontoen bestemmer hvor god oppfølging eller behandling du skal få.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fastlegen tok opp problematikken da jeg var hos han her om dagen. han var rimelig opprørt etter en artikkel i lokalavisa samme dag. Og ja, det var han som tok opp temaet. Jeg hadde ikke lest artikkelen, og jeg pleier ikke bestille legetime for å diskutere politikk.
Misforstå meg rett. Jeg liker å ha en lege som er engasjert og motstander av et todelt helsevesen.

I vår kommune har vi som i flere andre kommuner problemer med å få ansatt jordmødre som kan ta svangerskapsoppfølging. Det samme gjelder legesentrene. Det er rett og slett for få jordmødre i Norge. Sykehus og kommuner kjemper om ressursene og vinneren blir det sykehuset eller den kommunen som betaler mest eller legger forholdene best til rette for den enkelte yrkesutøver.
Jeg klandrer ikke jordmødrene. Ingen, heller ikke jordmødre, arbeider for knapper og glansbilder. Florence Nightingale døde for snart 113 år siden. Det er lenge siden helsearbeidere så på jobben som et kall.

En jordmor har sett det behovet mange gravide føler for tett oppfølging hos jordmor. Hun har nå startet privatpraksis som jordmor, og tilbyr fødselsforberedende kurs og svangerskapskontroll under hele svangerskapet. De som føler at de trenger det skal få samtaler og veiledning. Hun kan og gjennomføre celleprøver,sette inn spiral og tilby prevensjonsveiledning og gjennomføre etterkontroll.
Hun mener selv at hun kan være et alternativ til google for engstelige gravide. Bedre å få skikkelig råd og veiledning hos en erfaren jordmor enn å lese seg mer engstelig og redd på det store internettet.
Et bra tilbud – for de som har råd.

Tilbudet jordmoren tilbyr er privat. Det vil si at de som benytter seg av tilbudet må betale det selv. Jordmoren sier at hun har lagt seg forholdsvis lavt i pris. Litt over 500 kroner for en konsultasjon. Kanskje ikke en avskrekkende sum for å forsikre seg om at den lille i magen har det bra hvis du går og er engstelig.
Men likevel. 500 kroner er mange penger for en del av oss.
Jeg vil anta at hvor ofte du tar deg råd til en slik oppfølging vil avhenge av hvor god økonomi du har.

I det offentlige helsevesenet er oppfølging av gravide gratis. Man betaler ikke egenandel en gang. Dette er nettopp fordi man ønsker, eller ønsket må jeg vel si, at det ikke var privatøkonomien til den gravide som avgjorde om man tok seg råd til oppfølging eller ikke.

Tilbudet gravide i min kommune nå kan kjøpe til 500 kroner timen er altså i utgangspunktet gratis hos kommunalt ansatt jordmor eller jordmødre tilknyttet kommunens fastleger.
Siden kommunen ikke klarer å rekruttere jordmødre kommer det slike private tilbud.
Jordmødre ser behovet. Lager seg sin egen praksis hvor de kan styre dagen selv, gjerne i forhold til vakter de har på fødeavdelingen ved ett sykehus.
Når det er etablert et privat tilbud i kommunen kan kommunens ledere senke skuldrene.
Det finnes et tilbud hvor de som har råd kan få den hjelp og støtte de føler behov for. De ressurssterke med god økonomi er ofte de som legger mest press på kommunens ledelse når tilbud ikke finnes.
De som ikke har så god råd, eller har så dårlig råd at de i grunn har nok med å få budsjettet til å gå i hop til alle løpende utgifter er ikke de som blir sett på som den største pressgruppen.
De får gå til fastlegene for oppfølging.
Så får jordmorekspertisen være forbeholdt de formuende.

Både fastlegen og jeg var enige om at et sånt system ikke føles rettferdig. Og de gravide er bare et eksempel. Private tilbud til de som ar råd til å betale seg foran køen brer om seg i flere og flere områder i helsevesenet, og det med velsignelse av en helseminister i det partiet som en gang var arbeidernes parti.
Arbeiderpartiet var de som virkelig gikk i bresjen for å etablere velferdsstaten.
Nå sitter de i førersetet og kjører hele velferdsstaten i grøfta.
Det er trist, utrolig trist.

Har tatt meg en liten pause i husarbeidet. Kjente at kroppen trengte litt mat.  Så nå koser jeg meg med hummus så full av hvitløk og andre godsaker at det brenner på tunga smurt ut over to brødskiver kneippbrød.
Jeg har gått morgentur med Carlie Chihuahua, vasket på badet, fått vekk kvist og dødt gras fra den plassen hvor vi skal ha drivhus, vasket rekkverket på terrassen og skrubbet og vasket hele grillen.

Å vite når en tar årets første grillmåltid er som regel lett.
Jeg mener altså å vite at dette måltidet er det første grillmåltidet denne sesongen.
Å vite når man tar det sesongens siste grillmåltid er ikke like lett. Man har jo ofte håp om flere soldager.
Det er muligens andre som har det på samme måte som meg. At man liksom aldri får tatt den avsluttende vasken av grillen for sesongen før høsten, snøen, jula eller neste vår kommer.
Vel, slik var det her i år. Så det var en ordentlig skurejobb som ventet meg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da Gamle Gubben Grå fylte 30 år fikk han kulegrill i fødselsdagsgave av meg. Den hadde vi i ti år.
Da han fylte 40 år fikk han gassgrill i 40 års gave av meg.
Han begynte antakelig å skjønne tegninga, for en ukes tid før han fylte 50 år kom han hjem med flunkende ny gassgrill. Han mumla noe om at da “slapp han å få det i fødselsdagsgave”. Ikke noe problem. Han fikk bålpanne i gave av meg til 50 års dagen.
Nå fyller han 60 år neste uke.
Før jeg startet skrubbejobben spurte jeg forsiktig om han ønsket seg ny grill til 60 års dagen.
Han gjorde ikke det.
Jeg spurte så om han hadde planer om å kjøpe seg ny gassgrill en av de nærmeste dagene, alternativt at han hadde en flunkende ny gassgrill stående sammen med det drivhuset i garasjen. Jeg mener’, det kunne jo ha spart meg for en møkajobb. Er ikke så morsomt å  stå å skrubbe en gammel grill.
Han svarte benektende på det og. Så da var det bare å starte skrubbingen.

Nå er grillen så ren en ti år gammel godt brukt grill kan bli. Nå står den og tørker litt opp før jeg monterer den igjen. I morgen har jeg planer om at den også skal poleres utvendig. Det anbefales leste jeg et sted.
Det blir ikke i dag, for når jeg drev med siste del av vaskejobben ble det væromslag med vind og hagel etterfulgt av ei skikkelig regnskur. Det har gitt seg nå, men det er skikkelig surt ute, så middagen tror jeg både skal lages og nytes inne i dag.

I dag skal jeg virkelig kose meg med å kommentere toppbloggerne. Det er lørdag, jeg har ingen avtaler som venter, så jeg kan sitte å kose meg med å blogge og drikke te uten å kaste et blikk på klokka hvert femte minutt.
Det er lørdag, så litt husarbeid skal gjøres, slik at Gamle Gubben Grå og jeg kan dra til byen og drikke kaffe-latte  svart kaffe. Men husarbeidet pleier ikke å gå noen steder, så jeg har god tid.

Den fremtidige bloggkongen har helt rett når han skriver at denne kjerringa aldri ville ha sust nedover en skibakke i stor fart, for så å gjøre et hopp og sveve elegant over et stort basseng fylt av vann. Jeg har jo fritak fra å konkurrere i familiens påskeskirenn, så å se denne kjerringa i akrobatiske krumspring nedover en alpinbakke er helt utelukket.

Jeg finner imidlertid ikke det som noen god grunn for at Allan skal feige ut og ikke gjøre det. Det er forskjell på ei feit, halvgammel kjerring med mer titan enn beinvev i deler av kroppen og en ung og fremadstormende bloggkonge.
Mulig han ikke kommer helt over vannbasenget, men for den som vil opp og frem er det viktig å by på seg selv og det ville ikke være første gangen en toppblogger tryner skikkelig.
Min klare oppfordring til Allan er:

Gjør det! Gjør det! Gjenomfør det!!!

Jeg regner med at dere ble rimelig frustrerte i går da denne kjerringa ikke røpet hva hun hadde fått til middag men bare skrev uvesentlige innlegg om Kostnadsoverskridelser og Hvor mange boliger folk har.
Nå skal jeg ikke holde dere på pinebenken lenger. Jeg fikk servert en aldeles nydelig gryte fylt med grønnsaker, sopp, ris og masse smak. Siden det var Gamle Gubben Grå som hadde laget den var det selvsagt kjøtt i den. Men grønnsaker og sunne saker var helt klart det som dominerte. Ved siden av fikk jeg servert en nydelig humus. (Det er det det heter, sånn greie laget av kikerter og andre godsaker?) Ikke noe burgere, pommes-frittes eller annen usunn mat her, nei. Fastlegen kan puste lettet ut.
Ok, da så gikk jeg på en liten smell med litt ostepop sent i går kveld, men det var så seint at det kan umulig telle.

Jeg virkelig koste meg på jobb i går. Det er så godt å ha en jobb å gå til Samtidig ser jeg at jeg er ferdig med å drukne meg i arbeid. Det er godt å kunne dra fra jobb med senkede skuldre og ikke tenke jobb før det blir ny arbeidsdag.

Nå er det helg, og jeg skal kose meg med noen fridager. Og jeg klarer fint å kose meg uten å proppe i meg rømme-vafler og andre usunne saker. Har til og med suketter og ikke sukker i tekoppen, og har tenkt å ta resten av gårsdagens hummus på brødskiva til frokost.  Kommer med slike opplysninger i tilfelle fastlegen skulle slumpe til å lese bloggen. Man vet jo aldri hvem som kan slumpe til å klikke innom.

Jeg har ikke bestilt meg noen strikkepakke slik jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg hadde planer om.  Har ikke helt funnet den rette genseren. Skal jeg legge masse arbeid i en genser må det være en som virkelig frister. En som har alt jeg ser etter. Den skal være lang nok til å gå godt under rumpa. Tenker meg 80 cm lengde, minst. Strikkes på ganske tykke pinner. Ikke under pinnetykkelse 6. Ikke ha for komplisert mønster og kunne fungere som påskegenser i solveggen på neste påskeskirenn. (Glem kyllinger og egg, genseren skal kunne brukes mer enn en drøy uke i året.) Er det noen som har ideer tar jeg gjerne i mot tips.
Eller kanskje jeg bare skulle satse på å gå Barndomsvenninna mi i næringa og begynne å strikke ullsokkene mine selv. Jeg ser jo haugevis av fristende sokkemønster her på blogg. Sokker er jo et litt mindre tidkrevende prosjekt.

Jeg har som sagt husarbeid som venter. Fremdeles ingen hast. En av tingene som står på lista mi er å gjøre grillen klar for sesongen, en annen er å lage BBQ-saus. Jeg har tatt maiskolber og annet snadder opp av fryseren. Sola skinner og himmelen er blå. Kanskje innledes grillsesongen i ettermiddag.

En annen ting som står på lista mi i dag, og som ikke er fult så lystbetont, er at jeg skal få vekk alt det visne ugraset på den plassen som liksom er tiltenkt det drivhuset vi visstnok har i garasjen.. I år skal det drivhuset opp! Og skal det skje må nok kjerringa ta grep. Ideen er at hvis jeg starter på prosjektet følger Gamle Gubben Grå opp og fullfører. Jeg håper at den taktikken skal fungere bedre enn masingen jeg har drevet med til nå.
Så i dag blir det fysisk aktivitet i tillegg til sunn mat på denne kjerringa. Ja. jeg skal og ha ansvaret for at Charlie Chihuahua får sine daglige lufteturer. Han har så smått begynt å mase inne på soverommet.

Tom helt der oppe på bloggtoppen har muligens en ide’ om å starte et nytt og sunnere liv han og. Ikke det at jeg mener han trenger det. Han har oppskrift på Taco-aubergine-pai på bloggen sin.
Ikke helt sånn desperat super-sunn. Men mulig den går under lav-karbo? Jeg ser at det som liksom er borte fra en vanlig fredags-taco slik den serveres i Drømmehuset er taco-lefser, nachochips, salat  og rømme når jeg skummer gjennom oppskriften. Når jeg leser oppskriften nøyere ser jeg at både nachochips og rømme er anbefalt som tilbehør. Altså er det bare salaten som mangler. Regner med at den og kan serveres som tilbehør.
Jo, denne oppskriften kunne nok gått helt hjem her i Drømmehuset.
Men i dag er altså planen grilling.

Nå må jeg nok ta Charlie Chihuahua med ut på tur. Gamle Gubben Grå er alt i gang med oppvasken jeg hoppet bukk over i går. På tide å logge av og starte dagen.

Hvis jeg spør deg hvor mange boliger du har er jeg sikker på at du klarer å komme opp med et ganske eksakt tall.
At du ikke svarer; La meg se. Jeg må tenke meg litt om mens du begynner å telle på fingrene.  Nå tenker jeg ikke på muligheten av at du eier en leiegård eller ti. Jeg snakker om boliger du selv bor i. Som du selv regner som et “hjem”.
Vi har to. Drømmehuset og hytta med utedoen langt oppe i lia. (Jeg regner ikke utedoen som egen bolig).

Jette Christensen som har sittet mange år på Stortinget for Arbeiderpartiet glemte at hun hadde pendlerbolig.
Ja, selv etter fire purringer fra Stortingets administrasjon kom hun ikke på at hun faktisk hadde en pendlerbolig. Både Riksrevisjonen og jeg lurer på hvordan det er mulig.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Ok, jeg forstår at noen kan bli glemsk med årene. Det kan skje den beste. Og ja, jeg har sett Demenskoret på TV. Jeg vet at noen kan få den sykdommen ved relativt ung alder.
Men dama har ikke fylt 40 år ennå, og fortrengelsen ligger noen år tilbake i tid. Hun var bare i midten av trettiårene, hadde permisjon fra stortinget mens hun var på Forsvarets Høyskole. (Hva hun gjorde der vet jeg ikke. Mulig hun ikke husker det heller).
Hvis det skyldes en form for kognitiv svikt at hun begynner å glemme ting er hun selvsagt unnskyldt. Man skal ikke laste syke folk som ikke kan noe for at de er syke.
Jeg vet forresten ikke om jeg føler det betryggende at mennesker med slike utfordringer studerer ved Forsvarets Høyskole.
Ikke at de er stortingspolitikere heller, men der tror jeg muligens hun ikke er den første som roter litt.

Men la oss gå ut fra at det ikke er en kognitiv svekkelse eller andre sykdommer som ligger bak, tenk dere at Jettes forklaring er sann, er det bare jeg som finner den litt merkelig?

Jette kommer egentlig fra Hordaland. Ble vara til stortinget som 26 åring, og allerede året etter i 2010 ble hun fast møtende stortingsrepresentant som vara for Per Rune Henriksen mens han var statssekretær.  Så hun fikk mest sannsynlig utdelt gratis pendlerbolig i en alder av 27 år.
Og ja, jeg mener det er rett og riktig at stortingspolitikere med lang pendlervei får gratis bolig i Oslo når behovet er der og etter de reglene som er satt. Bergen – Oslo er for lang avstand til at det er rimelig å forvente at hun kan dagpendle.
Så langt så greit.

Jette kommer inn på Stortinget både ved valget i 2013 og 2017.
I november 2017 kjøpte hun egen leilighet i Oslo og solgte den hun hadde i Bergen.
Jeg vet hvordan det er å kjøpe ny bolig. Jeg har tross alt kjøpt ny bolig tre ganger.
Så fort man får nøklene til den nye boligen blekner den gamle. Man mister liksom interessen for den. Det er mye morsommere å pusle og ordne i den nye boligen enn å pakke ned, vaske og rydde i den gamle.
Til slutt har man fått med alt en vil ha med over i den nye boligen, og så er det bare søppel, skrot og den litt kjedelige vaskejobben som er igjen i den gamle. Jeg skjønner at den litt kjedelige jobben med å tømme det siste rotet og vaske ned boligen fort kan bli litt nedprioritert. I det minste for en dag eller tre, kanskje et par uker.

I dette tilfelle ble ryddejobben nedprioritert i ett år og fire måneder.
Det er rimelig lenge.
Jette hadde faktisk helt glemt den gamle leiligheten som hun hadde bodd i i 7 år. Glemt at det var en leilighet hun skulle levere nølene til, og det selv om hun hadde fått fire påminnelser – eller purringer fra stortingets administrasjon. De savnet den årlige bekreftelsen på at hun fremdeles bodde i den gratise pendlerboligen.

Jeg tror ikke det er mange andre enn Stortingspolitikere som kunne ha klart det kunststykket.
For de fleste andre av oss er bolig, enten den er kjøpt eller leid en av de største månedlige utgiftene – i det minste når en nettopp har kjøpt ny bolig. Vi ønsker å komme oss ut av den gamle boligen så raskt som mulig. Enten fordi vi har eller skal selge den gamle boligen. Vi trenger de pengene til å finansiere vår nye bolig. Eller fordi vi har sagt opp leieavtalen på en leid bolig. Kort sagt, de aller fleste av oss har ikke økonomi til å sitte med to boliger slik over tid. Jeg husker fremdeles den klumpen i magen jeg hadde da vi hadde kjøpt Drømmehuset men ikke ennå fått solgt huset i skogen. Jeg husker også den lettelsen jeg følte da den gamle boligen vår endelig ble solgt.

Selvsagt holder ikke de samme økonomiske problemene stortingsrepresentantene våken. Den boligen Jette flyttet ut av var jo gratis. Men at hun likevel ikke skulle komme til å tenke på at hun burde ha levert tilbake nøkkelen når hun ikke lenger bodde der synes jeg er rart. Spesielt siden hun fikk hele fire påminnelser.

Så nå spør jeg en gang til. Hvor mange boliger har du? Tenk godt etter, kanskje du har en du burde levert nøkkelen til

Det nærmer seg møte i kommunestyret og hjernen min er litt opptatt av sakene som skal opp. Så det er ikke til å unngå at det blir litt politikk på bloggen og. I dag tenkte jeg å snakke om byggeprosjekter som blir dyrere enn planlagt. Den perioden jeg har sittet i kommunestyret har vi hatt en del av de.

Saken som skal opp nå er oppgradering, rehabilitering av en av kommunens ungdomsskoler. Den er for tiden tømt for elever og lærere som “nyter” brakketilværelsen på en annen kant av byen. Hvis jeg ikke husker helt feil så flyttet de ut etter påske. I det minste denne måneden. Med andre ord er vel rehabiliteringsarbeidet så vidt startet. Jeg synes det da er litt rart at de allerede har rukket å få en budsjettoverskridelse på 8 millioner.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Politikerne behandlet saken i tirsdagens formannskapsmøte hvor det lå et forslag om å tilleggsbevilge åtte millioner kroner. Det er inngått avtale med entreprenør med forbehold om kommunestyrets godkjenning. Det gikk et enstemmig formannskap inn for tirsdag. Saken skal endelig avgjøres i kommunestyret.

Selvsagt kommer jeg ikke til å stemme i mot. Arbeidet har startet opp. Elevene er flyttet ut. Det er bare å fortsette. Likevel synes jeg det er betimelig å stille spørsmål ved at en bortforklarer en budsjettoverskridelse på over 28% med prisstigningen som har vært.   Prisstigningen har i følge SSB sin prisstigningskalkulator vært på 9,9% i perioden siden prisestimatet ble utarbeidet. Så det er over 5 millioner av budsjettoverskridelse som man ikke kan tillegge prisstigningen.

Tallet på 28,5 millioner var basert på en grovkalkyle kommunen gjorde i 2021. Forklarer kommunalsjefen som har ansvaret for arbeidet.

Hun tar til etterretning at det kommer kritikk på kostnadsøkningen. Men mener det er gode argumenter for hvorfor prosjektet blir dyrere, kan jeg lese i lokalavisa og forklarer:

I alle byggeprosjekter er det sånn at vi gjør en grovkalkyle, og estimerer kostnader slik at politikerne setter av en sum til prosjektet. Vi vet ikke summen for kostnader før vi har hatt prosjektet ute på anbud. Det har vi nå, og dette er den prisen markedet mener det koster å pusse opp skolen. 

Jeg forstår at det er forskjell på en grovkalkyle og den endelige kalkylen, men reagerer att de alltid kalkulerer for lite.  Sist, med Hønefoss sykehjem, hadde prosjektet en kostnadsvekst på 500.000 kr i døgnet i løpet av en måned slik at prosjektet steg med 15.000.000 fra et møte den ene måneden til møte måneden etter. Jeg kunne nevne flere eksempler blant annet et høydebasseng.

Når vi politikere skal ta stilling til om vi har økonomi til å ruste opp en ungdomsskole, et sykehjem eller et høydebasseng gjør vi våre beslutninger på bakgrunn av kostnadsestimatet som foreligger. Når summen vi får presentert alltid ligger godt over estimatet slutter man å ha tiltro til beregningene.  Når kostnadsoverskridelsene kommer og prosjekter viser seg å bli vesentlig dyrere enn forutsatt har prosjektet kommet så langt at man båre må fortsette.

Hadde man lært av sine feil slik at man lagde bedre grovkalkyler, kalkyler som traff bedre hadde jeg muligens ikke vært så kritisk. Men når dette er en gjentakende feil som gjør at det mer blir regelen enn unntaket mener jeg det er betimelig å påpeke det.

Nå starter den fine tida. Planter våkner til livet og i vinduskarmen spirer og gror det. I går oppdaget jeg at valmuepionene (eller var det pionvalmuer?) begynner å spire i vinduskarmen, og det blir virkelig mange planter. Spennende.
Spennende er det og at en ny arbeidsdag venter.
Sola skinner og akkurat nå er livet ganske så bra. Klar for innsats på jobb nå so forhåpentligvis alle tilganger er på plass så jeg liksom kan begynne for fullt.

Hva vi skal ha til middag i dag aner jeg ikke, men det får bli Gamle Gubbe Grå sitt problem. Og jeg skal ikke mase på han om å ta sunne matgrep. Maten blir nok laget fra bunnen samme hva det blir.

Får se hva jeg orker etter jobb, men været nå lokker til en aldri så liten gåtur. Sikkert sunnere enn å flate ut på sofaen.

Men la oss glemme small-talk og koselig morgenpludring. Vivian forteller om nok en bruker som blir overkjørt av sin kommune. Nok et eksempel på at kommunens ansatte tar beslutninger over hode på brukerne uten å informere eller involvere dem. Hvor vanskelig er det å forstå ordet brukermedvirkning? Hvor vanskelig er det å få den medvirkningen ut i praksis, og ikke bare la det bli fine ord på glansa papir?

Bloggtoppen førte ikke til de helt store refleksjonene i dag. Jo, jeg kunne selvsagt sagt mer om brukermedvirkning og overkjøring av brukere – for det har jeg en del tanker om. Men lar det være i dag.
Disse få linjene jeg nå har skrevet har bragt meg fra min 12. plass på bloggtopplista og helt opp til førsteplassen.
Da er det bare å melde at Tomatsuppe med pølsebiter er det som ga flest klikk på blogg i dag.
Kjenner jeg ble litt mer spent på hva jeg får til middag.

.

Har vært en tur hos fastlegen i dag. Det er aldri smart. Han fyren passer alt for godt på meg, og han finner alltid på noe nytt å bekymre seg om. Denne gangen var det blodtrykket. Jeg har aldri hatt høyt blodtrykk tidligere. Så at jeg får en måling med mild hypertensjon, altså litt høyt blodtrykk hadde nok aldri fått den gamle fastlegen til å reagere. Men denne nye han setter meg straks opp på time til sånn 24 timers blodtrykksmåling.  Viser det seg at det er forhøyet hele døgnet får du valget mellom å bli veganer eller blodtrykksmedisiner sier han. Jeg tror ingen er i tvil om hva jeg i så fall vil velge. Å bli  veganer tror jeg liksom ikke passer denne kjerringa.

Etter besøket hos fastlegen ble det svart kaffe på meg. Ikke noe kaffe-latte i dag. Det var ikke bare blodtrykket han ikke var fornøyd med. Her må det tas grep skal jeg ikke ende opp som veganer.

Så når jeg klikker meg inn på bloggen til  Stina og ser at hun i dag har et innlegg som heter 10 matbytter for en sunnere livsstil  føler jeg det som om Stina og fastlegen har rotta seg sammen.  Motvillig begynner jeg å lese. Det kan jo hende jeg kan få noen gode råd.

Kok eller posjer eggene istedenfor å steke de i smør. Nå blir vel ikke kokt, eller posjert egg det samme som speilegg, men det er ikke ofte jeg spiser verken kokt egg eller speilegg. Sikkert like greit bare å slutte å spise egg til frokost og lunsj. Det er ikke det store offeret. Tror forresten ikke at et speilegg sånn ca annenhver måned er det farligte.

Lag kaffen selv med litt sukrin gold og litt ekstra lettmelk, istedenfor å kjøpe på café med kremfløte og masse sukker, og gjerne enten sjokolade eller karamellsirup. Mitt første spørsmål er: lager man kaffe-latte med fløte på kafé? Skyldbetynget tenker jeg på at jeg kanskje har vært litt for glad i den karamellsirupen. Vel, her skal det nok bli svart kaffe heretter. Sukrin med eller uten gull sløyfer jeg lett. Svart kaffe drikker jeg svart. Går gjerne unna noen krus med det når jeg er på møter.

Bytt ut potetgullposen med grønnsaker. Mon tro om det samme gjelder med ostepop? At jeg bør bytte ut ostepopp i helgene med brokkoli og holiday-dip? Sorry, Stina men det er ikke digg.

Jeg leser meg opp på ostepop og finner ut at det inneholder mer salt enn potetgull. Salt er ikke bra for blodtrykket. Så kanskje jeg bare skal droppe ostepop. Å bytte det ut med brokkoli og holiday dip ser jeg ikke på som et alternativ.

Bytt ut bearbeidet mat med hjemmelaget mat.  Vi lager veldig mye av maten fra bunnen av, slik som blomkålsuppa i går. I dag litt mindre sunt med stekte pølser fra Gilde og potetstappe fra pose. Men vi hadde en salat bestående av rødløk, bladpersille og sumak ved siden av. Den var laget fra bunnen. Løk skal ha en positiv innvirkning på blodtrykket har jeg hørt.

Kjøp sukkerfri sjokolade eller bare dropp å kjøpe sjokolade. Sjokolade er det i grunn svært sjelden jeg fryser på for tiden. Spiste litt sjokolade i påsken. Tror ikke jeg har spist det siden.

Selleri med kremost istedenfor ost og kjeks. Klarer ikke helt å se for meg at jeg ber venner på ost, kjeks og løsing av verdensproblemer og sitter der med rødvinsglasset mens jeg snakker på utpust og innpust mens jeg ganske på en selleristilk. Ja, jeg vet at selleri har en gunstig innvirkning på blodtrykket, men tror nok ikke jeg helt vil bytte ut kjeksen. Men jeg kan servere salat i stedet for ost og kjeks. Salat med kylling og selleri er veldig godt. Gjerne mrd litt ananas i salaten og.

Bytt ut det lyse frokostbrødet med proteinrundstykker eller rugsprø.  Brødet vi spiser til vanlig er ikke så lyst. Halvgrovt vil jeg si. Kan godt ha med rugsprø på jobb. Det er godt det, gjerne med krydderost på.

Bytt ut vanlig hvit ris med quinoa. Det spises quinoa både titt og ofte her i Drømmehuset. Kanskje ikke like ofte som ris, men vi har quinoa i huset og spiser det som sagt jevnlig.

Dropp vanlig sukkerbrus. Her har du et punkt jeg kan bli enda flinkere på. Jeg har kuttet betydelig ned på Coca-Cola forbruket etter at jeg fikk diabetes. Før drakk jeg ofte en liter Coca-Cola i døgnet. Jeg og colaen hørte liksom sammen. Nå er jeg nede i ett par liter i uka. I perioder har jeg klart meg uten cola, men det har sklidd ut i det siste. Full skjerpings!

Bytt ut sjokoladen med sukkerfri sjokolademousse fra Sukrin. Jeg fryser som sagt ikke på sjokolade, og sjokolademousse har jeg aldri likt så niks, det rådet kommer jeg ikke til å følge.

Jeg tror ikke vi spiser så usunt her i Drømmehuset. Så hvis jeg kutter ut ostepop, cola og kaffe-latte som en start tror jeg jeg er på riktig vei. Nå som isen har forsvunnet vil jeg automatisk bevege meg mer, komme meg mer ut på tur. I tillegg blir det mindre tid til sofasliting nå som jeg begynner å jobbe. Jeg som en gang var kjerringa som fikset alt skal nok få orden på blodsukker og blodtrykk. Jeg vil jo ikke ende opp som en veganer.